En fersk analyse fra Menon Economics viser at norsk helseindustri hadde en samlet eksport på 28,2* milliarder kroner i 2024, med et forsiktig estimat på 29,2* milliarder i 2025. Helse-eksporten står nærmest stille med kun 4 prosent vekst i 2024, noe som er lavere enn veksten i inflasjonen. Målt i volum falt faktisk eksporten fra 2023 til 2024. Samtidig har eksportintensiteten, den andelen av omsetningen som går til eksport også gått ned.
– Dette er alarmerende. Helseindustrien vokser, men eksporten vokser ikke i samme takt. Det betyr at norsk konkurransekraft svekkes i en tid der markeder flytter seg raskt, og andre land gjør investeringer for å styrke seg. Reformen var en viktig start, men regjeringen har ikke fulgt opp verken med tiltak eller finansiering for å utløse eksportvekst. Norske selskap må få de samme rammevilkårene, samtidig som EU, sier Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI.
Da regjeringen lanserte sin eksportreform i 2022, var ambisjonen å gi norsk økonomi flere bein å stå på og å øke eksporten fra fastlandsnæringer med 50 prosent innen 2030. For helsenæringen ble målet konkretisert: 50 milliarder kroner i eksport innen 2030. Tre år inn i satsingen er målet langt unna.
Legemidler dominerer fortsatt i helseindustrien
Legemiddelindustrien står for 73* prosent av norsk helseeksport, mens medisinsk utstyr utgjør 19 prosent og digital helse bare 2 prosent. Produktiviteten og lønnsomheten følger samme mønster: De største legemiddelaktørene står for mesteparten av verdiskapingen.
– Vi ser en tydelig todeling. De etablerte selskapene lykkes internasjonalt, mens de nyere sliter med å skalere. Det betyr at vi framover må gjøre to ting samtidig. Vi må både styrke selskapene som er motoren i helseeksporten, og samtidig øke kapitaltilgangen og tilgang til infrastruktur som trengs for å skalere, sier Leif Rune Skymoen, og legger til at uten målrettede tiltak risikerer Norge at investeringene og verdiskapingen flyttes til andre land.
Tiltakene som er avgjørende for å bygge en bærekraftig eksportindustri som kan nå målet om 50 milliarder kroner i eksport innen 2030:
- På kort sikt må det etableres ordninger som bidrar til risikoavlastning for investeringer i økt produksjon, slik at bedrifter med markedsferdige produkter kan styrke konkurransekraften sin.
- På lengre sikt må det satses på en egen helsekatapult for legemiddelproduksjon, som kan styrke innovasjon, testing og produksjon av nye produkter i Norge.
– Norge har høy kompetanse og sterke miljøer innen legemidler, bioteknologi og digital helse, men vi mangler en helhetlig strategi for å få nasjonal verdiskaping i form av eksportinntekter og arbeidsplasser, sier Leif Rune Skymoen.
GE Healthcare står alene for over halvparten av eksporten fra norsk helseindustri, og er en del av et stort globalt konsern med produksjon flere steder i verden. Leder av selskapet, Cathrine Thomassen, opplever at det er stor oppmerksomhet globalt å hva som skjer i Norge nå, om det lykkes å lande en tollavtale.
– Eksportsatsingen har gitt oss mulighet til å fremme hvilke virkemiddel vi som en etablert bedrift trenger, men vi trenger hjelp til å styrke konkurransekraften. Vi står i en intern konkurransesituasjon med våre søsterselskap i Irland og Kina om investeringer til produksjon. Jeg er positiv til eksportsatsingen, men nå er jeg utålmodig. Den må følges opp. Ingen av de virkemidlene som ligger på bordet nå som treffer oss som stort selskap. Når vi lykkes med å utvikle innovasjoner her i Norge, må vi sikre at produksjonen også blir her, sier Cathrine Thomassen.
- * Tallene er endret etter at Menon Economics oppdaterte alle sine tall 13.11.25. pga en feil.