Norge vil ta miljølederskap

Publisert 31. mai 2017

– Norge og Norden har en unik mulighet til å innta internasjonal lederrolle i bekjempelsen av et alvorlig miljø- og samfunnsproblem; legemidler på ville veier i miljøet.

Det sa administrerende direktør i LMI, Karita Bekkemellem, under sitt innlegg da miljøfaggruppa i Helse Vest nylig arrangerte seminaret «Legemiddel og miljø – et dilemma i vår tid». Målet med seminaret var å skape en felles plattform for deling av informasjon om noen utvalgte miljøutfordringer i og for spesialisthelsetjenesten. Representanter fra LMI, Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Statens legemiddelverk, Sykehusinnkjøp HF og Legemiddelkomiteen i Helse Bergen var invitert til å snakke om temaet, sett fra sitt ståsted.

Utslipp fra folk flest

All menneskelig aktivitet påvirker miljøet. Legemidler spres i miljøet på ulike måter, men den vanligste måten er ved at de skilles ut i urin og/eller avføring og havner i avløpsvannet, fortalte professor og seniorforsker ved NIVA, Merete Grung.

– Legemidler gir bedre livskvalitet for mange, men de kan også gi bivirkninger både for mennesker og miljø. 90 % av legemidlene vi spiser havner i avløpsvannet. Bruken av legemidler har økt, og dermed er dette en «ny» forurensningskilde. Hver nordmann bruker ca. 200 liter vann i døgnet, og legemidlene du spiser blir fortynnet i dette. Deretter ender det opp i havet og i innsjøer – også i drikkevannskilder, fortalte Merete Grung fra NIVA.

Hun anbefaler økte miljøhensyn i legemiddellovgivningen, mindre kassering av legemidler og at gamle legemidler leveres tilbake til apotek. Dette er helt tråd med LMIs ønsker, og også i tråd med kampanjen Rydd skapet, som LMI deltar i sammen med Legemiddelverket, Norsk Vann og Apotekforeningen.

Utslipp fra industrien

Også selve produksjonen av legemidler kan påvirke miljøet. Store deler av dagens API-produksjon foregår i India og Kina og det er godt dokumentert at noe av denne produksjonen foregår under kritikkverdige forhold med stor skadevirkning på enkelte lokalsamfunn – åpenbart for å spare penger. Dette ønsker både industri og myndigheter å ta tak i. LMI mener at miljøkrav gjennom hele produksjons- og leverandørkjeden bør bli en del av kriteriene for etisk handel.

Legemidler i omløp – regulering og tilbud

Steinar Madsen, Medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, fortalte at alle nye legemidler som godkjennes i EU nå skal gjennom en miljøvurdering.
– Det er ingenting i verden som er så regulert som godkjenning av legemidler. Det finnes en retningslinje for absolutt alt. Men når man vil redusere kostnader hele veien kommer man til slutt til et punkt hvor det begynner å bli problematisk. Selve produksjonsstedet er ofte ukjent. Vi mener dette regelverket bør endres, slik at man skal kunne følge produksjonskjeden fra a til å, sa Madsen.
Dette er helt i tråd med det LMI har foreslått i flere år, og spilt inn i dialog med blant andre LIS/Hinas/Sykehusinnkjøp HF.
– Når prisen av livsviktige legemidler presses til samme prisnivå som halspastiller bør man sjekke at verdikjeden er fornuftig og akseptabel.  Norge har en forutsetning for å lede an i dette arbeidet. Gjerne i samarbeid med f.eks. Sverige, som har kommet langt. Det kan ikke aksepteres at varer vi selger for å redde pasienter i Norge skal ødelegge livet til millioner av mennesker et annet sted i verden. Det bør arbeides for mer åpenhet rundt hvor og hvordan substansene er produsert. En konsekvens av mer åpenhet er at vi kan unngå å handle legemidler med firmaer som ikke tar hensyn til miljø, sa Karita Bekkemellem.

Norden går foran

Sykehusinnkjøp HF skal utvikle nasjonale systemer for vurdering og oppfølging av krav til etikk og miljø i anskaffelse av legemidler som sikrer at kravene blir ivaretatt i hele verdikjeden. Det fortalte direktør ved Sykehusinnkjøp, divisjon legemidler, Bente Hayes.

– Miljø er en av våre primære hovedsaker nå. Vi vil ha legemidler til lavest mulig pris, og da er spørsmålet: til hvilken pris? 40 % av all antibiotikaproduksjon foregår i India. Det er kanskje 3-4 fabrikker som produserer alt råstoff til antibiotika. Da FDA gjorde 160 inspeksjoner i 2013 avdekket man 50% avvik og advarsler. Nå har industrien tatt rev i seilene og i Davos i fjor undertegnet de største firmaene et dekret hvor man har fokus blant annet miljø i produksjonen, sa Hayes.

I Sverige er mye bra på gang, men en utfordring er at miljøkravene ikke følges opp. Det gir lite inspirasjon til de flinkeste i klassen når de dårligste i klassen ikke møter noen negative konsekvenser.
Ambisjonen er å gå et steg videre fra den svenske modellen.

Miljøkrav som felles mål

Ambra Fani– Vi er opptatt av å få til dette med dere som sitter her. Vi må ha ressurser til å følge opp kravene på en god måte, og sikre likebehandling og transparens. De flinkeste i klassen ønsker å belønnes. Det må vi sørge for. Vi jobber sammen med de nordiske  myndighetene om dette. Vi har også fått kontakt med NHS i England som er interessert og lyttende til hva vi gjør. Vi har leverandørene med oss, vi har LMI, Nigel og paralellimportørene. Så nå kan dette snart bli noe konkret, sa Hayes.

Ambra Fani koordinerer LMIs miljøgruppe som har vært i mange møter med LIS om dette.

– LMI opplever en positiv og kontruktiv dialog med Sykehusinnkjøp HF LIS og vi har hatt et godt samarbeid. Den 16. mai ble vi også invitert til nordisk møte om miljøkrav ved anskaffelser av legemidler. På møtet deltok de andre nordiske innkjøpsorganisasjonene, bransjeforeningene – inkludert LMI, legemiddelmyndigheter samt selskapet SICPA, som jobber med sporbarhet og sikkerhetsmerking. Det er nødvendig med et godt og tett samarbeid mellom alle stakeholderne for å sikre at kravene som stilles er relevante, nyttige og gjennomførbare, sier Fani.