Miljøkrav: Det finnes ingen plan(et) B

Publisert 14. mai 2018

– Jeg må være ærlig: dette var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Så dere må gi oss litt tid, for veien blir til mens vi går. Og vi har det samme målet: å lykkes med miljøkrav i anbudene, sier Laila Pagh-Skov i Sykehusinnkjøp.

Onsdag holdt hun innlegg på et åpent møte om miljø i anbudsutlysninger, i regi av LMI. Tilhørerne var fra hele legemiddelindustrien, både medlemmer og ikke-medlemmer. Bengt Mattson fra LIF Sverige/Pfizer var invitert for å snakke om erfaringer fra Sverige, et land som har jobbet med dette i mange år, og Morten Tangnes fra LMIs miljøgruppe/Pfizer snakket om LMIs arbeid de siste årene for å få miljø som tildelingskriterium i offentlige anskaffelser.

Forsinket fremdrift

Status da møteagendaen ble skrevet var at Sykehusinnkjøp/LIS endelig skulle innføre miljø som tildelingskriterium i legemiddelanbud fra og med høsten 2018 med opptil 30% vekting, slik at de som kan dokumentere godt miljøarbeid i sin produksjon blir belønnet. Men i løpet av møtet ble det klart at det har kommet noen skjær i sjøen som gjør at Sykehusinnkjøp vil gå saktere frem enn først ventet og fra høsten av kun utlyse anbud med miljø som kvalifikasjonskrav. Dette for å høste erfaring som kan brukes for å utforme tildelingskriterium så fort som mulig.

– Etter råd fra juristene våre har vi valgt å heller bruke litt lengre tid, så vi håper på forståelse for at vi ikke rekker dette til anbudene i høst. Dette er et krevende nybrottsarbeid, og vi skal gjøre det sammen med dere, sa Pagh-Skov.

På spørsmål fra salen om det ville ta ett år eller fem år å få på plass miljø som tildelingskriterium, og ikke bare kvalifikasjonskrav, var svaret fra Pagh-Skov at det er nærmere ett år enn fem.

Sykehusinnkjøp samarbeider med LMIs miljøgruppe, med leverandørene, Legemiddelverket og med svenske myndigheter og den svenske legemiddelindustriforeningen (LIF), som har jobbet med dette siden 2003, slik at de kan utarbeide mest mulig hensiktsmessige miljøkrav og rigge seg på en best mulig måte. Sykehusinnkjøp har utarbeidet et forslag til svarskjema med 11 spørsmål som leverandørene må svare på som en del av anbudet. Punktene 1-7 er «enkle» ja/nei-spørsmål, som “Does the company have an environmental risk management strategy in place to minimize environmental impact of manufacturing discharges of APIs?”, mens på punktene 8-11 skal man svare med egne ord på oppgaver som «Please describe your environmental procedures/routines that form the basis for the environmental risk management strategy

Starter med produksjon

– Vi legger ikke opp til at man skal sende inn detaljert informasjon. Når dere leverer tilbud skal dere legge ved dette skjemaet, og når vi eventuelt har inngått en anbudsavtale legger vi opp til en kontraktsoppfølging der vi tar med oss svarskjemaet til dere og ber om å få se beviset på at det dere har fylt ut stemmer. Er det avvik, må vi dra på en «audit». Dette er nytt for meg, så jeg håper dere i denne prosessen kan lære meg hva som finnes ute hos dere og hva slags informasjon som er mulig å oppdrive – slik at dette blir rettferdig, sa Pagh-Skov.

Målet er at selskapene på sikt skal gi miljødokumentasjon på hele verdikjeden; fra API-produksjon, forskning- og utvikling, til pakking, emballasje, transport og avfall. Pagh-Skov understreket at dette er helt i startfasen, og at Sykehusinnkjøp i første omgang vil se kun på produksjonsdelen..

Leder i LMIs miljøgruppe, Morten Tanges fra Pfizer, presiserte at fabrikkene i EU/EØS er underlagt svært strenge regler og produserer på en bærekraftig måte. Og i motsetning til kommunale renseanlegg har disse fabrikkene renseanlegg som er designet for å rense ut legemidler. Utfordringen er fabrikkene utenfor EU/EØS, hvor mange selskaper kjøper sine virkestoff fra.

– Løsningen vil være å få nasjonale krav her i Norge – det kan man gjøre raskt, og det vil få umiddelbar effekt, sa Tangnes.

Norge har kommet lengst

Han presiserte at Norge, ved Sykehusinnkjøp, har en unik mulighet til å innta en internasjonal lederrolle i bekjempelsen av et alvorlig miljø- og samfunnsproblem, og at ingen har kommet lengre på feltet enn oss.

Bengt Mattson fra LIF Sverige/Pfizer har jobbet utrettelig med miljøarbeid på legemiddelfeltet siden 1994, og har fortsatt til gode å se en løsning som fungerer. Han setter sin lit til Laila Pagh-Skov og Sykehusinnkjøp.

– Kan Norge bli et lysende eksempel på hvordan dette kan gjøres? Dersom dine jurister kan løse denne knuten blir vi alle veldig takknemlige. Verden har lenge sett til Sverige når det kommer til legemidler og miljø, og det har gitt meg muligheten til å snakke om temaet rundt omkring i mange land. Men det har blitt tyngre og tyngre med årene, for jeg må fortsatt fortelle dem at i Sverige er det fortsatt laveste pris som vinner! Det er ikke til å tro, sa Mattson oppgitt.

– Finn din kompis på hovedkontoret

Han understreket at det gjøres mye bra miljøarbeid i de fleste legemiddelselskapene, men at en av utfordringene er å få tak i god dokumentasjon. Produkter som ble produsert før 2006 har trolig lite miljødokumentasjon, siden det var dette året de EMA første gang utga retningslinjer for hvordan man skal gjøre en miljørisikobedømming (Environmental Risk Assessment of Medicinal Products for Human Use).

– Men det betyr ikke at selskapet ikke har gjort noen risikobedømming og – strategi. Så finn ut hvem på deres hovedkontorer som har ansvaret for dette, og bli kjent med vedkommende. Bli også kjent med din kollega ved ditt firmas kontor i Sverige, for hvis selskapet ditt har levert inn anbud her så finnes dokumentasjonen du trenger, sa Mattson.

Han pekte også på en annen utfordring; at industrien er så redde for å oppgi hvor de produserer sine API. Det er forståelig, mener han, siden det dreier seg om hovedingredienser i produkter som er forretningshemmeligheter. Og narkotikasubstanser bør man uansett være forsiktig med å fortelle hvor produseres, mener Mattson. At det kun skal behandles konfidensielt hos myndighetene er et argument hovedkontorene bør høre på, samtidig som krav om åpenhet i de nordiske landene har gjort at konfidensielle dokumenter er blitt utlevert til media. Det gjør det vanskeligere for selskapenes hovedkontorer å stole på at dette stemmer. Det kan løses ved at ingen informasjon sendes eller oppbevares, men at selskapet møter innkjøper ansikt til ansikt og viser frem dokumentasjonen.

Belønn de flinkeste i klassen

Det viktigste for å lykkes, mener Mattson, er å belønne «the good guys» – selskapene som gjør ting på riktig måte, og som kan dokumentere det. Innkjøperen må si at de vil ha grønne produkter, og at gjerne betaler litt mer for det.

– Slik vi gjerne betaler litt mer for fair trade kaffe og bananer. Det trenger ikke å være dyrere å ha en grønn produksjon, men å dokumentere at den er grønn krever store ressurser. Det er det som er en kostnad for oss. Hvis vi bruker masse tid på dokumentasjon myndighetene etterspør for så å bli forbigått i anbudsprosessen av et selskap som ikke har slik dokumentasjon, men lavere pris, da gir man jo opp, sa Mattson.

Det fikk Laila Pagh-Skov i Sykehusinnkjøp til å notere på blokka si.

– Når jeg hører på deg nå, Bengt, skal jeg jammen legge til et ekstra spørsmål på svarskjemaet som går på hvor mye tid dere bruker på å hente inn dokumentasjon. Det er slike ting jeg ønsker å lære, og som vi må finne ut av før vi kjører skikkelig i gang. Men vi skal få det til. Det finnes jo ingen plan(et) B. Det er alvoret i dette.

Farfar ga ikke opp

Bengt Mattson får ofte spørsmålet hvordan han holder ut etter å ha jobbet med miljø i 25 år og fremdeles ikke kan få gleden av å se at det trumfer lavest mulig pris på legemidler.

– Jeg har en sønn på 24 år og jeg håper at jeg en dag skal bli farfar. Da skal jeg sitte i en lenestol med barnebarnet på kneet, og når han eller hun spør: «Farfar, dere visste jo om dette med global oppvarming og miljøfarlige utslipp og antibiotikaresistens og sånn. Hvorfor gjorde dere ingenting?». Da vil jeg kunne svare mitt barnebarn: «Jeg gjorde alt jeg kunne».

Presentasjonene fra møtet:

Miljøkriterier og krav i anbud – Laila Pagh-Skov

Miljøarbeidet i LMI – Morten L. Tangnes

Environmental criteria in public procurement of pharmaceuticals – Bengt Mattson

Svarskjema miljø – miljøkriterier engelsk