Industrien bør få gi legemiddelinformasjon

Publisert 1. desember 2016

Nesten alle EU-land – unntatt Norge, Estland og Romania – tillater industrien å gi pasientrettet legemiddelinformasjon via legen. Bryter resten av Europa regelverket?

Det undret Arbeiderpartiets Freddy DeRuiter og flere andre seg over på Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFO) legemiddelpolitiske konferanse tirsdag. Temaet for konferansen var hvordan man kan gi pasienter bedre legemiddelinformasjon, og de fleste var enige i at industrien må få bidra.

Bruker medisinene feil
Hvert år dør rundt 1000 pasienter av feil legemiddelbruk, og med stadig flere avanserte legemidler vil behovet for riktig informasjon bare øke. Mange bruker medisinene sine feil, eller de lar være å ta dem blant annet i frykt for bivirkninger. Hele 50% av pasienter som bruker inhalatorer bruker dem feil, ifølge Apotekforeningen.

– Informasjon rettet mot pasienter må være lett tilgjengelig og forståelig, for mangel på informasjon har uheldige konsekvenser. Det er behov for å samordne informasjonskanalene vi har, og ikke minst utvikle nye, innledet Lilly Ann Elvestad i FFO.

Mangelfull informasjon
Informasjonen pasientene får i dag er fra ulike kilder, og gis på ulike måter. På konferansen var alle enige om at legene dessverre ikke alltid gir god nok legemiddelinformasjon, og at det er forbedringspotensial også i apotekene. Pakningsvedlegget er den eneste sikre informasjonen pasienten får, men denne er i liten grad brukervennlig.

Industrien ønsker en mulighet til å utvikle informasjon i samarbeid med myndighetene som legen kan gi pasienten når han eller hun har fått forskrevet et legemiddel. I Legemiddelmeldingen var Stortingets helse- og omsorgskomite positive til ITP (Informasjon Til Pasient), mens Legemiddelverket og embetsverket mener at slik informasjon fortsatt er å regne som reklame.

– Dette er reklame
Jan Berg, avdelingsdirektør ved Legemiddelseksjonen i Helse- og omsorgsdepartementet, bekreftet dette synet på konferansen.

– Alle er enige om at industrien bør og skal ha en rolle, men det er en vanskelig balansegang mellom hva som er legemiddelinformasjon og hva som er reklame. Dette er strengt regulert i EU-regelverket. Industrien mener sikkert at vi ikke har gått langt nok, men vår vurdering er at dette er så langt vi kan gå i forhold til regelverket, sa Berg.

– Norsk tolkning for streng
LMIs Erling Ulltveit påpekte at bare Estland og Romania tolker EU-regelverket likt som Norge, mens Sverige, Danmark, England, Nederland med flere har valgt å tillate informasjon fra industrien. Berg på sin side mener dette viser at praksisen i de andre landene er tvilsom.

PANELDEBATT. Fra venstre Erling Ulltveit (LMI), Freddy DeRuiter (Ap), Sveinung Stensland (H) og Arnfinn Aarnes (FFO)

PANELDEBATT. Fra venstre Erling Ulltveit (LMI), Freddy DeRuiter (Ap), Sveinung Stensland (H) og Arnfinn Aarnes (FFO)

I paneldebatten var det ikke bare Ulltveit som var uenig med embetsverkets tolkning. Det var Arbeiderpartiets Freddy deRuiter og Høyres Sveinung Stensland også.

– Her er Norge for konservative. Det rammer pasientene, og det må vi rydde opp i. Det er jo litt rart hvis nesten alle EU-land, unntatt Norge, bryter lovverket på dette området. Det lyder ikke veldig troverdig, sa deRuiter.

– Ja, jeg mener vår praksis er for streng og er ikke enig med Jan Berg i konklusjonene. Vi må tolke regelverket på samme måte som resten av EU. Tror vi virkelig at en pasient bruker mer av et legemiddel fordi han lærer å bruke det riktig?, spurte Stensland.

– Dette er ikke reklame
Erling Ulltveit fikk flere kritiske spørsmål fra salen, men kunne berolige med at industrien ikke har noen baktanker med dette annet enn riktig legemiddelbruk.

– Vi ønsker altså ikke å selge mer legemidler, vi ønsker at legemidlene vi har laget skal brukes riktig. Det er i alles interesse. Undersøkelser har vist at legene bruker i gjennomsnitt 45 sekunder per konsultasjon på å gi legemiddelinformasjon. Det er lite. Og selv om pasienten har fått god informasjon fra legen, er det ikke sikkert han husker det. Hvis man i tillegg nettopp har fått en alvorlig diagnose er det mye som skal fordøyes. Det industrien har fått lov til i andre land er å lage f.eks. brosjyrer og apper som forteller noe om den aktuelle sykdommen, og hvordan legemiddelet skal tas, når det bør tas, bivirkninger som kan oppstå osv. Alt dette er utformet i overensstemmelse med preparatomtalen. Når dette i tillegg gis av legen etter at hun har bestemt hvilket legemiddel pasienten har behov for, så kan det ikke anses som reklame, mener Ulltveit.

LMI utarbeidet et forslag
Han mener vi ikke trenger å se lengre enn til Danmark. Der har de utarbeidet en veileder som kan fungere som en utmerket mal. Og nettopp det har LMI brukt den som.

– I LMI har vi nedsatt en gruppe som laget et konkret forslag til veileder for ITP-materiell i Norge, og vi ønsker en dialog med myndighetene om denne. Vi ønsker en ansvarlig innføring av slik pasientinformasjon i Norge, og vi har derfor valgt å stille enda strengere krav til innholdet enn det andre gjør. Dette håper og tror vi at embetsverket vil gå i dialog med oss om.