Vaksiner

Vaksiner bedrer folkehelsen internasjonalt og i Norge ved å forebygge infeksjoner.

Ikon til

Vaksiner bedrer folkehelsen internasjonalt og i Norge ved å forebygge infeksjoner. Vaksinasjon er blant de mest effektive helseintervensjoner som finnes og det utvikles stadig nye produkter som kan være med på å forbedre befolkningens helse.

LMI arbeider for økt forståelse for nytteverdien av vaksiner og vaksinering, samt styrke legemiddelindustriens rolle, gjennom politisk forståelse og gode rammebetingelser. I tillegg jobber vi for å forbedre rammebetingelsene, slik som gode og forutsigbare finansieringsordninger, for vaksiner i Norge.

Hør LMIs Legemiddelpodden her om korona, vaksinasjon og antibiotikaresistens.

Hvordan fungerer vaksiner?

Vaksinering er bruk av vaksine som stimulerer immunsystemet slik at den som blir vaksinert, blir beskyttet mot den aktuelle sykdommen. Beskyttelse kan oppnås med mikroorganismer som er beslektet med den som gir sykdom. Likheten mellom smittestoffene må være så stor at den immuniteten som oppstår, rammer den sykdomsfremkallende mikroorganismen i fullt monn.

Vaksinene man bruker i dag, kan inndeles i tre hovedgrupper:

  • levende, svekkede bakterier eller virus
  • ikke-levende (inaktiverte) bakterier eller virus
  • deler av mikroorganismer: protein, toksoid, polysakkarid, polysakkaridkonjugat, DNA

Kilde: Store Medisinske Leksikon

Les mer: Tall og fakta om vaksinene mot covid-19

Sykdommer kan forebygges ved vaksinasjon

Eksempler på sykdommer som kan forebygges ved vaksinasjon er influensa, kolera, difteri, meslinger, hepatitt, polio, humant papillomavirus, Hib-infeksjon, kusma, kikhoste, pneumokokkinfeksjon, rotavirus, røde hunder, helvetesild, vannkopper, stivkrampe, tuberkulose, tyfoidfeber, seksuelt overførbare sykdommer, rotavirus og gulfeber, malaria og ebola.

Vaksiner er noe av løsningen på trusselen antibiotikaresistens

Antibotikaresistens er en stor trussel mot folkehelsen. Vaksinering av både mennesker og dyr er en svært effektiv måte å forebygge infeksjoner som ellers vil trenge antibiotikabehandling. Bedre bruk av eksisterende vaksiner og utvikling av nye er derfor viktig i kampen mot antibiotikaresistens, skriver Verdens helseorganisasjon. De estimerer for eksempel en reduksjon i bruken av antibiotika på 11 millioner doser om alle verdens barn vaksineres mot pneumokokkinfeksjon (som gir lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og mellomørebetennelse). Virusinfeksjoner kan ikke behandlers med antibiotika. Vaksinasjon mot virusinfeksjoner, som influensa, er allikevel viktig i kampen mot antibiotikaresistens. Mange behandles unødvendig med antibiotika ved symptomer som feber fordi man antar at det dreier seg om en bakteriell infeksjon, når det i realiteten er et virus som er årsaken. I fiskerinæringen i Norge har man så å si eliminert bruken av antibiotika ved å vaksinere fisken.

Les mer: Koronavaksinene

Les mer: Vaksiner redder millioner

Ingen snarveier

Visste du at hele 70 prosent av produksjonstiden for vaksiner går med til kvalitetskontroll? Man tar ingen snarveier når det gjelder å dokumentere sikkerhet og effekt i utviklingen av vaksiner. Lær om hele utviklingsløpet, og hvorfor prosessen med en koronavaksine kan gå raskere enn normalt her:

Mulighetene fremover

Legemiddelindustrien fortsetter vaksineutviklingen med uforminsket styrke, for her kan ingen hvile på laurbærene. Gamle vaksiner kan bli bedre, og helt nye vaksiner kan gi helt nye muligheter.

Blant LMIs medlemmer er det flere som forsker og utvikler vaksiner, blant andre Pfizer, GSK, MSD, Sanofi Pasteur og AstraZeneca.

Nyttige lenker:

Folkehelseinstituttet

Helsenorge

Vaccines Europe

WHO – Vaccines and immunization