Voksenvaksinasjonsprogram

Norge har et velfungerende barnevaksinasjonsprogram med høy oppslutning, som i dag sparer samfunnet for en stor sykdomsbyrde og behandlingskostnader. Et tilsvarende vaksinasjonsprogram for voksne er noe de fleste er enige om at trengs.

Publisert 14. juli 2022

Men voksenvaksinasjonsprogram for voksne lar likevel vente på seg.

Mange voksne vet ikke hvilke vaksiner som er anbefalt for dem, eller hvilke vaksiner som er tilgjengelige. Dette gjør at samfunnet går glipp av de samlede helsegevinstene en større vaksinasjonsdekning kan gi. Vi har mye kunnskap om viktigheten av vaksinasjon gjennom hele livsløpet – men det er likevel ingen systematisk tilnærming til vaksinasjon av voksne.

Legemiddelmeldingen i 2015 varslet regjeringen at den ville utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet.

Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i oppdrag å utrede dette, og i sin konklusjon foreslo FHI å etablere et voksenvaksinasjonsprogram. I 2021 ba Stortinget endelig regjeringen om å utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres,  men dette arbeidet har blitt forsinket som følge av pandemien.

Under et møte LMI arrangerte i 2021, var representanter for FHI, Apotekforeningen, Norsk forening for allmennmedisin, FIRM Forum for forebyggende infeksjonsmedisin og reisemedisin, SV og Arbeiderpartiet overbevist om at et vaksinasjonsprogram ville være innført innen 1. januar 2022. Finansieringen måtte i så fall komme i statsbudsjettet for 2022. Men der var det ingenting.

Heller ikke i statsbudsjettet 2023 var det satt av midler.

Under Arendalsuka 2023 sa FHIs Are Stuwitz Berg følgende:

– Vi vet at departementet jobber med saken, så inkludert nødvendige finansieringsprosesser vil jeg være såpass offensiv at jeg anslår at et voksenvaksinasjonsprogram er på plass i 2025.

Jø før, jo bedre

Jo før et slik program innføres, jo bedre. Andelen eldre vil øke betydelig i årene som kommer, og dette vil utfordre helsevesenet og bærekraften i samfunnet. Gjennom pandemien har vi erfart at voksne og eldre er spesielt sårbare for infeksjonssykdommer og trenger beskyttelse. Ikke bare mot alvorlig covid-19-sykdom, men også mot andre infeksjonssykdommer som influensa, kikhoste, pneumokokksykdom og helvetesild.

Influensa, helvetesild, RS-virus og pneumokokksykdom koster samfunnet 1,1 milliarder kroner i helsetjenestekostnader bare i 2023, viser en rapport Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra LMI og Apotekforeningen.  

De har beregnet at dersom det vaksineres mot disse sykdommene slik at kostnadene forbundet med dem reduseres med 25 % innen 2030, vil reduksjonen i produksjonstap anslås til 3,9 milliarder kroner og reduksjonen i helsetap vil være på 6 403 kvalitetsjusterte leveår.

Kun 3 % av helseutgiftene brukes i dag på forebyggende tiltak, og vaksiner utgjør kun ca 0,06 % av offentlige helseutgifter. Dette er i all hovedsak vaksiner til barn. Dette er vesentlig mindre enn andre land, og det er stor forskjell på offentlig finansiering av vaksiner til barn og vaksiner til voksne. Med unntak av covid, må vaksiner til voksne dekkes av den enkelte.

Les hele rapporten her

Les onepager om rapporten her

Les også: Å vaksinere befolkningen er like smart som å strø fortauene om vinteren

Siden vaksiner forebygger sykdom, vil det redusere presset på helsetjenesten, og dermed frigjøre ressurser til andre viktige helseprioriteringer. I tillegg vil vaksinasjon holde flere i arbeid, samt forebygge infeksjoner som ellers ville trenge antibiotikabehandling – viktig i kampen mot vår tids stille pandemi, antibiotikaresistens.

LMI mener regjeringen bør følge opp Folkehelseinstituttet (FHI) sin anbefaling fra 2018 og implementere et vaksinasjonsprogram for voksne så snart som mulig. Dette kan skje gradvis, og bør inkludere klare anbefalinger for vaksinasjon, informasjonssystemer som når allmenheten (inkludert SMS-påminnelse om vaksinasjon), insentiver for informasjon og administrasjon av vaksiner, samt god tilgjengelighet av vaksinasjon (ta i bruk alle aktører, inkludert apotek). I tillegg bør det legges til rette for god informasjon om vaksinasjonsanbefalinger for vaksiner som ikke er en del av programmet. Et vaksinasjonsprogram for voksne vil bidra til å utjevne forskjeller innen helse ved at flere følger vaksineanbefalingene uavhengig av den enkeltes kunnskap, sosioøkonomiske status eller hvor i landet man bor. Gjennom et vaksinasjonsprogram for voksne står kommunene ansvarlig for å tilby god og likeverdig tilgang til vaksinasjon til hele befolkningen, og kommunene vil få mer forutsigbare rammer for sitt forebyggende arbeid. Et vaksinasjonsprogram for voksne vil forebygge mangelsituasjoner ved å gi forutsigbarhet i leveranser og dermed sikre jevn tilførsel av vaksiner til Norge. Vaksinasjon er god helseberedskap – en vaksinert befolkning gjør samfunnet mer robust i møte med nye helseutfordringer.

Hva mener nordmenn om vaksiner til voksne?

9 av 10 nordmenn mener vaksiner er et viktig tiltak for å forebygge sykdom i Norge, men bare halvparten av oss føler vi har nok kunnskap om tilgjengelige vaksiner for voksne.

Blant annet har bare 9 % hørt om at det finnes en vaksine mot helvetesild.

Det viser en befolkningsundersøkelse Kantar Public har gjort for LMI. 1035 personer i alderen 18-85 år er inkludert.

Undersøkelsen viser at nordmenn har stor tillit til vaksiner anbefalt av myndighetene, og 6 av 10 mener det bør innføres et vaksinasjonsprogram for voksne, tilsvarende det man har for barn.

For flere detaljer om vaksinasjonsprogram for voksne, les posisjonsnotatet til LMIs vaksinegruppe:

Vaksinasjon av voksne

VAKSINE MOT: ANBEFALING (FHI) FREKVENS KOMMENTAR 
Influensa



Personer over 65 år og risikogrupper  


Hvert år 



Inkludert i influensa-vaksinasjonsprogrammet. Se også Influensavaksine til risikogrupper – FHI 
Covid-19 


Personer over 65 år og risikogrupper 

 
Vurderes fortløpende 


Inkludert i korona-vaksinasjonsprogrammet. Se også Koronavaksine – FHI 
Pneumokokksykdom

 
Pneumokokksykdom 
Personer over 65 år og risikogrupper  
Hvert 6. år  

Se egne anbefalinger for risikogrupper 
Kikhoste, difteri, stivkrampe, polio 





Alle voksne  






Hvert 10. år  






Behovet for å opprettholde immuniteten gjennom boosterdoser hvert tiende år er minst like viktig hos eldre som i andre aldersgrupper. Kikhoste kan være en alvorlig sykdom hos eldre.1️⃣ 
VAKSINE MOT: OMTALE (FHI) FREKVENS KOMMENTAR 
Helvetesild  
(herpes zoster) 



















Vaksine mot herpes zoster kan være aktuelt. Herpes zoster forekommer i økende grad ved høyere alder. Indikasjon fra 50 år. 

Aktuell til personer over 18 år med økt risiko for helvetesild*   












To doser, 2-6 mnd. mellomrom.*  

Det finnes foreløpig ingen data om behov for revaksinasjon.* 
















Økt risiko for helvetesild ser man hos personer med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk nyresykdom, RA og lungesykdom.2️⃣   
 
*Gjelder inaktivert rekombinantvaksine. Det er foreløpig vist beskyttelse i minst 10 år etter vaksinasjon. FHI vurderer at vaksinen er særlig aktuell til personer som har hematologisk kreft eller malign solid svulst, har gjennomgått, eller skal gjennomgå, stamcelletransplantasjon eller organtransplantasjon, er HIV-positiv.3️⃣ 
RS-virus 














RSV-vaksinen kan vurderes til voksne i alderen 60 år og eldre med underliggende sykdom.4️⃣ 











Behovet for revaksinasjon er ikke fastslått.
 












Hos voksne kan økende alder sammen med underliggende sykdom øke faren for alvorlig infeksjon med luftveisvirus.4️⃣ Økt risiko for alvorlig sykdom ses hos pasienter med kroniske sykdommer.5️⃣ Vaksinasjon anbefalt i internasjonale retningslinjer for kols (evidensgrad A) 6️⃣ og astma 7️⃣



Referanser: 1️⃣ Vaksinasjon av personer 65 år og eldre – FHI 2️⃣ Marra F et al. Open Forum Infect Dis 2020; 7(1):ofaa005. 3️⃣ Varicella- og herpes zoster-vaksine – FHI 4️⃣ RSV-vaksine – FHI  5️⃣ Branche AR, et al. Clin Infect Dis 2022. 23;74(6):1004 1011. 6️⃣ https://goldcopd.org/2024-gold-report/ 7️⃣ GINA-2024-Strategy-Report-24_05_22_WMS.pdf (ginasthma.org)