Mange voksne vet ikke hvilke vaksiner som er anbefalt for dem, eller hvilke vaksiner som er tilgjengelige. Dette gjør at samfunnet går glipp av de samlede helsegevinstene en større vaksinasjonsdekning kan gi. Vi har mye kunnskap om viktigheten av vaksinasjon gjennom hele livsløpet.
I Legemiddelmeldingen i 2015 varslet regjeringen at den ville utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i oppdrag å utrede dette, og i sin konklusjon foreslo FHI å etablere et voksenvaksinasjonsprogram. I 2021 ba Stortinget endelig regjeringen om å utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, men dette arbeidet ble forsinket som følge av pandemien. Verken i 2022- eller 2023-statsbudsjettet var det satt av midler til et slik program.
Men i 2024 skjedde det endelig noe. Da ble det klart at regjeringen etablerer et voksenvaksinasjonsprogram som inneholder vaksiner mot influensa, korona og pneumokokksykdom til alle som er 65 år og eldre, samt risikogrupper. De to sistnevnte vaksinene har en egenandel på inntil 25 % av den samlede kostnaden, mens influensavaksinen fortsatt må betales av den enkelte.
– Nå gjenstår det å få inkludert og finansiert alle aktuelle vaksiner i programmet for å sikre en friskest mulig befolkning og redusere belastningen på helsetjenesten, sier administrerende direktør i LMI, Leif Rune Skymoen.
Jø før, jo bedre
Et solid voksenvaksinasjonsprogram bør innføres fo før jo bedre. Andelen eldre vil øke betydelig i årene som kommer, og dette vil utfordre helsevesenet og bærekraften i samfunnet. Gjennom pandemien har vi erfart at voksne og eldre er spesielt sårbare for infeksjonssykdommer og trenger beskyttelse. Ikke bare mot alvorlig covid-19-sykdom, men også mot andre infeksjonssykdommer som influensa, kikhoste, pneumokokksykdom og helvetesild.
Influensa, helvetesild, RS-virus og pneumokokksykdom koster samfunnet 1,1 milliarder kroner i helsetjenestekostnader bare i 2023, viser en rapport Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra LMI og Apotekforeningen.
De har beregnet at dersom det vaksineres mot disse sykdommene slik at kostnadene forbundet med dem reduseres med 25 % innen 2030, vil reduksjonen i produksjonstap anslås til 3,9 milliarder kroner og reduksjonen i helsetap vil være på 6 403 kvalitetsjusterte leveår.
Kun 3 % av helseutgiftene brukes i dag på forebyggende tiltak, og vaksiner utgjør kun ca 0,06 % av offentlige helseutgifter. Dette er i all hovedsak vaksiner til barn. Dette er vesentlig mindre enn andre land, og det er stor forskjell på offentlig finansiering av vaksiner til barn og vaksiner til voksne. Med unntak av covid, må vaksiner til voksne dekkes av den enkelte.
Les også: Å vaksinere befolkningen er like smart som å strø fortauene om vinteren
Siden vaksiner forebygger sykdom, vil det redusere presset på helsetjenesten, og dermed frigjøre ressurser til andre viktige helseprioriteringer. I tillegg vil vaksinasjon holde flere i arbeid, samt forebygge infeksjoner som ellers ville trenge antibiotikabehandling – viktig i kampen mot vår tids stille pandemi, antibiotikaresistens.
LMI mener det bør innføres et voksenvaksinasjonsprogram i tråd med Folkehelseinstituttet (FHI) sin anbefaling fra 2018. Dette kan skje gradvis, og bør inkludere klare anbefalinger for vaksinasjon, informasjonssystemer som når allmenheten (inkludert SMS-påminnelse om vaksinasjon), insentiver for informasjon og administrasjon av vaksiner, samt god tilgjengelighet av vaksinasjon (ta i bruk alle aktører, inkludert apotek). I tillegg bør det legges til rette for god informasjon om vaksinasjonsanbefalinger for vaksiner som ikke er en del av programmet. Et vaksinasjonsprogram for voksne vil bidra til å utjevne forskjeller innen helse ved at flere følger vaksineanbefalingene uavhengig av den enkeltes kunnskap, sosioøkonomiske status eller hvor i landet man bor. Gjennom et vaksinasjonsprogram for voksne står kommunene ansvarlig for å tilby god og likeverdig tilgang til vaksinasjon til hele befolkningen, og kommunene vil få mer forutsigbare rammer for sitt forebyggende arbeid. Et vaksinasjonsprogram for voksne vil forebygge mangelsituasjoner ved å gi forutsigbarhet i leveranser og dermed sikre jevn tilførsel av vaksiner til Norge. Vaksinasjon er god helseberedskap – en vaksinert befolkning gjør samfunnet mer robust i møte med nye helseutfordringer.
Hva mener nordmenn om vaksiner til voksne?
9 av 10 nordmenn mener vaksiner er et viktig tiltak for å forebygge sykdom i Norge, men bare halvparten av oss føler vi har nok kunnskap om tilgjengelige vaksiner for voksne.
Blant annet har bare 9 % hørt om at det finnes en vaksine mot helvetesild.
Det viser en befolkningsundersøkelse Kantar Public har gjort for LMI. 1035 personer i alderen 18-85 år er inkludert.
Undersøkelsen viser at nordmenn har stor tillit til vaksiner anbefalt av myndighetene, og 6 av 10 mener det bør innføres et vaksinasjonsprogram for voksne, tilsvarende det man har for barn.
For flere detaljer om vaksinasjonsprogram for voksne, les posisjonsnotatet til LMIs vaksinegruppe:
| VAKSINE MOT: | ANBEFALING (FHI) | FREKVENS | KOMMENTAR |
|---|---|---|---|
| Influensa | Personer over 65 år og risikogrupper | Hvert år | Inkludert i influensa-vaksinasjonsprogrammet. Se også Influensavaksine til risikogrupper – FHI |
| Covid-19 | Personer over 65 år og risikogrupper | Vurderes fortløpende | Inkludert i korona-vaksinasjonsprogrammet. Se også Koronavaksine – FHI |
| Pneumokokksykdom | Pneumokokksykdom Personer over 65 år og risikogrupper | Hvert 6. år | Se egne anbefalinger for risikogrupper |
| Kikhoste, difteri, stivkrampe, polio | Alle voksne | Hvert 10. år | Behovet for å opprettholde immuniteten gjennom boosterdoser hvert tiende år er minst like viktig hos eldre som i andre aldersgrupper. Kikhoste kan være en alvorlig sykdom hos eldre.1️⃣ |
| VAKSINE MOT: | OMTALE (FHI) | FREKVENS | KOMMENTAR |
|---|---|---|---|
| Helvetesild (herpes zoster) | Vaksine mot herpes zoster kan være aktuelt. Herpes zoster forekommer i økende grad ved høyere alder. Indikasjon fra 50 år. Aktuell til personer over 18 år med økt risiko for helvetesild* | To doser, 2-6 mnd. mellomrom.* Det finnes foreløpig ingen data om behov for revaksinasjon.* | Økt risiko for helvetesild ser man hos personer med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk nyresykdom, RA og lungesykdom.2️⃣ *Gjelder inaktivert rekombinantvaksine. Det er foreløpig vist beskyttelse i minst 10 år etter vaksinasjon. FHI vurderer at vaksinen er særlig aktuell til personer som har hematologisk kreft eller malign solid svulst, har gjennomgått, eller skal gjennomgå, stamcelletransplantasjon eller organtransplantasjon, er HIV-positiv.3️⃣ |
| RS-virus | RSV-vaksinen kan vurderes til voksne i alderen 60 år og eldre med underliggende sykdom.4️⃣ | Behovet for revaksinasjon er ikke fastslått. | Hos voksne kan økende alder sammen med underliggende sykdom øke faren for alvorlig infeksjon med luftveisvirus.4️⃣ Økt risiko for alvorlig sykdom ses hos pasienter med kroniske sykdommer.5️⃣ Vaksinasjon anbefalt i internasjonale retningslinjer for kols (evidensgrad A) 6️⃣ og astma 7️⃣ |
| Referanser: 1️⃣ Vaksinasjon av personer 65 år og eldre – FHI 2️⃣ Marra F et al. Open Forum Infect Dis 2020; 7(1):ofaa005. 3️⃣ Varicella- og herpes zoster-vaksine – FHI 4️⃣ RSV-vaksine – FHI 5️⃣ Branche AR, et al. Clin Infect Dis 2022. 23;74(6):1004 1011. 6️⃣ https://goldcopd.org/2024-gold-report/ 7️⃣ GINA-2024-Strategy-Report-24_05_22_WMS.pdf (ginasthma.org) |