Legemiddelindustrien er en viktig aktør i kampen mot antibiotikaresistens av følgende grunner: Vi utvikler nye antibiotika og vaksiner, vi forsker på alternative angrepsmetoder for å bekjempe infeksjoner, vi innehar kompetanse om produktene som må videreformidles til helsepersonell for å sikre riktig bruk og vi er en medspiller i å utvikle insentiver og modeller som skal sikre utvikling av et større mangfold av antibiotika.
Næringen har et ansvar for ansvarlig og etisk bruk av antibiotika, og vil engasjere seg i å fremme oppmerksomhet og kunnskap i samfunnet om riktig antibiotikabruk. Legemiddelindustrien fortsetter sitt engasjement for samarbeid for effektive løsninger mot antibiotikaresistens.
Situasjonen er blitt så alvorlig at Verdens helseorganisasjon (WHO) karakteriserer antibiotikaresistens som den største helsetrusselen vi står overfor. Allerede nå anslås det at det årlig dør rundt 700 000 mennesker over hele verden – 30 000 av dem i Europa – på grunn av antibiotikaresistens.
I november hvert år markeres World Antibiotic Awareness for å øke kunnskapen om antibiotikaresistens og for å oppfordre folk flest, helsepersonell og beslutningstakere om å bidra i kampen mot antibiotikaresistens.
Gitt de store utfordringene dette innebærer, både med tanke på forskning, økonomi, folkehelse og miljø, er samarbeid mellom alle aktører essensielt. Ansvaret hviler på skuldrene til alt fra enkeltmennesker til myndigheter, fra offentlige til private, og fra sektorer som helse, landbruk og havbruk. Denne felles tilnærmingen til problemet omtales som One Health, og LMI støtter – i likhet med vår moderorganisasjon EFPIA – EUs tiltak og actionplan på området.
Økonomisk og vitenskapelig utfordrende
Legemiddelindustriens forpliktelse til å jobbe mot antibiotikaresistens er blant annet nedfelt i Davos-erklæringen fra januar 2016, og industri-veikartet fra september 2016. En rekke selskaper og organisasjoner er medlemmer i AMR Industry Alliance, som har som mål å sørge for bærekraftige løsninger for å redusere antibiotikaresistens.
– Legemiddelindustrien gjør en iherdig innsats på å forske frem ny antibiotika. Det er imidlertid vitenskapelig utfordrende å finne nye klasser antibiotika, sier Inge Johansen, seniorrådgiver i LMI. – Bakterier har en kompleks struktur, og deres effektive forsvarsmekanismer gjør at det er utfordrende å utvikle nye legemidler. Dessuten kan resistensutviklingen komme raskt, så et selskap som klarer å utvikle et nytt antibiotikum vil ikke kunne selge legemiddelet sitt særlig lenge. Det skal dessuten brukes så lite som mulig i utgangspunktet, sier Johansen.
Han forteller om et legemiddelselskap i USA som gikk konkurs etter å ha utviklet nye antibiotika. Achaogens antibiotika plazomicin ble godkjent av FDA i juni 2018, og selskapet hadde også andre antibakterielle produkter i pipeline. Men de tjente ikke nok til å klare seg, og ble erklært konkurs i april 2019.
– De nåværende økonomiske modellene gjør det lite attraktivt – for ikke å si økonomisk svært risikabelt – for industrien å utvikle nye antibiotika. Det er derfor et presserende behov for nye finansieringsmekanismer som vil gjøre det lønnsomt å legge investeringer i utviklingen av nye antibiotika, sier Johansen.
Antibiotikaresistens utvikles ved bruk, og særlig høy bruk, av antibiotika. Bruken av antibiotika må være så lav som mulig, men fortsatt brukes når det er nødvendig. Ved å beskytte oss mot bakterielle infeksjoner vil har vi ikke lengre behovet for behandling, og vi kan dermed redusere antibiotikabruken. God hygiene og høy vaksinasjonsdekning er svært viktige elementer for å oppnå dette. Norsk oppdrettsnæring er et svært godt eksempel, som har redusert antibiotikabruken med 99 prosent ved bruk av effektive vaksiner. Vi kan også bli bedre på å ta i bruk eksisterende vaksiner til mennesker for å unngå antibiotikabruk.
I tillegg er det viktig at alle aktørene jobber sammen for å få styrke forebygging av infeksjoner, hygiene, riktig bruk og bevaring av eksisterende antibiotika.
Mangler insentiver for å utvikle nye antibiotika
Den europeiske revisjonsdomstolen publiserte den 15 november 2019 en rapport om hvordan vi møter utfordringen med antibiotikaresistens. Rapporten fastslår at antibiotikamarkedet mangler insentiver for å utvikle nye behandlinger, og at konkrete initiativer for å håndtere denne markedsvikten er stort sett fraværende. EU-parlamentet har oppfordret EU-kommisjonen, både i 2015 og 2018 til å se på nytt lovverk som kan stimulere utviklingen av nye antibiotika.
Legemiddelindustrien har en viktig rolle i utviklingen av nye antibiotika, og vi oppfordrer til utvikling av nytt lovverk som kan gjøre oss i stand til å investere i slik utvikling.