Fortalte historien om «Emily»-medisinen

Publisert 14. februar 2018

Tarje Bergdahl i Novartis fortalte om samarbeidet med Radiumhospitalet og CAR-T celleterapi under hovedarrangementet til Oslo Life Science.

NY TEKNOLOGI: Tarje Berghdal Novartis fortale om CAR-T celleterapi. Emily Whitehead var den første pasienten som fikk behandlingen.

– Dette er Emily, sa Bergdahl, Nordic Medical Affairs Head Oncology, Novartis, og viste et bilde av Emily Whitehead. Hun var den første pasienten i verden som fikk CAR-T celleterapi.

– Da hun fikk Car-T var hun 5 år gammel og hadde ingen andre behandlingsmuligheter. 7 år senere kan vi fortsatt ikke finne noen kreftceller i kroppen hennes og vi håper hun er kurert, sa Bergdahl.

I 2012 ble avdeling for utprøvende kreftbehandling ved Radiumhospitalet valgt ut til å være ett av seks senter i Europa som Novartis samarbeidet med for å gjennomføre en klinisk studie på behandlingen.

Valgte Norge

Det var onkolog ved avdelingen, Steinar Aamdal og overlege ved Barneavdelingen på Rikshospitalet, Jochen Buchner, som ledet studien i Norge, og de behandlet barn fra både Norge og Finland.

– Da vi startet å se etter steder som kunne gjennomføre studiene visste vi at vi trengte sykehus med veldig høy kompetanse. Radiumhospitalet ble valgt fordi de har kompetanse, fasilitetene som trengs og i tillegg har de nordisk samarbeid som gjør at man har tilgang på 26,6 millioner mennesker, ikke bare 5 millioner som vi er i Norge, sa Bergdahl.

I forbindelse med utviklingen av CAR-T celleterapi inngikk Novartis også et samarbeid med selskapet Thermo Fisher Scientific. Sentralt i den nye teknologien står nemlig også den norske oppfinnelsen Ugelstadkulene.

Oslo Life Science 2018

Oslo Life Science arrangeres denne uke, og bak konferansen står UiO sammen med LMI, Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet, Oslo Universitetssykehus, Bioteknologirådet, Senter for økologisk og evolusjonær syntese, Bioteknologirådet, Forskningsrådet og Oslo kommune.

– Det er mange eksempler på at forskning gjort ved Universitetet i Oslo kommersialiseres, blir til små selskaper og skaper nye talenter. Vårt mål er at livsvitenskap skal være viktig både for Universitetet i Oslo, men også for Oslo by og for Norge. Vi startet alene, men ønsket å gjøre dette til en konferanse for alle. Vi startet med en 4 timers konferanse for tre år siden. I år går den over 4 dager, sa professor Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo da han åpnet hovedarrangementet til Oslo Life Science i går.

Temaet for dagen var «Investering i helse og miljø» og universitetets beste tverrfaglige forskning ble presentert. I tillegg var internasjonale gjester invitert inn for å gi et nytt innblikk i hvordan man kan øke verdiskapningen fra grunnforskningen.

LMI arrangerer i dag, sammen med The Life Science Cluster, Bayer, AstraZeneca og Pfizer, «Partnership for Life» på Latter som en del av «Oslo Life Science». Her blir det norske økosystemet innen livsvitenskap presentert, og betydningen av samarbeid diskutert. I tillegg ser vi nærmere på globale suksesshistorier og utfordrer norske beslutningstakere til å være ambisiøse på vegne av næringen.