Fem kjappe om kliniske studier

Publisert 19. mars 2018

I forrige uke arrangerte LMI sin årlige heldagskonferanse om kliniske studier. Under konferansen ble det stilt mange spørsmål, både fra salen og fra moderator Karita Bekkemellem. Her får du lese svaret på noen av dem.

Spørsmål 1: Hva sier pasientene om kliniske studier og bedre tilgang?

Spørsmålet ble stilt til Erlend Smeland, direktør forskning, innovasjon og utdanning ved Oslo Universitetssykehus.

– Å få mulighet til å prøve noe nytt er ekstremt viktig for norske pasienter. Her opplever jeg at industrien, sykehusene, politikerne og pasientene har felles interesse, og vil ha bedre mulighet til å delta i studier. Vi ser det godt eksemplifisert ved alvorlige sykdommer der man ofte har få alternativer til behandling og dårlige prognoser. Da ønsker man å prøve noe nytt.

 

LEDET DEBATTEN: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI ledet paneldebatten der Erlend Smeland, direktør forskning, innovasjon og utdanning ved Oslo Universitetssykehus, Allan Vaag, Vice President, AstraZeneca, Early Clinical Development (Cardiovascular and Metabolic Diseases) og Bjørn Tore Gjertsen, forskningsdirektør ved Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, deltok.

Spørsmål 2: I Norge ser vi ofte på oss selv som en lillesøster i forhold til for eksempel Danmark. Har vi i Norge noen tyngde og mulighet til å få flere kliniske studier?

Spørsmålet ble stilt til Allan Vaag, Vice President, AstraZeneca, Early Clinical Development (Cardiovascular and Metabolic Diseases).

– Jeg er helt sikker på at Norge har gode muligheter. Å gjøre kliniske studier er en kontinuerlig prosess som hele tiden utvikles. Nye prinsipper kommer til, flere substanser skal testes samtidig og det blir stadig mer avanserte ting som testes ut. Infrastruktur og stabilitet er ting som betyr mye for industrien, og vi skal ikke undervurdere en del ting som skjer i verden akkurat nå, i land som man tidligere har sett på som meget stabile.

 

Spørsmål 3: De aller fleste pasienter som rekrutteres til kliniske studier kommer fra Oslo og Bergen, hvordan skal vi sørge for at pasienter over hele landet får mulighet?

Spørsmålet ble stilt til Bjørn Tore Gjertsen, forskningsdirektør ved Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus og Erlend Smeland, direktør forskning, innovasjon og utdanning ved Oslo Universitetssykehus.

Gjertsen: – Vi må forbedre måten vi markedsfører kliniske studier på slik at flere får informasjon om studiene som pågår. I tillegg jobber vi med å lage «under-sites», som innebærer at hvis vi setter opp en studie i Bergen, får vi med oss Ålesund, Stavanger og Førde også. Da klarer vi å inkludere flere pasienter fra flere steder.

Smeland: – Dette er et viktig spørsmål, og en stor bekymring for oss tidligere. Vi hadde et møte med Helse- og omsorgsdepartementet og forklarte at rekrutteringen er skjev. Det har de fanget opp, og det er en av grunnene til at man forsøker å lage multisenterstudier. Det vil være svaret på noe, også må vi også sørge for koordinert samarbeid.

 

Spørsmål 4: I min hverdag tenker jeg at direktørsjiktet på sykehusene må kunne mer om kliniske studier og hvor mye tid som faktisk går med til å gjennomføre slike studier. Hva tenker dere om det?

Spørsmålet ble stilt til Erlend Smeland, direktør forskning, innovasjon og utdanning ved Oslo Universitetssykehus.

– Det er helt essensielt. Man får ikke til noe uten lederforståelse og ledervilje. Det er stort fokus på dette nå. Det står i oppdragsdokumentene og vi følger klinikkene. Selv om vi har gjort mye for å bedre infrastrukturen så er tid for klinikerne der skoen trykker.  Det trengs team, miljøer, organisering og ressurser. Det innebærer at man lager en hverdag for klinikerne der studier inkluderes i arbeidet. Ledelsen må gå foran, og tid i klinikken er det mest kritiske.

 

Spørsmål 5: Finnes det noe industrien kan gjøre for å hjelpe til slik at klinikerne får tid til å gjennomføre studier?

Spørsmålet ble stilt til Bjørn Tore Gjertsen, forskningsdirektør ved Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus.

– Det vi har sett de siste årene er at de selskapene som har klart å lage et budsjett på en slik måte at man har klart å finansiere en forskningssykepleier har gjort ting lettere. Har man ikke pengene «up-front» er de vanskelig å komme noen vei. Noen selskaper har gjort det, og det tror jeg er veldig viktig for å starte opp.