Hopp til innhold

Windows: Hold 'Ctrl'-tasten nede. Trykk '+' for å forstørre eller '-' på tastaturet for å forminske tekst.

Mac: Hold 'cmd'-tasten nede. Trykk '+' for å forstørre eller '-' på tastaturet for å forminske tekst.

Alle vil ha flere kliniske studier, men ingen vil ta ansvar

I dag er den internasjonale dagen for kliniske studier. Dagen feires over hele verden rundt 20.mai hvert år for å markere dagen da James Lind startet det som ofte regnes som den første randomiserte kliniske studien ombord på et skip 20.mai 1747.

De siste 30 årene har antall kliniske studier blitt drastisk redusert i hele Norden, også i Norge. For norske pasienter er dette svært alvorlig, da det kan bety lengre ventetid på nye legemidler og behandlingsmetoder. I dag er over 7000 substanser under utvikling, og det vil derfor være et enormt behov fra industrien til å teste ut substansene i klinisk praksis. Det er nå viktigere enn noen gang at norske fagmiljøer har kapasitet til å ta imot en del av dette.

I Norge snakkes det mye om å øke antall kliniske studier. Både i HelseOmsorg21-strategien, i handlingsplanen og i Legemiddelmeldingen er det et uttalt mål å få flere kliniske studier til Norge. Både politikere og pasienter ønsker økt tilgang til studier og legemiddelselskapene jobber hardt opp mot hovedkontorene for å promotere Norge som et attraktivt land å legge studiene til, men hva med dem som faktisk skal utføre den store jobben det er å kjøre en klinisk studie? Hva sier klinikerne og helsepersonell?

Tidligere i år fortalte kreftlege og professor Steinar Aamdal, seksjon for klinisk kreftforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet, at det største hinderet for flere kliniske studier i Norge ikke er knyttet til manglende forskningsmidler, men til manglende infrastruktur på sykehusene:

– Problemet ligger på avdelingsnivå der forskningen foregår. Det mangler personal, studiesykepleiere og prosjektkoordinatorer. Det er store krav til produksjon på sykehusene, vi leger løper fortere og fortere, og det er vanskelig å finne tid til forskning. Jeg vet om sykehus hvor avdelinger sier nei til å være med i kliniske studier fordi de ikke har tid, sa han til Dagens Medisin.

Aamdals poeng er svært godt. Hvordan skal sykehusene klare å øke antall kliniske studier når budsjettene deres krymper og kravet til «produksjon» stadig øker? Og hvem skal ta politisk ansvar for at sykehus ikke må si nei til kliniske studier på grunn av mangel på tid?

I Danmark har de klart å løfte målet om flere kliniske studier til et høyt politisk nivå. Der har de startet prosjektet NEXT – National Experimental Therapy Partnership. NEXT er et samarbeidsprosjekt mellom danske myndigheter, sykehus og legemiddelindustrien, og prosjektet har som mål å gjøre Danmark til det foretrukne landet for kliniske studier i tidlig fase. Erfaringene fra NEXT viser at samarbeidet gir gevinst til alle parter – ikke minst pasientene. Danske Innovationsfonden, som har investert i prosjektet, skriver dette om NEXT:

«Danske pasienter får større mulighet til å delta i kliniske studier, som for noen kan være det eneste behandlingstilbudet. Sykehusene får mulighet til å være helt i front med utprøving av nye behandlingsmetoder. Industripartnerne får en infrastruktur som er optimalisert for gjennomføring av kliniske studier. Fokuset er på performance, som hurtig oppstart av studier, rekruttering av minimum det avtalte antall pasienter og høy kvalitet på leveranse av data. I tillegg gagner dette det danske samfunnet, som får mulighet til å tiltrekke flere investeringer og kliniske studier. Dette vil sikre økt vekst og flere arbeidsplasser.»

I 2015 kunne prosjektet vise til hele 41 nye industrifinansierte fase 1 studier til Danmark, og dette viser oss at dersom det offentlige og industrien jobber sammen er det mulig å øke antallet kliniske studier, og samtidig skape verdi for samfunnet.

For noen uker siden sendte Ruth Grung (AP) skriftlig spørsmål til statsminister Erna Solberg (H) om kliniske studier. Hun skrev:

«For å bygge opp en helseindustri må Norge tiltrekke seg flere kliniske studier og mer forskning. Et utviklingsløp for legemidler tar i gjennomsnitt 13 år til en snittkostnad på ca. 10 mrd. kroner. Hvordan har regjeringen tenkt at en helseindustri skal etableres i Norge, er det aktuelt å øremerke bevilgninger til sykehusene til kliniske studier, og hvordan vil regjeringen tiltrekke seg større FoU-investeringer i Norge fra globale aktører?»

Spørsmålet fra Grung er svært godt. Vi har snakket mye om å øke antall kliniske studier i Norge, men vi har ikke gjort nok for å faktisk legge til rette for at det skjer. Jeg håper det nå blir tatt et politisk ansvar for å bygge en infrastruktur på sykehusene og legge til rette for flere kliniske studier. Alle vil jo ha flere kliniske studier til Norge, men nå må det tas ansvar slik at det faktisk lar seg gjennomføre.

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI).
Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.

Kategorier: BloggNyheter LMI
Del: