– Vi kan bare komme frem ved å slå oss sammen med akademia. Vi klarer det ikke uten dem, og vi ønsker akkurat som dem å bringe innovasjoner ut til pasientene. Det klarer vi bare sammen, sa Dieter Ziegler, Director Search & Evaluation Europe i Abbvie fra scenen under arrangementet «Partnership for life» i Forskningsparken i går.
Dette var første del av den store livsvitenskapskonferansen Oslo Life Science Conference – årets store mønstring av norsk life science-næring. LMI er medarrangør av Oslo Life Science 2017, og er sammen med AbbVie, Bayer, AstraZeneca, Pfizer og The Life Science Clusteransvarlig for Partnership for Life. 480 personer var påmeldt.
– For oss i legemiddelindustrien er det fantastisk å se så stor oppslutning om Partnership for life 2017. Vi tar det som et signal på at vi er i ferd med å lykkes med en satsing på helse og livsvitenskap som næring. Listen over deltakere her i dag vitner også om at vi er mange som ser mulighetene som ligger på dette området. HelseOmsorg21-prosessen åpnet for et tettere samarbeid mellom de ulike aktørene på helsefeltet; mellom akademia, industrien og helsetjenesten. Det er dette partnerskapet som, etter min mening, er det aller viktigste som kom ut av HelseOmsorg21-prosessen – og som har lagt grunnlaget for den nye given vi opplever i dag. I dag er det en politisk vilje til å satse på helse og livsvitenskap i Norge, sa Karita Bekkemellem da hun åpnet dagen.
Klarer det ikke helt alene
Dieter Ziegler var en av 19 foredragsholdere som snakket om hva slags forskning som pågår i Norge og Norden, og om hvordan Norge kan posisjonere seg for å bli en livsvitenskapsnasjon. Bakteppet er at synergien mellom akademiske forskningsmiljøer, gründerselskaper og de globale legemiddelselskapene har blitt den nye utviklingsmodellen for legemidler. Alt dette foregår på en global arena og i denne modellen er det kunnskap og gode forskningsmiljøer som evner å samarbeide om ny produktutvikling som vinner fram. Her kan Norge hevde seg langt sterkere. Men hvordan?
Dieter Ziegler understreket at akademia og industrien er gjensidig avhengig av hverandre.
– Vi har en sterk intern forskning i AbbVie, men vi har innsett nå at vi ikke klarer det helt alene. Vi trenger innovasjon utenfra. Fra universitetene. Men de trenger også oss. Mange forskere har ikke forståelse for hvordanlegemiddelutvikling foregår, så det hadde vært fint om universitetene kunne lære studenten dette.
AbbVie har 25 000 ansatte og samarbeider allerede med verdenskjente universiteter som Johns Hopkins, Universitetet i Chicago og Universitetet i San Fransisco, i tillegg til andre store firmaer og institusjoner. I Norge har selskapet rundt 70 ansatte. Forskere som mener de har noe som kan bli en innovasjon, og som ønsker kontakt med investorer, bør tenke kommunikasjon, råder Ziegler. Ikke overdriv, og vær klar og tydelig, er noen av rådene hans.
SAMMEN: Ingen av oss klarer dette alene, vi må stå sammen, sa Dieter Ziegler fra AbbVie.
Hvordan har Sverige fått det til?
Astra Zeneca har rundt 57 000 ansatte i 100 land, men har et av sine strategiske forsknings- og utviklingshovedkontorer i Sverige. I Gøteborg ligger ett av selskapets tre forskningssentre, med 2500 ansatte. Hvorfor satser store AstraZeneca i lille Sverige?
– Under 1% av salget vårt er i Sverige, så vi er ikke der for markedets skyld. Mye skyldes arv, det at mange av våre største produkter de siste 40 årene kommer fra forskningen og utviklingen vår i Gøteborg. I tillegg har vi stor kompetanse i våre ansatte. Så mye kompetanse at vi skal utvide og investere 2,5 milliarder kroner i en ny site for produksjon av biologiske legemidler. I Sverige er det dessuten et tradisjonelt godt investeringsklima, og Sverige er en spennende region med industri-know-how. En annen viktig grunn til at vi etablerte oss i Gøteborg var det gode samarbeidet med Sahlgrenska Universitetssjukhuset, forteller Jan-Olof Jacke, direktør i Astra Zeneca.
Han forteller at de bare i Gøteborg har 350 forskere fra 50 land.
– Forskerne våre jobber i nært samarbeid med de ledende svenske akademi-sentrene og i globale nettverk. Vi har folk fra Harvard hos oss. Vi må kunne tiltrekke oss de beste forskerne i verden. Vi må være super-attraktive som en region. Vårt mål er også å utvikle en Nordiske life science-region. Dersom det skal være attraktivt å være i Gøteborg på sikt, må vi utvikle regionen til å bli en nordisk region, mener Jacke.
Han understreker at de ønsker å hjelpe eksterne forskere og små oppstartselskaper med å utvikle legemidler. De har allerede 20 småselskaper til stede på sin site i Gøteborg, og tar gjerne imot flere.
– Vi vil ikke konkurrere med inkubatorene, men vi ønsker å engasjere oss tidlig slik at de små selskapene får best mulighet for suksess, og slik at legemidler kommer raskere ut til pasientene. Her er vi avhengige av et godt økosystem og samarbeidslandskap, sier Jacke.
Bringer grunnforskningen ut til pasientene
Bayer er et tysk selskap, men har 1300 ansatte i Norden med nordisk hovedkontor i Finland. Oliver Rittgen er direktør for Bayer Nordic og fortalte hvordan historien startet nettopp i Finland, med produktet Mirena. Forskningen ble gjort i Finland, Bayer kjøpte det opp og 25 år etter er selskapet og forskningen fremdeles i Finland.
– I 2014 gjentok vi historien med Algeta her i Norge. Det var samme historie: norske forskere forsket frem Xofigo, vi som internasjonal investor kjøpte det og bringer det nå ut til pasienter i hele verden. Salget er på 300 millioner euro og kompetansen sitter fortsatt her i Norge. Det kule er at historien ikke stopper ved Xofigo, det gjøres ny spennende forskning, forteller Rittgen.
I Bayer Norden har både salg og personell økt, og i likhet med sine kolleger understreker Rittgen det avgjørende i samarbeid. Både selskap imellom og privat og offentlig sektor imellom.
– Vi kommer gjerne tilbake hit til Forskningsparken og inkubatoren for å se om vi kan hjelpe noen videre. Nå for tiden handler alt om «open innovation». Samarbeid du kan gjøre. Vi har hatt mange slike samarbeidsavtaler de siste årene, og vi må spille en aktiv rolle i å forme disse miljøene. Vi tror på at innovasjoner kommer fra å bringe alle stakeholder i helseøkosystemet sammen: myndigheter, akademia og små og store legemiddelindustriselskaper. Det store spørsmålet for meg er hvordan kan vi sette Norden på kartet slik at det blir attraktivt for flere å investere der. De store økosystemene som er blitt til rundt Novo Nordisk i Danmark og Nokia i Finland – det er noe slik vi trenger. Vi må etablere samarbeidsplattformer der vi bringer partene sammen og der det etableres en strategi for hele økosystemet, så alle jobber for det samme. De nordiske landene er for små alene, men dersom vi klarer å forme hele regionen som et innovativt område, blir det interessant, sa Rittgen.
Ordstyrer Tom Pike avsluttet dagen med å si seg enig med Karita Bekkemellem om at oppslutningen om dagen, samt de mange spennende foredragene, viser med all tydelighet at vi er i ferd med å lykkes.
– Alle ønsker å samarbeide og alle ønsker å lykkes. Da har vi alt som skal til for at Norge skal bli en livsvitenskapsnasjon, sa han.
I dag fortsetter dag to av Oslo Life Science Conference. Dette er konferansen hoved-dag, med mottakelse i Oslo rådhus. Til stede er blant annet kronprinsesse Mette-Marit.