Hopp til innhold

Windows: Hold 'Ctrl'-tasten nede. Trykk '+' for å forstørre eller '-' på tastaturet for å forminske tekst.

Mac: Hold 'cmd'-tasten nede. Trykk '+' for å forstørre eller '-' på tastaturet for å forminske tekst.

Ny teknologi – fantastiske muligheter

IBMs kognitive vidunder heter Watson og er fem år gammel. Watson kan lese 10 millioner sider på 3 sekunder, og kan blant annet hjelpe leger til å stille bedre diagnoser og gi riktigere behandlinger. Og det er bare begynnelsen.

Sterk satsing på digitalisering og «muliggjørende teknologier» er helt nødvendig for å kunne dekke opp behovene som følger av bl.a. eldrebølgen og ulike typer alvorlige sykdommer som f.eks. kreft og kols. Sekundær bruk av helsedata kan bli et fortrinn for Norge, skriver LMI, NHO, NHO Service, Abelia, Norsk Industri og Nelfo i et felles høringsnotat til regjeringens Industrimelding, som det var høring på denne uken.

Bilde av en lege, en kreftpasient og en ipad

TEKNOLOGISK HJELP: En kreftlege får hjelp av Watson i utredningen av en pasient med leukemi. Foto: IBM

Watson er verken en person eller en robot. Ei heller en datamaskin. Men noe midt imellom.

– Watson er bare software. Men det er verdens første kommersielt tilgjengelige kognitive software, så i motsetning til en vanlig datamaskin kan den koble sammen ulike datakilder og på en måte tenke logisk, slik mennesker kan gjøre. Hvis jeg snakker med deg om «the big apple» forstår du at jeg mener New York – og ikke et eple. Det gjør Watson også. Den forstår innholdet i alt den leser, og ikke minst husker den alt den leser, forteller Thomas Anglero, innovasjonsdirektør i IBM Norge.

Enorme mengder data

Og som Watson leser! 10 millioner sider på 3 sekunder er noe vi mennesker ikke engang kan drømme om.
– Watson er en baby. Når du bruker den er den din baby, som du kan lære opp med all informasjonen du ønsker. Når noen andre bruker den er den deres baby. Watson er hva du ønsker å gjøre den til. Men akkurat som en vanlig baby må du lære den hva som er rett og galt, forteller Anglero.

At Watson trengs, er det ingen tvil om. Ifølge IBM vil mengden helsedata trolig doble seg hver 73. dag frem til 2020. En gjennomsnittlig person vil generere mer enn 1 million gigabyte med helserelaterte data i løpet av livet – det tilsvarer 300 millioner bøker. Hver uke publiseres 3000 vitenskapelige artikler bare om kreft. Ingen forsker i verden rekker å lese, forstå og huske alt dette.

– Hva er en av de største helseutfordringene i verden? Kreft. Så la oss kurere kreft. Vi har satt Watson sammen med onkologer ved et kreftsykehus i USA, og hver dag lærer de Watson alt de kan om kreft. Vi har gjort det samme innen genetikk, og gitt ham all informasjon om genetikk som finnes, alle mutasjoner vi kjenner til som kan oppstå, hvilke behandlinger som har vært vellykkede og hvilke som har vært mislykkede. Så lærer Watson av feilene som allerede er gjort. Mulighetene er uendelige, forteller Anglero.

På noen kreftfelt er norske forskere blant de fremste i verden. Derfor har IBM bestemt at Watson skal «bo» i Norge, nærmere bestemt på Oslo Cancer Cluster Innovationpark. Der er den midt blant kreftforskere og kreftleger, legemiddelindustri og pasienter, og kan hjelpe dem med å realisere persontilpasset kreftbehandling.

Teknologigigantene satser på helse

Fremtiden innen bruk av helsedata er spennende, og IBM er ikke alene. Flere ledende internasjonale aktører innen informasjonsteknologi, som Google, Facebook og Microsoft, har i de siste årene investert stort innen biomedisinsk forskning, ifølge Oslo Cancer Cluster, OCC. Til og med Amazon har planer om å gå inn i markedet for helsedata, forteller direktør i OCC, Ketil Widerberg.

– Persontilpasset medisin har ofte helsedata fra flere kilder for å avdekke forhold mellom genetiske forskjeller innen sykdommer, diagnose og medisinske resultater. I tillegg til tradisjonelle lege-pasient-relasjoner, tar flere pasienter initiativ for å fremskaffe egne helseopplysninger gjennom moderne teknologi. Dataene deler de gjerne med forskere og leger. Over 1,2 millioner mennesker har kjøpt DNA-testsett fra forbrukergenetikkfirmaet 23andMe og donert data til forskning. Med dagens muligheter innen maskinlæring og datateknologi kan forskere nå utnytte disse enorme datamengdene for å se nye mønstre og sammenhenger, sier Widerberg.

Store muligheter for Norge

Norge har et nasjonalt helsevesen, personnumre og nasjonale biobanker og helseregistre. Dette, sammen med ny teknologi, gir Norge fortrinn vi bør benytte oss av, mener Widerberg.

– Norge har en unik samling av helsedata.  Disse dataene er en råvare vi kan sammenligne med oljen på 70-tallet. Vi fant oljen, men måtte tilegne oss kunnskap for å få den opp. Med satsing på offentlig-privat samarbeid om helsedata og biobanker kan Norge bli et knutepunkt som firmaer, organisasjoner og myndigheter naturlig vender seg til for å gjennomføre innovasjonsprosjekter. Det blir viktig å opprette helsedata-infrastruktur som gir innovasjon og verdiskapning. Globalt samarbeid kan etablere Norge i front internasjonalt innen digital helse, sier han.

I innovasjonsparken ved Radiumhospitalet kan legene og forskerne komme til blant andre IBM i lunsjpausen sin.

– Watson kan brukes innen alle bransjer der data genereres, men vårt primære fokus er på kreft. Og her på OCCI er all ekspertisen samlet på ett sted, sier Thomas Anglero.

Hvem som helst kan bruke Watson-programvaren. Den er tilgjengelig på internett, i skyen, nærmere bestemt på IBMs nettsider. Anglero ser store muligheter frem mot 2050. Muligheter vi bare kan ane konturene av i dag.

– Det første jeg tenker på er innovasjon. Vi mennesker bruker mange år på å forske. Det tar 10-12 år å utvikle et nytt legemiddel. Watson kan gjøre ett års forskning på 5 minutter. Så du kan bare tenke deg hvilke nye løsninger og innovasjoner vi kan finne innen lunsj! Det er veldig, veldig spennende, og nesten umulig å forutse, sier Anglero.

Del: