Kaller industrien uetisk - Legemiddelindustrien
Hopp til innhold

Windows: Hold 'Ctrl'-tasten nede. Trykk '+' for å forstørre eller '-' på tastaturet for å forminske tekst.

Mac: Hold 'cmd'-tasten nede. Trykk '+' for å forstørre eller '-' på tastaturet for å forminske tekst.

Kaller industrien uetisk

Bent Høie og Lars Vorland kritiserer i Dagens Næringsliv legemiddelindustrien for å ta alt for høye priser. Karita Bekkemellem – og flere andre – svarer på kritikken.

Helseministeren er uvanlig krass i sin omtale av industrien.

– De kan ikke forvente en fortjeneste som en ellers kun finner i kjeltringvirksomhet, sier han til Dagens Næringsliv.
Det var i Dagens Næringsliv torsdag 29. desember at både helseminister Bent Høie og leder i Beslutningsforum Lars Vorland nok en gang kritiserer legemiddelindustrien for å ta for høye priser på sine legemidler.

– De vil sette et kjeltringstempel på en bransje som driver profesjonelt og kommersielt og er avhengig av å være på børs, svarer Karita Bekkemellem.

1000 ganger så høye

Lars Vorland sier til avisen at amerikansk helsepersonell har beregnet at prisene fra legemiddelindustrien er omtrent 1000 ganger så høye som produksjonskostnadene for enkelte medisiner. En kur av ny kreftmedisin kan ifølge Vorland koste cirka 200 dollar å produsere, mens prisen industrien tar, er 200.000 dollar. Vorland mener det er ubegripelig at industrien tar så høye priser, og oppfordrer legemiddelindustrien til å gå i seg selv. Han mener at med så mange kreftpasienter som det er i verden, må det være veldig fort gjort å tjene inn kostnader for forskning.

KRITISK: Bent Høie er kritisk til legemiddelindustriens medisinpriser.

Helseminister Bent Høie mener legemiddelindustriens prising av de nye medisinene er uetisk, og at prisene som kreves er urimelige.
– Man venter å få tilbakebetalt investeringer som er gjort i utvikling av legemidler, på ekstremt kort tid og med ekstremt høy fortjeneste. Jeg forventer at industrien tar på alvor det samfunnsansvar den har og opererer med priser og vilkår som er akseptable, sier Høie.

 

Støtte fra flere hold

De to får støtte fra flere hold, blant annet fra Kristin Svanqvist i Legemiddelverket, som mener prisene er skrudd opp.
– Utviklingen av biologiske legemidler de siste årene har gjort at prisene er skrudd opp. Industrien har greid å etablere en myte om at biologiske preparater er veldig dyrt å lage, sier Svanqvist, som også sitter i Beslutningsforum.

Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen mener legemiddelindustrien opptrer uetisk med sin prispraksis.
– Det er viktig å merke seg at legemiddelindustrien er blant de mest profitable bransjene i verden og mange aksjonærer tar ut sjenerøse utbytter hvert eneste år, sier Micaelsen, som krever at Høie tar initiativ til et internasjonalt toppmøte for å legge strategi for hvordan man i fellesskap skal komme galopperende medisinpriser til livs.

På lederplass i noen aviser henger redaktørene seg på kritikken.
– Her støtter vi helseministeren fullt ut – og lar oss bare bittelitt forbause av at den gamle Ap-statsråden Karita Bekkemellem nå er betalt lobbyist og mener at Høie driver ansvarsfraskrivelse og gir apotekbransjen et kjeltringstempel, skriver Stavanger Aftenblad.

Men kritikerne møter også motbør

Blant de som ser saken fra flere sider er Dagbladets redaktør.
– Kanskje tar legemiddelindustrien uetisk høye priser, men Høie gir oss ingen grunn til å stole på at han har rett. Det kan tenkes at det er for lite konkurranse mellom aktørene eller at patentreglene gjør det mulig for selskapene å utnytte monopolsituasjonen til å ta for høye priser, men han har til gode å gi oss noen slike grunner. I Verdens helseorganisasjon jobber de nå med å forsøke å avklare hvor vidt prisene som tas er akseptable eller ikke. Vi ser fram til resultatet. Men uavhengig av om den skulle vise at legemiddelindustrien tar for høye priser, har helseministeren et arbeid å gjøre på hjemmebane, skriver avisen i sin hovedleder 30. desember.

Redaktør Magne Lerø i Dagens Perspektiv mener helseminister Bent Høie har helt rett og helt galt.
– Legemiddelindustrien er ute etter størst mulig profitt, men den er ikke grådigere enn børsnoterte selskaper flest, skriver han på lederplass i sin avis.

BI-professor Dag Morten Dalen mener helsepolitikerne er dårlig skodd når de skyter på legemiddelfirmaenes priser. Han mistenker politikerne for å ty til lettvint kritikk i stedet for å ta egne, tøffe prioriteringer av pengebruken. Dalen har forsket mye på helsekostnader og mener det er dårlig belegg for å si at de store legemiddel­firmaene alt i alt har unormalt store overskudd.

– Så vidt jeg vet er det ikke gjort forskning på dette i Norge eller Norden. Men det finnes amerikanske undersøkelser hvor forskere har søkt å beregne avkastningen i  legemiddelindustrien. Disse viser god – men ikke svært høy – fortjeneste, sier han til Dagens Næringsliv.

Setter kjeltringstempel på en profesjonell bransje

Karita Bekkemellem er klar i sitt svar til Høie og Vorland. Hun kaller kritikken en ansvarsfraskrivelse og mener Høie bidrar til å gi bransjen et kjeltringstempel.

SVARER PÅ TILTALE: Karita Bekkemellem er ikke fornøyd med kjeltringstempelet fra Høie.

– Hele den store helsedebatten handler her om å skyte på én aktør. De vil sette et kjeltringstempel på en bransje som driver profesjonelt og kommersielt og er avhengig av å være på børs, sier hun til avisen.

Hun forsvarer høye legemiddelpriser med omfattende og langvarig forskning og utvikling, kort patenttid og derpå fallende priser. Hun påpeker at prisene også må dekke inn all den forskningen som ikke leder frem til et produkt. Hun vil ikke gå god for at prisen er 1000 ganger produksjonskostnadene for enkelte medisiner, slik Vorland fremhever.
– Landskapet er komplisert. Det må også tas med i betraktningen at selskapene har et stort antall utviklingsløp på nye medisiner som aldri blir noe av, sier Bekkemellem.

Hun synes det er trist at Vorland og Høie ikke evner å se at legemiddelindustrien er en del av løsningen.

– Bent Høie frykter 7000 nye medisiner som er i «pipelinen» – altså medisiner som kan komme på markedet de kommende årene – i stedet for å se på det som en del av løsningen. Vi kan hjelpe nye pasienter med livstruende sykdommer og gi livsforlengende og i noen tilfeller kurerende behandling, sier Bekkemellem.

Del: