I flere år har LMI jobbet for at det skal tilrettelegges bedre for industrifinansierte kliniske studier i Norge. Vi har jobbet for dette fordi gevinsten av kliniske studier er stor: pasienter får tilgang til behandling flere år før den blir tilgjengelig på markedet, legene får kunnskap om fremtidens behandling og legemiddelselskapene får kunnskap og dokumentasjon om hvordan legemidlene fungerer. Dette er i seg selv gode grunner for Norge til å prøve å tiltrekke flere kliniske studier. I tillegg kom det nylig en rapport fra Danmark – den første av sitt slag i Norden – som viser den økonomiske verdien av industrifinansierte kliniske studier.
Rapporten «Værdien af kliniske forsøg i Danmark» er utarbeidet av Copenhagen Economics, på oppdrag fra LIF Danmark, Utenriksdepartementet (Invest in Denmark) og NEXT. Den viser en betydelig besparelse for det offentlige ved industrifinansierte kliniske studier. I gjennomsnitt sparer det offentlige 22 000 DKK i legemiddelutgifter per forsøksperson. Innsparingen kommer fordi pasientene i mange tilfeller blir tatt av den behandlingen de går på – som det offentlige betaler for – og settes på behandlingen som prøves ut – som legemiddelselskapet betaler for. De 175 industrifinansierte studiene i 2015 utgjorde en besparelse for det danske helsevesenet på 88 millioner DKK. I forbindelse med studiene brukte legemiddelselskapene 248 millioner DKK på å øke kapasiteten og kvaliteten i det danske helsevesenet – noe som kommer danske pasienter til gode. Pengene ble blant annet brukt på betaling for leger og sykepleieres tid, samt utstyret som ble brukt på sykehuset.
Rapporten viser også at danske leger sitter igjen med ny kunnskap etter å ha gjennomført industrifinansierte kliniske studier. 46 prosent av legene som ble spurt sier industristudier har gitt dem bedre sykdomsforståelse og 38 prosent sier deltakelsen har gjort dem til en bedre kliniker. Det er ikke bare legene og sykepleierne som deltar i studiene som får ny kunnskap – hele 61 prosent sier at den økte kompetansen de har fått har kommet andre på avdelingen deres til gode, og 40 prosent mener kunnskapen har kommet leger på andre sykehus i Danmark til gode. Denne kunnskapsoverføringen er svært viktig, men den er størst lokalt og det er derfor viktig for det enkelte land å tiltrekke studier. Kun 27 prosent mener kunnskapen har blitt overført til klinikere på utenlandske sykehus.
De siste 10 årene har antall kliniske studier i hele Norden blitt drastisk redusert, og Norge har vært hardt berørt av dette. Det er svært alvorlig både for norske pasienter, som får mindre tilgang til utprøvende behandling, og for norske klinikere, som ikke får ta del i kunnskapsoverføringen for nye avanserte terapier. I dag har industrien over 7000 substanser under utvikling på verdensbasis og industrien vil ha et enormt behov for å teste ut substanser i klinisk praksis.
Det viktigste for industrien når de velger hvor studier skal legges er, ifølge rapporten fra Danmark, tilgang på kvalifisert forskningspersonell. Ettersom leger som deltar i kliniske studier øker sin kompetanse, fører dette til at et land som satser på å øke antall studier, får forskningspersonell som industrien ser på som kompetente. Dette øker landets attraktivitet for nye industristudier, som igjen fører til flere arbeidsplasser.
Norge har unike muligheter til å ta del i utviklingen, til å gi norske pasienter tidlig tilgang til innovative legemidler som kan redde liv. I dag er det en politisk forståelse for viktigheten av, og behovet for, å gjennomføre kliniske studier i Norge. Det er tverrpolitisk enighet og store festtaler, men ingen tar operative grep for å få det til. Kapasitetsproblemene ved norske sykehus er blitt et større og større problem, og det finnes ingen infrastruktur på sykehusene som gjør det mulig å gjennomføre kliniske studier i praksis.
Nå står vi ved et veiskille: Vi har snakket nok, vi har nok forankring, vi må gjøre noe. Industrien står klare til å bidra, vi ønsker å samarbeide med de offentlige aktørene i Norge, men for å få det til må helsetjenesten få et politisk mandat til å drive med industrifinansierte kliniske studier. Det må utarbeides en helhetlig politikk for å få til det offentlig-private-samarbeidet, og vi trenger en egen stortingsmelding om kliniske studier. Det er til det beste for norske pasienter, for norske klinikere, for norsk helsenæring og for det norske helsevesenet. Vi har ikke råd til å la være å satse!
Dette blogginnlegget ble først publisert hos Dagens Medisin.