Legene har i dag en stor verktøykasse av legemidler for å behandle, forebygge og diagnostisere sykdom. Vi har en befolkning som lever lengre enn noen gang tidligere, og som lever disse ekstra årene med en bedre livskvalitet. Det er verdifullt. Det er flere grunner til at vi lever lengre, og legemidler er en viktig årsak til dette. Legemiddelindustrien har stått på – og står fortsatt på – for å forske frem og teste ut disse legemidlene, for å få dem godkjent av legemiddelmyndighetene og til slutt få dem frem til pasienten. Det gjør meg stolt over å jobbe i denne industrien.
Når vi ser tilbake på hva vi allerede har oppnådd, så ser vi at vi har kommet veldig langt. Men vi kan ikke tillate oss å hvile på laurbærene av den grunn. Det er fortsatt mer vi kan gjøre for pasientene der ute. Industrien kommer med helt nye måter å behandle sykdom på, med helt nye teknologier. Det gir nye muligheter og nytt håp til pasientene. Men ny teknologi passer ikke nødvendigvis inn i gammelt regelverk. Det skaper utfordringer.
Vi ser allerede nå at dagens regelverk ikke er tilpasset morgendagens virkelighet med ny teknologi og innovasjon. Europeiske myndigheter har for eksempel kommet med regulatoriske insentiver for å stimulere utvikling av legemidler til små pasientgrupper og pasientgrupper med et stort medisinsk behov. Dette er et veldig godt initiativ, for dette er legemidler pasienter sårt trenger, både i Norge og resten av Europa. Men, det er viktig med en helhetlig legemiddelpolitikk, og da holder det ikke med insentiver som kun fører til at et legemiddel får markedsføringstillatelse. I dag er det slik at den medisinske dokumentasjonen for legemidler som er god nok til å oppnå markedsføringstillatelse, ikke alltid blir regnet som god nok for myndighetenes helseøkonomiske vurderinger. Før en medisin kan tas i bruk av pasienter må den godkjennes ut fra vurderinger om behandlingskostnadene står i et rimelig forhold til helsegevinsten, som vurderes ved hjelp av helseøkonomiske analyser.
Når legemiddelmyndighetene i Europa i større grad enn tidligere godkjenner legemidler basert på umodne data for at pasienter skal få raskere tilgang til behandling, er det viktig at resten av systemet henger med. Vi i industrien mener det er en brist i legemiddelmyndighetenes vurdering av de medisinske dataene for de to formålene; markedsføringstillatelse og helseøkonomi. På den ene siden har de kortet ned studieprogrammene for å gi pasientene raskere tilgang til ny og effektiv behandling. På den annen side ser de ut til å vurdere de samme dataene i helseøkonomisk sammenheng på en måte, slik at pasienter likevel ikke får rask tilgang til nye og effektive legemidler. Det er et politisk mål at pasienter skal få raskere tilgang til nye og effektive legemidler, da må det også tas politisk ansvar for at systemene henger med i utviklingen.
Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert på Dagens Medisin.