Hvordan små kan bli store i Norge

Mens mangel på oppskaleringskunnskap er en av årsakene til at en del oppstartsselskaper ikke blir til suksessbedrifter, gjør annen fagekspertise oss attraktive for Big Pharma. – Vi er ikke i Norge fordi vi liker fjorder,...

Publisert 14. februar 2019

– Vi er her på grunn av prosessene og ekspertisen. Men det tar tid å bygge opp denne ekspertisen, sa Alan Cuthbertson, sjef for thoriumforskningen i Bayer, under Partnership for life onsdag.

Under tittelen «Transforming scientific discoveries into therapies» snakket representanter fra de internasjonale selskapene Bayer, AstraZeneca, GE Healthcare og Pfizer om hva de som store globale selskaper kan tilby små oppstartsselskaper, sykehusmiljøer og akademia i lille Norge.

Sjansen for nye Algetahistorier

Ett av rådene var at man ikke kan vinne uten å satse. Alan Cuthbertson minnet om at mange innovasjoner og patentsøknader ikke kommer så langt at de genererer verdier og jobber. Men jo flere man har, jo større er sjansen for nye Algetahistorier.

– Det er som et lotteri. Jo flere lodd du kjøper, jo større er sjansen for å vinne, sa han, og minnet om at det tar tiår fra man gjør de første oppdagelsene i laboratoriet til man eventuelt får et produkt ut i andre enden, sa han.

Og veien dit er bratt – mange gode ideer ender aldri der man håper: i nye medisiner som kan tas i bruk av pasienter. Matti Ahlqvist, direktør ved AstraZenecas site i Mölndal i Sverige, mener mange mangler oppskaleringskunnskap. Å tette dette kunnskapshullet vil løse mye, mener han. Peter-Andreas Löschmann fra Pfizer Tyskland mener veien er for bratt for oppstartsselskaper som ønsker seg forbi «dødens dal». Han mener det som må til er en infrastruktur som gjør denne delen av veien mindre bratt.

Gode forutsetninger for å lykkes

Samtidig pekte panelet på alle forutsetningene for å lykkes i Norge. Mayr fra GE fortalte at ved alle GE Healthcares sites, er det to som har høyest produktivitet; den i Oslo og den på Lindesnes.

– Derfor utvider vi i Norge, sa Mayr.

Alle fire pekte på samarbeid mellom industri, akademia og sykehusmiljøene som en avgjørende faktor for å lykkes. Fra ordstyrer Elisabeth Kirkeng Andersen fikk de spørsmål om hvilke vitenskapelige funn som vil være avgjørende for å dekke medisinske behov i fremtiden, og hvordan kostnadene for dette skal kunne løses.

Forebyggende og persontilpasset

Paneldeltakerne mener persontilpasset medisin, med rett medisin til rett pasient til rett tid, blir avgjørende. Man må forstå hvor sykdommen kommer fra og hvordan man angriper den. Man må bli flinkere til å forebygge, da mange av sykdommene man i dag bruker mye ressurser på å behandle, faktisk kan forebygges. Man må behandle symptomene og mekanismene for sykdommen, ikke bare selve sykdommen. Og man må bli flinkere til å skalere opp fra å behandle noen få pasienter i kliniske studier, til å behandle tusenvis i den kliniske hverdagen. Panelet minnet også om at mye av fremtidens medisiner ikke vil være standard legemidler, men snarere ny teknologi. Å industrialisere disse prosessene vil være en av utfordringene, der CAR-T-celleterapi er ett eksempel.

Angående kostnader på nye innovative behandlinger mener panelet det er viktig å se konsekvensene litt lengre frem i tid, der forebygging, presisjonsmedisin, screening og tidlig oppdagelse blir viktig.

KREFTFORSKER: Kjetil Taskén

– Når vi tenker sykdom, diagnose og behandling på den klassiske måten, fører det oss ingen vei, for da får vi behandlinger ingen kan betale for. Man må se på totalen i helsekostnadene, og vurdere for eksempel risk-sharing agreements, der industrien gir pristilbud basert på hva samfunnet beregner at de sparer på å innføre medisinen, sa Ahlqvist, og fikk støtte fra Löschmann i Pfizer.

– Vi må finne måter å synliggjøre fordelene ved behandlingene vi bidrar med, og bli enige om en pris som gjenspeiler dette. Når vi introduserer ny behandling vet vi ikke hvilke fordeler behandlingen vil ha langt frem i tid, så vi må finne prismodeller som reflekterer denne usikkerheten – og dele risikoen, sa han.

Noen sykehusmiljøer med åpne armer

Under Partnership for life presenterte flere norske selskaper seg for tilhørerne og for de internasjonale selskapene, blant andre Bio-Me, Zelluna Immunotherapy, Dignio og Age Labs. I tillegg fortalte representanter fra akademia og sykehusene om mulighetene – og ønskene – om samarbeid. Gunnar Kvalheim om cellelaben ved Radiumhospitalet og om mulighetene som ligger her, dersom man satser og investerer. Kjetil Taskén fortalte om translasjonsforskningen ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus og hva de kan tilby internasjonale selskaper som ønsker å kjøre kliniske studier i Norge – som han gjerne vil ha flere av.

– Per i dag er 7% av kreftpasientene ved OUS i kliniske studier. Ambisjonen er 15%. Det betyr blant annet at vi vil ha flere studier fra industrien. Ved de beste sentrene i Europa er 33% av pasientene med i kliniske studier, sa Taskén.

Partnership for life arrangeres av LMI i samarbeid med Astra Zeneca, AbbVie, Bayer, GE Healthcare og Pfizer, samt klyngene Oslo Cancer Cluster, Nansen Neuroscience Network og The Life Science Cluster. Konferansen er en del av Oslo Life Science Week.