– Vi utvikler en teknologi som kan åpne opp små kapsler inne i celler, og slippe ut medisiner som er fanget i disse kapslene. Slik kan vi gjøre ulike medisiner mer effektive, sier daglig leder Per Walday.
Selskapet ble etablert i 2001, som et datterselskap av Photocure, og er basert på en oppdagelse som ble gjort av professor Kristian Bergs forskningsgruppe ved Radiumhospitalet.
– De så noe i mikroskopet som de først ikke skjønte hva var. Og så fant de ut at spesifikke lysaktiverte molekyler satte seg i kapsler inne i cellen, og når man lyste på cellen ble disse kapslene lekk og man kunne se fluoriserende lys som ble spredt rundt i cellen. Disse kapslene er på en måte fordøyelsessystemet til cellene. Kapslene, eller endosomer som de kalles på fagspråket, tar ikke bare inn næring, de tar også inn medisiner, men så lenge medisinen er i disse kapslene er den ikke virksom. Medisinen må nemlig komme ut av kapselen og inn i cellens kropp for være virksom. Vi bruker lys for å trigge denne frigjøringen fra kapselen. Så det er en måte å lure medisiner inn i celler på, forklarer Walday.
PCI Biotech har rundt 15 ansatte, og holder til i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark vis av vis Radiumhospitalet. Det lille kontorlandskapet fungerer ifølge Walday som en cockpit. Herfra styres de globale kliniske studiene – med hjelp fra CROer og annen innleid kompetanse. I tillegg gjøres mange av de prekliniske forsøkene i laboratoriet på Radiumhospitalet.
De jobber med tre programmer parallelt: fimaChem, fimaVacc og fimaNAc.
Lyser på kreften inne i kroppen
De har kommet lengst med den første (fimaChem) – en teknologi som gjør cellegift i kreftbehandling mer effektiv.
– Vi utvikler dette innen gallegangskreft, som er en sjelden, men veldig alvorlig kreftsykdom som er mer vanlig i Asia enn i Europa og som det per i dag ikke finnes godkjent medisinsk behandling for. Disse pasientene blir ofte behandlet med endoskop, både for prøvetaking og diverse undersøkelser. Man går da inn med endoskop via munnen, spiserøret, tynntarmen og inn i gallegangen, og vi bruker denne etablerte teknologien til å føre inn en optisk fiber og lyse på kreften i gallegangen for å åpne disse kapslene i kreftcellene slik at cellegiften blir mer effektiv, sier Walday.
Selskapet har gjort fase 1-studier med svært lovende resultater, og har nå startet en global klinisk studie som de på sikt håper kan gi markedsføringstillatelse. Studieprogrammet er satt opp etter diskusjon med amerikanske og europeiske myndigheter, startet opp i mai 2019 og inkluderer så langt 23 studiesentre i USA og ti europeiske land, inkludert Norge. Siden gallegangskreft er en sjelden sykdom, har fimaChem fått orphan designation av både de Europeiske og Amerikanske legemiddelmyndighetene. Det er et insentiv som gis de som utvikler lovende medisiner til sjeldne sykdommer.
Lyser på vaksinestedet
PCI har også en spennende vaksineteknologi (fimaVacc) der de mikser sitt produkt med vaksiner. Teknologien har vist svært gode resultater i dyrestudier og tidligere i år avsluttet man også en vellykket proof-of-concept studie i friske frivillige mennesker.
– Metoden vår går ut på å styre immunresponsen til å bli mer effektiv. Vi har gjort en fase 1-studie i friske frivillige i England, og sett at vi kan forsterke de immunresponsene man trenger for å få bedre terapeutiske vaksiner, altså vaksinasjon for behandling av sykdom. Vi injiserer vår teknologi sammen med selve vaksinen i huden, og så lyser vi på injeksjonsstedet. Slik klarer vi å forsterke de delene av immunresponsen som er viktige for terapeutisk effekt. Nå går vi til selskaper som har terapeutiske vaksiner i sin portefølje, og presenterer våre funn for å se om de er interessert i å samarbeide med oss, sier Walday.
Forskere som er tilknyttet selskapet var til stede på ESMOs immunonkologi-kongress i Geneve 11.-14. desember for å presentere resultatene av denne studien.
Lyser på cellene i genterapier
PCI Biotech har også et tredje løp (fimaNAc) – innen genterapi, eller nukleinsyreterapi. Der er de i preklinisk fase, og har siden 2015 samarbeidet med et av verdens største legemiddelselskaper. For ikke lenge siden ble det kjent at dette selskapet er AstraZeneca og at samarbeidet utvides.
– Mange av de moderne legemidlene er biologiske legemidler, med kompliserte og dyre produksjonsprosesser. Men man kan lage mRNA – en kopi av DNA – som man injiserer i kroppen, og så vil cellene selv begynne å lage medisinen. Da har man rett og slett puttet fabrikken inn i pasienten. En del legemiddelselskaper jobber mye med dette. Det er bare ett stort problem – den store bøygen i genterapi – og det er å få levert tilstrekkelig mye av disse nukleinsyrene, som er store molekyler, inn i cellene. Med vår metode, som i preklinisk fase har vist gode resultater, kan vi lyse på cellene slik at nukleinsyrene frigjøres fra kapslene før de er fordøyd av cellen, sier Walday.
Samarbeidet med AstraZenca fortsetter ut 2019, og deretter har det globale britisk-svenske legemiddelselskapet 6 måneder på seg til å bestemme om de vil fortsette samarbeidet.
– Så langt har forskningen i dette samarbeidet primært vært innen onkologi, men nå skal muligheten for å bruke teknologien i andre sykdomsområder også undersøkes, sier Walday.
Aktive aksjonærer
Finansiering er en stor og evig utfordring i biotek-sektoren. PCI Biotech har hatt med seg noen store og viktige aksjonærer siden de ble børsnotert i 2008, og har også en stor base av støttende, engasjerte og interesserte småaksjonærer.
Aksjonærene ser gjerne at studiene kjøres i Norge, slik at også norske pasienter får muligheten til å delta, og det er også viktig for selskapet selv.
– Det er viktig å ha en hjemmebase som er aktiv og engasjert, og utenlandske investorer og samarbeidspartnere blir mer interessert hvis de ser at man har lokale leger og miljøer som er engasjert. Samtidig er det viktig for oss som utvikler teknologi som skal brukes globalt, at vi har kontakt med leger i hele det globale markedet vi skal ha produkter i. Behandlingsrutiner varierer mellom forskjellige land, og vi ønsker at legene skal få erfaring med produktene våre før de når markedet. Da vet de hvordan de brukes og hvordan de virker, sier Walday.
Gjør hverandre gode
Mange av de ansatte i PCI Biotech – inkludert Walday – har bakgrunn fra GE Healthcare, tidligere Nycomed, som har vært en god skole for veldig mange i legemiddelindustrien i Norge. I tillegg til Walday, som kom til selskapet i 2008, består ledelsen av forskningssjef Anders Høgset, som har vært med helt fra starten, økonomidirektør Ronny Skuggedal, utviklingssjef Kristin Eivindvik og medisinsk sjef Hans Olivecrona. Men ikke all kompetanse finnes i Norge, så de er avhengige av et internasjonalt nettverk. Walday er også godt fornøyd med å være en del av Oslo Cancer Cluster, der flere små selskaper kan dele erfaringer og sammen søke oppmerksomhet utenfra.
– Vi konkurrerer for så vidt om de samme pengene, men vi heier på hverandre fordi vi vet at én persons eller ett selskaps suksess bidrar til å bygge laget totalt. Akkurat slik det er i idretten; hvis du har en stjerne på laget, løfter det hele laget.
Nominert til pris
Nylig ble PCI Biotech nominert til teknologiprisen Norwegian Tech Award, som deles ut til et selskap som har bidratt med «en god ingeniørmessig løsning, prosjekt eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem i løpet av de siste 12 måneder».
– Det var veldig hyggelig, for det er jo en pris som går på tvers av alle sektorer. Juryen landet ikke på oss, men jeg vet at vi fikk flest leserstemmer, og det setter vi pris på.
Optimistisk om fremtiden
På spørsmål om hvor han tror de er om 10 år, gir Walday et betryggende ambisiøst og optimistisk svar.
– Vi har en ambisjon om at vi skal bidra til å bygge helseindustri i Norge. Vi skal prøve å bygge verdier for våre eiere, men vi ønsker også å tilføre noe både til pasienter, samfunn og industri i Norge. Vi kan bidra til å bygge ett av bena Norge skal stå på i fremtiden, på et område som er i rivende utvikling. Så om 10 år har vi kanskje noen produkter på markedet, har samarbeid med andre kommersielle aktører og er et godt etablert legemiddelselskap. Og så håper jeg at vi om 10 år har en god fot innen vaksinasjonsindustrien, så vi kan bygge mer samarbeid der. Alt dette krever jo at vi lykkes med vår vitenskap, og det får vi ikke svar på før vi avleser studiene våre. Men vi har jo stor tro på det vi driver med.