Hun mener oljepengene har gjort at vi i Norge har mistet forståelsen for klassisk verdiskaping. Dette har forplantet seg over i mediene.
– De private blir problemet, fordi de kommer med en løsning på et problem folk ikke har forstått at finnes. Vi må slutte å herse med de som skaper verdier!
Sammen med Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita, deltok Bratten i en samtale med LMIs Karita Bekkemellem under arrangementet Helse og fremtid, som Novartis, Aleris og LMI arrangerte onsdag. Temaet for årets møte var hvordan man – i lys av Helsenæringsmeldingen – kan sikre smidighet mellom offentlige og private for å tilby gode helsetjenester og bygge helseindustri.
(Saken fortsetter under videoen)
Historieløst og trist
Både Clemet og Bratten er oppgitt over holdningen til det private næringslivet i Norge, og at mange mener det offentlige skal løse alle utfordringer alene.
– Vi trenger de private til å være med å løse fremtidsutfordringene, for de har kapasitet, de har kapital, de har kreativitet og kompetanse. Alt det trenger vi, for oppgavene er så store. Men alle årene med gode oljeinntekter har fått oss til å tro at offentlig sektor kan finansiere alt og greie alt. Så enkelt er det ikke, sa Clemet, og fikk støtte fra Bratten.
Hun viser til at vi stadig blir eldre, og dermed sykere, at vi føder færre barn og at 1 av 3 må jobbe i helsesektoren i årene fremover dersom vi skal fortsette som i dag. Det går ikke i hop.
– Da er det noe uendelig trist i at man kan stå på Stortingets talerstol og bruke ordet kapitalist og velferdsprofitør! Og at halvparten av nordmenn er uenige i at verdiene må skapes før de kan brukes. Det er historieløst. Vi hadde ikke hatt det helsevesenet vi har i Norge hvis ikke det private hadde begynt, de ideelle kirkelige hadde fulgt opp og det offentlige etter hvert tok ansvaret for helsetjenesten. Og vi hadde ikke fått det til på en så god måte med så lik tilgang på helsetjenester hvis det ikke de private og ideelle virksomhetene hadde bidratt i oppgaveløsningen sammen med det offentlige, sa Bratten.
Ukledelig polarisert debatt
Clemet og Bratten mener den politiske debatten har blitt for polarisert og ideologisk. Det har smittet over på både velgere og media. Men å skyve ut de private og kommersielle mener de er et brudd på den norske modellen og hele vår historie.
– Jeg syns den polariserte debatten er veldig ukledelig for norsk politikk, som ellers har vært preget av stor grad av pragmatisme og forlik i veldig viktige spørsmål. Det er en trist utvikling som vi må følge veldig nøye, sa Bratten.
Inkompetent skepsis fører til berøringsangst
Thomas Hoholm, førsteamanuensis og instituttleder ved Handelshøyskolen BI, kunne fortelle at de nå har satt ned en forskergruppe som skal se nærmere på hva som oppleves problematisk når det gjelder offentlig-privat samarbeid. Han mener mye av skepsisen skyldes manglende erfaring fra «den andre siden», og at skepsisen ofte går begge veier.
– Hvor mange akademikere ved norske utdanningsinstitusjoner tror dere har jobbet i privat næringsliv? For ingeniører er tallet 38 %, mens innen helse er tallet bare 5%. Fører dette til mindre samarbeid med næringslivet etterpå? Ja, det er en kjempeforskjell mellom disse to vitenskapelige miljøene, med store kontraster. Det er en reell kulturforskjell og det kommer til å være en utfordring å jobbe med. Det er viktig å beholde en sunn skepsis, men når skepsisen er inkompetent, fører den til berøringsangst, sa Hoholm.
Samarbeid mellom offentlige og private sykehus
Aleris er Norges ledende private helseforetak med et landsdekkende tilbud av sykehus- og røntgentjenester. De har 1100 ansatte i Norge og behandler 3000 pasienter daglig. En del av pasientene sendes til dem fra det offentlige, mens mange kommer på eget initiativ. Øystein Flatebø er onkolog og jobber ved Aleris kreftsenter. Han forteller at det i stor grad er vilje til samhandling fra offentlig ansatte leger.
(Saken fortsetter under bildet)
– De fleste som kommer til oss er tipset enten fra legen sin eller de har lest om behandlingen og ønsker å få den fra oss. For de som sendes hit av legen sin, har vi tett dialog med denne legen og god kommunikasjon gjennom behandlingsløpet. Men vi har også eksempler på at kommunikasjonen ikke går bra – at pasienten føler de får et negativt stempel hvis de får behandling som ikke er standard ved norske offentlige sykehus, og at det kan prege muligheten deres for videre behandling fremover. Det er trist, sa Flatebø.
Håpet ligger i Helsenæringsmeldingen
Alle som er positive til samarbeid har store forhåpninger til at Helsenæringsmeldingen vil bidra til å øke forståelsen for samarbeid og endre kulturen. Espen Aasen, ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet, har stor tro på at meldingen skal føre til nettopp det.
– En stortingsmelding bidrar ikke til så rent lite. Den bidrar til oppmerksomhet om et område, kulturendring skjer gjennom involveringen underveis i prosessen, det skaper gjensidig forståelse, legger grunnlag for gjennomføring og gir en forpliktelse, sa Aasen.
Han viser til at Helsenæringsmeldingen har ført til – eller vil føre til – marsjordre til sykehus og underliggende etater, indikatorer og insentiver, utredningsoppdrag og finansiering som til sammen vil endre rammebetingelsene og påvirke kulturen.
Karita Bekkemellem er svært fornøyd med de nye politiske rammebetingelsene, og at Espen Aasen i sitt innlegg var så tydelig på det oppdraget Helse- og omsorgsdepartementet har fått fra regjeringen.
– Vi har lenge påpekt at hvis Norge har en ambisjon om et bærekraftig, offentlig helsevesen også i fremtiden, så trenger vi et sterkere partnerskap mellom offentlige og private aktører. Dette har helsenæringsmeldingen allerede pekt på, sier Bekkemellem, som er svært fornøyd med årets Helse og fremtid.