Vaksine mot koronaviruset – Norge leder an

På Torshov, langs Ring 2 i Oslo, ligger hovedkontoret til CEPI, den internasjonale vaksinekoalisjonen som leder arbeidet med å utvikle en vaksine mot koronaviruset COVID-19.

Publisert 28. februar 2020
CEPI-ANSATTE: Fra venstre Solomon Abebe Yimer, Astrid Helgeland, Tuva Stølen, Raul Gomez Roman, Bjørg Dystvold Nilsson og Valentina Bernasconi.

Der jobber 40 ansatte, blant andre CEPIs nestleder Frederik Kristensen, HR-sjef Astrid Helgeland, økonomidirektør Mads Høgholen, policymanager (og tidligere LMI- og MSD-ansatt) Elen Høeg og nordisk kommunikasjonssjef Bjørg Dystvold Nilsson. Finansiering av utvikling av en vaksine mot koronaviruset COVID-19 er topp prioritet nå, og Norge er CEPIs største investor.

– Dette er en situasjon CEPI er etablert for å reagere på. Vårt oppdrag er å stimulere til – og framskynde – utvikling av vaksiner mot nye smittsomme sykdommer som kan bli epidemier og sikre tilgang til disse vaksinene for folk under utbrudd. I tillegg har vi i vårt mandat å utvikle vaksine-plattformer mot «sykdom x» – enhver hittil ukjent sykdom. COVID-19 er en slik ny sykdom, så nå har vi foreløpig inngått fire partnerskap med legemiddelselskaper, bioteknologiselskaper og akademiske miljøer som jobber med å utvikle vaksiner som kan beskytte mot viruset; Innovio, Universitetet i Queensland, Moderna og CureVac. I tillegg har vi inngått et partnerskap med legemiddelselskapet GSK, som gjør sin adjuvant-teknologi tilgjengelig for å støtte en rask utvikling, sier Dystvold Nilsson.

Norsk initiativ under ebolaepidemien

CEPI står for The Coalition for Epidemic Preparedness Innovations. Det begynte som et prosjekt hos Folkehelseinstituttet da ebolaepidemien raste, og FHIs John-Arne Røttingen var koalisjonens første direktør. I dag er CEPI en moden organisasjon som står på egne ben. I tillegg til de 40 ansatte ved hovedkontoret i Oslo, jobber rundt 25 personer på kontoret i London, og ytterligere noen få på kontoret i Washington i USA. Richard Hatchett er direktør, og jobber fra London og Oslo. CEPI ble lansert i Davos i 2017 av regjeringene i Norge og India, Bill&Melinda Gates Foundation, Wellcome Trust og World Economic Forum. Hittil har CEPI avtalt å investere opp til 6,1 milliarder kroner i selskaper som driver vaksineutvikling. Totalt har Norge bidratt med 1,6 milliarder av disse. Det foreløpig siste tilskuddet fra statsminister Erna Solberg kom 17. februar i år og var på 36 millioner kroner for å komme i gang med vaksiner mot COVID-19.

Takk til Kina

Koronavirus er en stor gruppe virus. Noen typer koronavirus kan føre til forkjølelse og lungebetennelse, mens andre typer koronavirus gir mer alvorlige sykdommer, som SARS og MERS. Koronaviruset MERS har fra starten av vært en av CEPIs prioriterte sykdommer å utvikle vaksine mot. Viruset som ble oppdaget i Kina i 2019 er altså en hittil ukjent type koronavirus, nå kalt COVID-19, som viser seg å være svært smittsomt.

– Kina har jo gått til veldig drastiske skritt i sine forsøk på å begrense smitten. Nå ser man at det sprer seg over landegrensene likevel, men vi skal være takknemlig for tiltakene Kina iverksatte, for det ga oss tid til å forberede oss. Dødeligheten er ikke så høy som for andre fryktede epidemier, men når det blir svært mange smittede kan jo dødstallene likevel bli store, sier Nilsson.

Vaksineforskere kappes om å nå målet

Av de fire samarbeidspartnerne er det ingen som starter på bar bakke. Programmene bygger videre på vaksineplattformene CEPI allerede støtter.  

Illustrasjonsfoto

Innovio har allerede en MERS-vaksinekandidat som de videreutvikler, Universitetet i Queensland har en teknologi som kalles «molekylær klemme», som gjør at de klarer å klemme viruset tilbake til den opprinnelige formen slik at det er lettere for immunsystemet å gjenkjenne det og dermed bekjempe det. Moderna har en mRNA-vaksine mot koronaviruset under utvikling, og det samme har CureVac. I tillegg har GSK  sin adjuvant-teknologi som de gjør tilgjengelig for CEPIs utviklere. En adjuvant er noe man tilsetter en vaksine for å øke immunresponsen og dermed gjøre den mer effektiv. Det tenker man er spesielt viktig under en pandemi, for da trenger man mindre av det opprinnelige virkestoffet, forteller Nilsson.

CEPI har i tillegg utlyst midler til selskaper som har en vaksineteknologi som kan «skrus til», altså endres, slik at den kan brukes mot det nye viruset. I disse dager velger de ut hvem som skal få støtte til dette.

Industri og akademia

I tillegg til seks utvalgte sykdommer (MERS, Lassa-feber, nipah, Rift Valley Fever,Chikungunya-virus og ebola), har CEPI valgt å satse på allerede utprøvd vaksineplattformteknologi.

– Man ser for seg at man kan ta en allerede utprøvd vaksine, som man vet er sikker og effektiv, og raskt isolere den nye sykdommen slik at man kan tilpasse en eksisterende vaksine til en ny sykdom. Da kan man hoppe over mange skritt i utviklingen og spare dyrebar tid.

Legemiddelindustrien spiller, og har spilt, en stor rolle i CEPI. Alle de store vaksinefirmaene (Sanofi, GSK, Pfizer, Johnson&Johson og MSD, samt Takeda), var involvert i forberedelsene til opprettelsen av vaksinekoalisjonen, og noen av dem er blant utviklerne.

– Legemiddelindustrien er en naturlig partner for oss, både i utvikling og vaksineproduksjon. De vi inngår avtale med må også kunne ha produksjonskapasitet. Hvis det er snakk om produksjon av svært mange doser, må man kunne produsere flere steder i verden – inkludert i Asia. Men vi planlegger å finansiere utvikling til og med fase 3 for COVID-19, så når vi kommer over i produksjons- og distribusjonsfasen er vår rolle å være en fasilitator, sier Nilsson.

Når kommer vaksinen?

Det store spørsmålet er når en vaksine mot det nye koronaviruset kan være tilgjengelig. Det kan ikke Nilsson svare på – til det er det for mange usikkerhetsfaktorer.

– En av våre vaksinekandidater er nå klar til fase 1, altså de første utprøvingene på friske frivillige mennesker. Vi satte et svært ambisiøst mål om at vaksineutviklerne skulle være klare til fase 1-utprøving 16 uker etter at genomet til viruset var kartlagt. Nå ser vi at denne ambisiøse planen var realistisk. Men etter fase 1 kommer fase 2 og den mest krevende fase 3. Vi håper på en fase tre mot slutten av året, eller tidlig i 2021. Den største utfordringen er jo at dette tar tid, det er mange steder det kan gå galt og man vet ikke om vaksinekandidatene man jobber med noen gang vil føre frem til en effektiv vaksine. Det også derfor vi jobber parallelt med mange kandidater, det øker sjansen for å lykkes, sier Nilsson.

Dyr lærdom

CEPI ble opprettet i forbindelse med ebola-epidemien i Vest-Afrika. Verden reagerte sent på utbruddet, og en ikke ferdig utviklet vaksine som hadde ligget på hylla i 10 år ble først tatt i bruk når ebola-epidemien hadde vært i over ett år og tatt livet av mange tusen mennesker. Med koronautbruddet er det omvendt: verden reagerer raskt – mye takket være WHO og CEPI – men man har ikke en vaksinekandidat liggende klar. 

– Lærdommen fra ebola var at vi kan ikke ha en internasjonal dugnad der alle må jobbe døgnet rundt hver gang en ny pandemi oppstår. Nå er det vi i CEPI som har denne rollen.

– Har dere midlene som skal til?

– Nei, dessverre. På grunn av dette nye viruset trenger vi mer midler raskt, og jobber hardt for å skaffe finansiering til det videre arbeidet. Det er i grunnen noe av det viktigste vi jobber med nå.