Forskningsoversikt koronaviruset

Den pågående pandemien til sars-CoV-2-viruset som forårsaker covid-19-sykdommen, har utløst store globale tiltak i medisinsk forskning og utvikling.

Publisert 20. mars 2020

Saken ble først publisert på LIF.se.

Aldri før har så mange prosjekter blitt startet så raskt for å produsere vaksiner som kan beskytte mot infeksjon, og legemidler som kan behandle de smittede som er alvorlig syke. LIF Sverige har utarbeidet et situasjonsbilde av hvordan det står til med forskning og utvikling på området for øyeblikket, med eksempler noen av de mest kjente prosjektene. For tiden er ingen medisiner eller vaksiner godkjent for bruk i Europa. 

400 legemidler testes mot covid-19 

Et stort antall kliniske legemiddelstudier mot covid-19 har blitt satt i gang av legemidler som opprinnelig ble utformet for å behandle andre relaterte sykdommer.WHOs database indikerer at det for tiden er omtrent 400 kliniske legemiddelstudier med behandlingsindikasjon covid-19. Her er eksempler på slike kliniske legemiddelstudier: 

Lopinavir/r, en HIV-medisin som har vist effekt i laboratoriet på koronarvirus og også på infiserte laboratoriedyr, samt på pasienter med SARS i 2003-pandemien. Samarbeidet pågår mellom helsemyndigheter i EU og USA. En studie publisert i New England Journal of Medicine 18. mars viser at kombinasjonen av lopinavir og ritonavir som gis til veldig syke covid-19-pasienter ikke ga signifikant bedre effekt enn standardbehandling. Kinesiske myndigheter anbefaler å bruke medisinen mot covid-19. 

Favipiravir er et stoff utviklet mot influensa og har også blitt brukt ved livstruende Ebola-infeksjon, lassavirus og rabies. Kina har godkjent for bruk mot covid-19. 

Tocilizumab, er et stoff for inflammatorisk revmatisk sykdom godkjent i Kina for komplikasjoner ved covid-19. 

Remdesivir (GS-5734) er et antiviralt legemiddel med bred effekt mot ulike virus. Det har blitt prøvd i det siste mot Ebola, men har ikke hatt tilstrekkelig effekt.  

Klorophoc fosfat er en etablert profylakse og behandling av malariainfeksjon. I Sverige brukes legemidlet antiinflammatorisk mot visse revmatiske sykdommer. Klorinfophobes fat har tidligere vist seg å ha en effekt ved sars-infeksjonen. 15 nye covid-19-studier ble nylig rapportert. 

Galidesivir(BCX4430) er et antiviralt legemiddel under utvikling (fase 2) mot gul feber, men har et bredt spekter mot RNA-virus og vil bli testet mot covid-19. 

Sarilumab, et IL6-antistoff, er et godkjent stoff for alvorlig leddbetennelse. Nå vil en klinisk studie vise om det kan hjelpe covid-19-pasienter med alvorlige lungeproblemer. Det planlegges å inkludere omtrent 400 pasienter i USA. 

Nøytraliserende monoklonale antistoffer har vist seg å ha en effekt tidligere i koronarinfeksjoner. Studier pågår i USA. 

Darunavir er et HIV-stoff som gjennomgår testing i Kina. 

Umifenas er utviklet mot influensa og har vært brukt i lang tid i Russland og i Kina. 

Ganova, et stoff for hepatitt C, vil bli testet i et nytt prosjekt i Kina i kombinasjon med HIV-stoffet Ritonavir. 

Baricitinib er en liten molekylær JAK-hemmer, som er godkjent for behandling av revmatisme. Siden covid-19 er preget av et sterkt inflammatorisk påslag, er det testet for å kombinere antivirale behandlinger med kraftige betennelseshemmere. 

Ifenprodil er godkjent for nevrologiske kramper og har vist seg å være effektiv i virusinfeksjoner. 

Camrelizumab, et monoklonalt antistoff som hemmer allergiske og inflammatoriske reaksjoner i lungene. 

Thymosin er et kroppseget hormon som stimulerer dannelsen av T-lymfocytter. 

Camostat mesylate, er godkjent for behandling av pankreatitt, men har blitt testet mot covid-19 og synes å ha effekt. 

Darunavir/kobicistat, en HIV-kombinasjonsbehandling. Disse stoffene blir nå testet sammen med andre antivirale legemidler. 

Les også: Legemiddelindustriens innsats mot koronautbruddet

Forskning: nye stoffer mot covid-19

Flere legemiddelfirmaer har gjennomgått sine respektive forskningsbiblioteker for å lete etter stoffer som muligens kan ha en effekt mot covid-19. Noen eksempler på forskningsprosjekter som allerede er i gang: 

TAK-888 (polyklonal hyperimmun globulin, H-IG) utvikles av legemiddelselskapet Takeda og er et prosjekt som samler antistoffer fra pasienter som har gjennomgått en covid-19-infeksjon og som har blitt friske. 

EDP1815 fra Evelo Bioscience er en immunmodulator som antas å brukes til inflammatoriske hudsykdommer, men blir nå også testet på covid-19. 

Leronlimbis et monoklonalt antistoff (CCR5 antagonist) rettet mot en reseptor på T-celler og primært designet for behandling av HIV-infeksjon og solide kreftsvulster og blir nå testet mot covid-19. 

APN01, en spesifikk ACE2-reseptorantagonist, vil nå bli testet i en klinisk studie for å evaluere potensialet for å redusere forekomsten av virus. 

Brilacidin er et produkt med antibakterielle, antiinflammatoriske og immunmodulerende egenskaper som nå også testes mot koronarvirus. 

BXT-25 er utviklet for behandling av ARDS (Akutt respiratorisk distress syndrom) som er et sent stadium i utviklingen av alvorlig covid-19. 

Eli Lilly og AbCellera har satt i gang et samarbeid for å utvikle et antistoff for både behandling og forebygging. 

Utvikling av vaksiner mot sars-CoV-2

Det er for tiden omtrent 40 forskningsprosjekter for utvikling av en vaksine mot SARS-CoV-2. Noen er basert på vaksiner utviklet mot andre lignende koronavirusinfeksjoner, mens andre er helt nye. Resultatene i forhold til effekt og sikkerhet vil ta lang tid å evaluere og godkjenne, og de fleste eksperter ser på disse som en mulighet i det neste utbruddet av en koronavirusepidemi. Eksempler på slike vaksineprosjekter: 

Red Glead Discovery, et selskap i Lund, arbeider med utvikling av en vaksine på vegne av det norske selskapet Immunor. 

Erasmus Medical Centre, et akademisk forskningssenter i Rotterdam, har oppdaget et bestemt antistoff mot covid-19. Hvis det virker, kan det teoretisk både forhindre at viruset gir infeksjon, gi en vaksine, og samtidig tjene som en enkel diagnostisk test. Forskerne er nå på utkikk etter samarbeid med et farmasøytisk selskap. 

Sanofi samarbeider med BARDA i det amerikanske helsedepartementet for å utvikle en vaksine basert på tidligere utviklingsarbeid for en SARS-vaksine. Selskapet bruker sin DNA-plattform for rekombinantteknologi. Preklinisk fase. 

Moderne, som samarbeider om mRNA-baserte vaksiner med MSD, utvikler en helt ny vaksine. De begynte på en klinisk studie, fase 1, den 16. Mars.  

GSK samarbeider med byrået CEPI, som har hovedkontor i Oslo, og bruker sin plattform for adjuvant teknologi for å utvikle en vaksine. Preklinisk fase. 

Les mer om CEPI her: Vaksine mot koronaviruset – Norge leder an

Janssen samarbeider med BIDMC om å utvikle en ny vaksine. Kliniske studier forventes oppstart innen utgangen av 2020. Janssen jobber også med BARDA for å akselerere vaksineprogrammet. 

Pfizer samarbeider med BioNTech for å utvikle en vaksinekandidat basert på mRNA-teknologi. Kliniske studier vil begynne i april 2020. 

Clover Biopharmaceuticals og GSK utvikler en helt ny vaksine basert på deres spesifikke teknologi. Preklinisk fase. 

Altimmun utvikler en intranasal vaksine for engangsbruk. Kliniske studier forventes å starte i august 2020. 

Inovio Ph/Beijing Advaccine Bioteknologi utvikler en eksisterende vaksine for å virke på covid-19. Kliniske studier vil begynne i april 2020. 

Migal Research Institute endrer og tester en tidligere utviklet vaksine mot virusbronkitt mot covid-19. Forhåpentligvis kan kliniske studier starte sommeren 2020. 

Tonix Pharmaceuticals utvikler en vaksine basert på en eksisterende vaksine mot en bestemt equine virussykdom. Preklinisk fase. 

Voksarter trekker ut en vaksine som tas oralt. Preklinisk fase. 

LineaRx/Takis Biotech utvikler en ny vaksine basert på egen produksjonsteknologi. Preklinisk fase. 

Novovax, som tidligere har utviklet en vaksine mot en koronavirusepidemi (mars 2012), tar denne kunnskapen videre og utvikler nå en vaksine mot covid-19. Kliniske studier bør starte i 2020. 

AJ Vaksiner har startet et forskningsprosjekt med et antigen som ligner koronavirus for å produsere en sterkere immunrespons. Preklinisk fase. 

Heat Biologics har startet et vaksineprosjekt basert på sin egen utviklingsplattform. Preklinisk fase. 

Hong Kong University har en rekke planlagte vaksinekandidater under utvikling. Preklinisk fase. 

Generex, i samarbeid med kinesiske finansfolk, utvikler vaksiner for kliniske studier. Preklinisk fase. 

Tulane University har nylig startet en rekke forskningsprogrammer for å utvikle vaksiner mot covid-19. Preklinisk fase. 

ImmunoPrecise Antistoffer har nylig startet et forskningsprogram basert på sin egen forskningsplattform. Preklinisk fase. 

Zydus Cadila har et pågående forskningsprosjekt med en vaksine for å danne nøytraliserende antistoffer for å beskytte mot utvikling. 

Karolinska Institutet arbeider preklinisk med studier på to vaksinekandidater. Dyretesting forventes å starte i april, og hvis disse faller godt ut, er neste trinn å søke om godkjenning for kliniske studier hos mennesker. 

Derfor tar det tid å få en koronavirusvaksine klar

En stor, global innsats, som inkluderer selskaper, organisasjoner og akademia, er nå i gang for å så raskt som mulig få på plass medisiner og vaksiner mot det nye koronaviruset og sykdommen covid-19. 

Utviklingstiden for nye vaksiner kan forkortes av det omfattende samarbeidet som eksisterer i dag mellom selskaper og akademia. Flere store farmasøytiske selskaper med dyp kompetanse i vaksiner bruker sine respektive plattformer og tilnærminger for å få på plass en vaksine. Gjennom en kombinasjon av moderne genteknologi og velprøvde tekniske plattformer, kan nye vaksiner utvikles raskere i dag enn før. 

Når vaksinen er undersøkt, vil den gå gjennom et klinisk studieprogram på tre faser gjennom menneskelig testing. Da bør vaksinen vise at den gir beskyttelse mot sykdommen og ikke forårsaker alvorlige bivirkninger. Når det gjelder vaksiner som gis til friske mennesker, er toleransen for bivirkninger svært lav. Etter det er det nødvendig med omfattende dokumentasjon om effekt og sikkerhet av vaksinen i en søknad om autorisasjon. Dersom myndighetenes evaluering er positiv, er legemiddelselskapet autorisert til å starte produksjon og salg av vaksinen. 

Når vaksinen skal begynne å bli produsert i stor skala, kan det bety hundre millioner doser. Vaksiner er komplekse og kravene til produksjonssikkerhet er strenge, noe som gjør at produksjonen er komplisert og tidskrevende. Produksjonen foregår i sterilt miljø og kvalitetskontroller og ulike tester gjøres etter hvert produksjonstrinn. I tillegg krever fordelingen deretter en ubrutt kjølekjede til klinikken hvor vaksinasjon skal finne sted. Flere farmasøytiske selskaper har sagt at de kan gi sine produksjonsenheter for at en godkjent vaksine mot covid-19 skal produseres i stor skala så snart som mulig. 

Les også: En kur mot koronaviruset – hvor i løypa er vi?

Utviklingen av en vaksine mot koronaviruset

Det tar normalt over ti år å utvikle en vaksine fra tidlig forskning til regulatorisk godkjenning, og deretter produksjon i stor skala. Med den massive innsatsen som nå blir gjort, og med fortløpende prosesser i alle faser, kan tiden bli betydelig kortere. 

Smitteutbrudd 

I desember 2019 ble det nye koronaviruset oppdaget, etter at folk i Kina fikk påvist lungebetennelse. Forskningsgrupper over hele verden begynte raskt sitt arbeid med å analysere viruset og dets egenskaper. Viruset ble senere kalt sars-CoV-2, mens sykdommen viruset forårsaker kalles covid-19. 

Preklinisk FoU 

Selskaper og akademia forsker på vaksiner. Farmasøytiske selskaper som spesialiserer seg på vaksiner bruker sine respektive ulike plattformer og tilnærminger de har utviklet gjennom årene for å få på plass vaksiner. Med innsatsen som har blitt initiert rundt det nye koronaviruset, går dette arbeidet raskere enn normalt. 

Kliniske studier 

En vaksine gjennomgår et klinisk studieprogram i tre faser på mennesker. Først på en mindre gruppe, og i fase 3 på tusenvis av mennesker. Vaksinen må vise at det gir effektiv beskyttelse mot viruset, og at eventuelle bivirkninger er akseptable og uvanlige. 

Godkjenningsprosess 

Legemiddelselskapet må fremlegge omfattende dokumentasjon av vaksinen før søknad om tillatelse. Den ansvarlige myndigheten, som EMA i Europa, gjennomgår all dokumentasjon. Dersom evalueringen er positiv, er selskapet autorisert til å starte produksjon og salg av vaksinen. 

Produksjon 

Vaksinen vil bli produsert i stor skala, kanskje hundre millioner doser. Produksjon i et sterilt miljø er svært komplisert og tidskrevende, med et stort antall kvalitetskontroller. All distribusjon opp til klinikken må gjøres med en ubrutt kjølekjede. 

Les også: Legemiddelfabrikk frykter stengte grenser

Vaksinasjon 

Ved vaksinasjon skapes en reaksjon i kroppens immunforsvar etter noen uker. Immunforsvaret lærer å gjenkjenne viruset og skaper immunitet mot viruset. Dersom du blir smittet av viruset, aktiverer og dreper immunforsvaret viruset. 

Kilder: LIF har brukt et stort antall offentlige kilder som WHO, samt kommunikasjon fra forskningsselskaper, og organisasjoner som lager ulike samlinger av pågående forskning og utvikling.