Voksenvaksinasjonsprogram på overtid?

Norske myndigheter har i mange år fått råd om, og arbeidet med, innføring av et voksenvaksinasjonsprogram. Danmark fikset det på rekordtid.

Publisert 1. april 2020
INFLUENSAVAKSINE: Seniorrådgiver i LMI, Inge Johansen, får influensavaksine i apotek.

Danmark publiserte i går at de lanserer et voksenvaksinasjonsprogram som skal stables på beina allerede i april. Målet er å nå en vaksinasjonsdekning på 75% for både influensavaksine og pneumokokkvaksine innen året er omme. Vaksinepakken inneholder også kikhostevaksine til gravide. Dette skal bidra til å redusere antallet sårbare pasienter som rammes av alvorlige infeksjonssykdommer, og bidra til å skåne et allerede overbelastet helsevesen som følge av koronapandemien.

– Jeg er imponert og overrasket over at dette kommer fra Danmark nå, for såvidt jeg vet har de ikke jobbet lenge med dette – i motsetning til Norge og Sverige, sier LMIs seniorrådgiver Inge Johansen.

Han får støtte fra Per Aabakken fra Sanofi, som leder LMIs vaksineutvalg.

– Det er interessant å se hvor raskt Danmark har klart å innføre dette, helt uten forvarsel, sier Aabakken.

Lang kamp

LMI har helt siden 2014 jobbet for at norske myndigheter skal innføre et voksenvaksinasjonsprogram, med influensavaksine, pneumokokkvaksine og boostervaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.

I Legemiddelmeldingen i 2015 varslet at regjeringen at den ville utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i oppdrag å utrede dette, og i sin konklusjon foreslo FHI å etablere et voksenvaksinasjonsprogram som inkluderer nettopp influensavaksine, pneumkokokkvaksine, grunnvaksjonasjon til de som mangler det (som MMR-vaksine), samt oppfriskningsvaksinasjon mot difteri, tetanus, kikhoste og polio hvert 10 år.

Forslaget var til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. men 7. oktober 2019 la regjeringen Solberg frem sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2020, og der var det altså ikke satt av penger til et slik program. Heller ikke i Folkehelsemeldingen, som ble lagt frem i april 2019, var vaksinasjonsprogram vektlagt. I sitt innspill til meldingen la LMI vekt på at vaksiner er ett av de mest effektive verktøyene vi har i forebyggende helsearbeid. LMIs Inge Johansen og daværende vaksineutvalgsleder Elen Høeg fra MSD, presenterte LMIs høringssvar i Stortinget.

Industrien blir gjerne med i planleggingen

Per Aabakken, som er nåværende leder i LMIs vaksineutvalg, håper og tror at innføringen av et vaksinasjonsprogram i Danmark kan få fortgang i saken i Norge. Da er det imidlertid viktig å involvere industrien på veien – det er de som produserer vaksinene.

– For at et vaksinasjonsprogram skal bli vellykket er det viktig at vi blir involvert i prosessen, slik at vi kan sikre riktig antall vaksinedoser til rett tid. Dersom mange millioner nordmenn plutselig skal ha hver sin influensa- og pneumkokkvaksine, kan vi ikke levere det over natten. Vi ser hvordan det gikk da koronapandemien brøt ut: det ble mangel på nettopp pneumokokkvaksine. Noen vaksiner kan produseres på tre måneder, noen tar 3 år, det er derfor viktig å være ute i god tid, sier Aabakken.

Han mener Norge bør følge Danmarks satsing, i tett dialog med industrien, og ha det samme målet: 75 % vaksinedekning både for influensa- og pneumkokokkvaksinasjon til definerte risikogrupper.

– Dette kan også være et viktig bidrag for å redusere belastningen på sykehusene, da vaksinene forebygger infeksjoner som kan kreve sykehusinnleggelse for mange. I tillegg hadde det vært fint med en tydeligere anbefaling fra myndighetene om at voksne tar påfyll av enkelte av barnevaksinene hvert tiende år. Men norske myndigheter må handle raskt. Jeg tror at behovet for vaksiner kommer til å øke som en følge av koronapandemien, og mange land kommer til å ha et ønske om et økt volum. Dette ser vi skjer i Danmark, og norske myndigheter bør gjøre samme vurdering for Norge.

Helseministeren på gli

Nylig stilte Arbeiderpartiets Tuva Moflag følgende skriftlige spørsmål til helseminister Bent Høie: – Vil statsråden snarest mulig sørge for å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram?

Høie svarte blant annet:

– På oppdrag fra meg har Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, 25.03.20 levert råd og forslag til tiltak for å beskytte grupper som er i risiko for å pådra seg de alvorligste konsekvensene av koronaviruset. Ett av rådene er at personer i risikogruppene bør ta influensavaksine og pneumokokkvaksine i henhold til vanlige anbefalinger. Jeg vil nå gjennomgå de rådene jeg har mottatt med tanke på hvilke ytterligere tiltak vi bør sette i verk for å beskytte sårbare grupper mot smitte av koronaviruset.

Sent, men godt, mener Inge Johansen.

– Dersom vi hadde hatt et program for voksenvaksinasjon ville mange allerede ha vært vaksinert, vi hadde hatt nok vaksinatører og tilstrekkelig med vaksiner. Dette viser viktigheten av et vaksinasjonsprogram som et samlet Storting har bedt om i lang tid. Svaret fra helseministeren kan tyde på at vi er på vei til å gjøre det samme Danmark nå har gjort, sier Johansen.