Han er utdannet lege og er økonomidirektør i Targovax, som har 20 ansatte og holder til på Lysaker i Oslo og i Helsinki i Finland. De jobber med utviklingen av sin ledende produktkandidat ONCOS-102. Dette er et genmodifisert onkolytisk virus som injiseres i kreftsvulster for å aktivere immunsystemet til å kjenne igjen, og gå til angrep på, kreftcellene. ONCOS-102 prøves ut på pasienter med føflekkreft, eggstokk- og endetarmskreft som har spredt seg til bukhinnen, prostatakreft og mesoteliom (kreft i lungehinnen). Den sistnevnte er en sjelden krefttype som i hovedsak rammer personer som er blitt eksponert for asbest.
Studien som skal presenteres med en poster på ASCO er en fase 2-studie i samarbeid med Astra Zeneca, Cancer Research Institute og Ludwig Cancer Research, der ONCOS-102 kombineres med AstraZenecas durvalumab (Imfinzi).
– Pasientene i denne studien har eggstokk- eller endetarmskreft med spredning til bukhinnen, og de har få eller ingen andre behandlingsalternativer. De får injeksjoner med vår ONCOS-102 i bukhulen, kombinert med AstraZenecas immunterapi. I første del av studien prøvde vi ut tre ulike doser; lav, medium og høy dose. Da det ikke ble observert noen bivirkninger, og behandlingen ble dokumentert som sikker, gikk studien videre med høy dose. Foreløpige analyser indikerer at behandlingen med medium og høy dose aktiverer immunsystemet og gir klinisk effekt. På ASCO kommer det data fra de første 17 pasientene som var med i doseøkningen. Studien gjennomføres på seks ulike sentre i USA, og målet er 78 pasienter totalt. Akkurat nå har imidlertid rekrutteringen stoppet litt opp på grunn av koronapandemien, sier Furuseth.
Digital ASCO
Hvert år samles flere titalls tusen mennesker i Chicago i USA under kreftkonferansen ASCO, men på grunn av pandemien skal den i år gå av stabelen digitalt. Det blir dermed en alternativ måte å presentere en poster på. Vanligvis vises posterne på store plakater i en egen hall, der folk kan komme innom og lese om studien og snakke med forfatterne.
– I år blir posteren tilgjengelig på nett, så vi går jo glipp av den delen der vi står fysisk ved siden av den og kan snakke og knytte kontakter med folk som kommer forbi. Men heldigvis er posteren vår også plukket ut til en gjennomgang og diskusjon, der fagpersoner diskuterer studien vår på en videokonferanse. Så det blir spennende, sier Furuseth.
Flere pågående kombinasjonsstudier
Targovax har for øyeblikket to kombinasjonsstudier gående. I tillegg til den som nå skal presenteres på ASCO, der ONCOS-102 kombineres med Imfinzi, gjør de en studie i melanom der pasienten ikke lenger responderer på sjekkpunkthemmer. Der injiseres viruset inn i svulsten og så settes pasienten tilbake på sjekkpunkthemmeren Keytruda (pembrolizumab).
– I del 1 klarte vi å snu tre av ni pasienter fra forverring til tilbakegang, hvorav én pasient fikk fullstendig tilbakegang. I del 2 blir pasienter fra Oslo universitetssykehus inkludert, som den eneste av våre pågående studier med norske pasienter inkludert, forteller Furuseth.
Selv med de beste legemidlene i dag, er det bare 10-40% som får respons i monoterapi.
– Derfor er det viktig å finne kombinasjoner som kan aktivere immunsystemet slik at immunterapien blir mer effektiv. Det er der vi kommer inn, forteller han.
Targovax har også gjort en fase 2-studie med pasienter med malignt pleuralt mesoteliom (MPM). Denne viser lengre overlevelse før tilbakefall hos pasienter som blir behandlet med ONCOS-102 i kombinasjon med cellegift, sammenlignet med pasienter som blir behandlet med kun cellegift. De planlegger å starte en større fase 2-studie her, i samarbeid med et foreløpig ukjent stort legemiddelselskap, der de skal kombinere ONCOS-102 med både cellegift og en sjekkpunkthemmer.
– I den første mesoteliomstudien vår er pasientene nå ferdigbehandlet, og vi har sett en forbedret progresjonsfri overlevelse sammenlignet med kontrollgruppen og historisk kontroll. Mesoteliom, som er en sjelden kreftform med få behandlingsalternativer, er en viktig indikasjon for oss. Det kommer mer data før sommeren, da med 12 måneders-data kombinert med data fra gensekvensering.
Utfordrende å få studier til Norge
Furuseth skulle gjerne sett at det var mulig å kjøre flere kliniske studier i Norge, men det er ikke lett å konkurrere med land som USA.
– Malanomstudien vår ledes ut fra Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York. Der får alle pasienter tilbud om å være med på en klinisk studie, dersom det ikke finnes god standardbehandling. Dermed får amerikanske pasienter alltid teste det siste nye. For at et land skal få kliniske studier fra industrien, må man gjøre seg attraktiv. Det er viktig at man har effektive systemer og kan komme raskt i gang. Norge er dessverre ikke så attraktivt. Det går på bekostning av pasientene, som går glipp av gode behandlingsalternativer når standardbehandlingen ikke virker.
Han er spent på endringene i Genteknologiloven, som hittil har satt kjepper i hjulene for Targovax’ utprøvinger i Norge.
– Alle ønsker at vi skal tiltrekke oss kliniske studier med genterapi til Norge, men slik regelverket er per i dag, er det uoversiktlig og byråkratisk, og gir merarbeid og forsinkelser som gjør oss uaktuelle. Vårt virus er genmodifisert, og vi måtte i likhet med Novartis søke Miljødirektoratet om tillatelse for å gjøre studier. Det var en tidkrevende prosess, sier Furuseth.
Når det gjelder koronapandemien, har Targovax blitt forskånet for de tøffeste konsekvensene.
– Vi hadde allerede inkludert de fleste pasientene til våre pågående studier, men får som sagt litt forsinkelser i inkluderingen til periotoneal-studien. Det er ikke kritisk, men vi vil få avlesningen litt senere enn planlagt. Ellers er vi vant til å jobbe digitalt, så vi har ikke merket så mye til den biten. Med kontorer både i Oslo og Helsinki, en medisinsk sjef som bor i London og en forskningssjef som bor i Sveits, er vi vant til videomøter, sier Furuseth.