Det sier Jan Børge Jakobsen, administrerende direktør i Bayer Norge. Den mye omtalte malariamedisinen hydroksyklorokin, som nå testes ut i store covid-19-studier – inkludert i Norge – ble utviklet av Bayer på 1930-tallet og tatt i bruk fra 1947. Den fikk navnet Resochin. Siden medisinen har gått av patent for mange tiår siden, er det flere andre legemiddelselskaper som også produserer den samme medisinen.
– Vi har donert alle tablettene vi hadde og betaler selv for de nye produksjonslinjene vi bygger for å øke produksjonskapasiteten. Planen er å donere også det som produseres der – dersom medisinen viser seg effektiv mot covid-19. Men det er altså for tidlig å si, sier Jakobsen.
Studiene i gang igjen – godkjenning trukket
Verdens helseorganisasjon stoppet nylig de kliniske studiene med malariamedisin etter at det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet hadde publisert en artikkel der hydroksyklorokin førte til økt dødelighet. I ettertid er dataene som ligger til grunn for konklusjonen trukket i tvil, og dermed kom studiene i gang igjen. I går, 15. juni, ble det imidlertid klart at amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) trekker godkjenningen av malariamedisinen, og slår fast at den trolig ikke har effekt mot koronaviruset.
USAs president Donald Trump tok lenge malariamedisinen forebyggende, mot koronaviruset. Flere leger har også skrevet ut medisinen til seg og sine familier. Det vil Jan Børge Jakobsen fraråde.
– Vi i Bayer kan absolutt ikke anbefale å ta i bruk et legemiddel for en annen sykdom enn den medisinen er dokumentert effektiv mot. Hydroksyklorokin er godkjent til bruk mot malaria. Nå testes den ut i kliniske studier mot covid-19, sier Jakobsen.
Lager prostatakreftmedisin til 50 land
Jakobsen er daglig leder for rundt 155 ansatte i Bayer Norge. Over halvparten jobber med utvikling og produksjon av legemidler, i hovedsak innen kreft. Produksjonen for det globale markedet gjøres på Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Oslo, hvor Bayer – i tillegg til sine egne 155 – sysselsetter ytterligere ca. 90 ansatte via sine oppdrag. Bayer globalt utvikler og produserer reseptbelagte og ikke-reseptbelagte legemidler innen blant annet onkologi, kvinnehelse, kardiologi, hematologi og oftalmologi.
Bayer Norge og IFE produserer prostatakreftlegemiddelet Xofigo for hele det globale markedet, og Jakobsen er leder for denne produksjonen. Foreløpig har ikke koronapandemien gått ut over forskning og produksjon.
– Vi føler vi har god kontroll på situasjonen i selskapet, og leverer Bayer-produkter til alle våre kunder. Vi er verdens største leverandør av landbruksprodukter som plantevern og såkorn, men vår største divisjon i Norge er legemidler. Vi har ikke hatt noen mangelsituasjoner på kritiske produkter og vi har også klart å etterkomme myndighetenes ønske om å bygge lager på produktene de har etterspurt – både nasjonalt og globalt, forteller Jakobsen.
Beskytter viktige ansatte
Allerede fra 10. mars gikk de over til hjemmekontor for alle som hadde mulighet til det.
– Alle som kunne jobbe hjemmefra, gjorde det, slik at vi fikk skjermet de ansatte som jobber på laboratoriet og dermed opprettholdt forskningsprosjektene våre. Ved å beskytte våre ansatte og deres familier mot smitterisiko, holder vi viktig produksjon i Norge i gang gjennom krisen. Både våre egne ansatte og de ansatte på IFE har levert 100% og gjort en strålende innsats under pandemien, hver på sin måte, sier han.
Ved det relativt nye laboratoriet på Lysaker i Oslo, som nylig har blitt utvidet, jobber rundt 100 ansatte med mål om å utvikle flere radiofarmasøytiske kreftlegemidler. I øyeblikket testes teknologien ut på pasienter med lymfekreft, brystkreft og prostatakreft. Fra før har selskapet altså prostatakreftmedisinen Xofigo, som inneholder det radioaktive stoffet Radium 223. Xofigo ble utviklet av det norske legemiddelselskapet Algeta, og i 2009 inngikk de to selskapene en avtale om å samarbeide om videre utvikling. Jakobsen kom fra GE Healthcare til Algeta i 2010, som prosjektleder for byggingen av den første fabrikken som skulle produsere Xofigo, og har vært med på reisen siden da. I 2014 kjøpte Bayer Algeta for over 17 milliarder kroner, og mange av de ansatte ble med videre. Inkludert Jakobsen.
Pandemien har endret folks syn på legemiddelindustrien
– Jeg ble med fra fase 3-studiene i Algeta i 2010 og videre derfra på den eventyrlige utviklingen som disse selskapene har vært igjennom. Dette er næringsutvikling i praksis. Jeg har jobbet i legemiddelindustrien i 30 år, og 20 av disse med forskning, utvikling og produksjon. Jeg håper at vilkårene for dette bedres i Norge, slik at det kan bli flere historier som den med Algeta. Det er viktig at myndighetene ser helheten i bransjen vår, at de ser hele næringskjeden og hvordan ting henger sammen; Kliniske studier, legemiddelproduksjon, næringsutvikling, eksportinntekter, arbeidsplasser og legemiddelberedskap. Vi kommer også med legemidler som er produsert andre steder i verden og ser at dette med tilgang er viktig. De nye, avanserte legemidlene utfordrer systemet, både med hensyn til pris, men også med krav til testkapasitet og laboratorietjenester. Hvis man løser dette slik at man får brukt medisinene kun til dem de er tiltenkt, er det en stor fordel både for helseutgiftene og for pasientene. Den dyreste medisinen er den som ikke virker, sier Jakobsen.
Han mener folk har fått et endret syn på legemiddelindustrien i forbindelse med koronapandemien. Særlig tror han synet på vaksiner er endret.
– Vaksineskepsisen har vært med på å sverte bransjen. For noen har vi vært en gjeng cowboyer som dytter på folk vaksiner som ikke er nødvendige. Jeg håper og tror de har fått en kraftig vekker nå, at de ser hvor viktige vaksiner er – ikke bare for folkehelsen, men indirekte også for folks arbeidsplasser og for hele verdensøkonomien.
Beredskap og norsk produksjon
Behovet for legemiddelberedskap har også vært en vekker for myndighetene, mener han.
– Vi i industrien har påpekt dette med legemiddelberedskap lenge, og nå under pandemien har vi svingt oss rundt for å etterkomme myndighetenes ønske om å bygge beredskapslagre. Samarbeidsklimaet mellom industri og myndigheter på det området har blitt ytterligere forbedret under pandemien. Det smitter nok over på befolkningen også. Når det gjelder norsk legemiddelproduksjon har vi vist hvor viktig det kan være for norske pasienter og for norsk økonomi. Men vi er nødt til å produsere for det globale markedet i tillegg til det norske, for det å kun produsere for nasjonal beredskap er svært utfordrende – både når det gjelder kostnader, kompetanse og infrastruktur.
Best mulig tilbud til pasientene
Bayer globalt har bidratt betydelig under pandemien. De har gitt store donasjoner til sykehus og institusjoner, deltar i internasjonalt samarbeid for å bekjempe viruset og gjør testutstyr og produksjonskapasitet tilgjengelig. I Berlin har de tatt i bruk et laboratorium over to etasjer med 140 ansatte for å bidra til å øke koronatestkapasiteten i Tyskland. I tillegg har vi donert betydelige mengder antibiotika og malariamedisiner.
– Bransjens mål er å gi et best mulig tilbud til pasientene, og det håper jeg flere ser. Vi trenger inntekter for å kunne drive med forskning og utvikling av nye legemidler, og de fleste av produktene vi utvikler blir ikke noe av, så vi tar en stor økonomisk risiko ved å drive med dette. Jeg er glad for at Bayer donerer malariamedisin til kliniske studier og eventuell covid-19 behandling. Det er andre produkter som skal finansiere bedriften og forskningen videre. «Health for all, hunger for none» er vårt ambisiøse mål, sier Jan Børge Jakobsen.