Influensavaksinen: Hvem skal få, og hvem bør vente?

Hvem har krav på influensavaksine nå, og hvem må vente? Hvorfor kan man ikke bare bestille flere vaksiner? Få svarene her.

Publisert 6. november 2020
INFLUENSAVAKSINE: Bestefar, som er over 65 år, kan få influensavaksinen nå. Men hva med barnebarnet og hennes foreldre?

Disse kan – og bør – ta influensavaksinen nå:

  1. Alle som er i risikogruppen (f.eks. alle over 65 år, gravide, barn og voksne med diabetes, lungesykdom, hjertesykdom osv)
  2. Helsepersonell som har fysisk kontakt med pasienter
  3. Svinerøktere (for å unngå smitte fra svin til mennesker)
  4. Personer som bor sammen med immunsupprimerte pasienter

Disse må vente til etter 1. desember, slik at det blir nok doser til gruppen over:

  1. Pårørende til personer i alle de andre risikogruppene
  2. Helsepersonell som ikke har pasientkontakt
  3. Alle andre

Hele 1,6 millioner nordmenn befinner seg i en risikogruppe. De prioriteres fordi de kan få et alvorlig forløp av influensasykdom – en sykdom som hvert år i gjennomsnitt tar 900 liv her i landet. Helsepersonell med pasientkontakt anbefales å vaksinere seg, slik at de ikke smitter noen i risikogruppen, og for å opprettholde kapasiteten i helsetjenesten ved en influensaepidemi. WHO og EU anbefaler at vaksinasjonsgraden blant helsepersonell med pasientkontakt er minst 75 %.

Men er det nok til alle? Dessverre ikke. Selv om Folkehelseinstituttet har bestilt 400 000 flere vaksinedoser enn i fjor, har de «bare» bestilt 1,2 millioner doser. I tillegg har grossistene, altså apotekene, fått levert 200 000 av de rundt 300 000 dosene de har bestilt. Til sammen blir dette 1,4 millioner doser tilgjengelig i Norge.

Dette er årsaken til at det 21. september, rett før influensasesongen startet, ble gjort en utleveringsendring for influensavaksiner, forklarer Per Aabakken. Han er leder i LMIs vaksineutvalg og for Sanofis vaksineenhet i Norge, Sanofi Pasteur.

– Myndighetene bestemte at alle doser som er tilgjengelig i Norge skal, frem til 1. desember, tilbys til personer som enten er definert i risikogruppene eller tilhører de andre målgruppene for vaksinasjon. Disse kan enten ta vaksinen hos sin fastlege, og betale 50 kroner, eller de kan gå på apoteket å få satt vaksinen der til en noe høyere pris. Det nye er altså at ingen andre enn disse fire definerte gruppene skal få ta influensavaksinen, verken hos fastlegen eller på apoteket, i dette tidsrommet, sier Aabakken.

– Så hvorfor har ikke norske myndigheter bestilt flere vaksiner?

– Vanligvis har Norge nok influensavaksiner til å dekke behovet både til de som er i risikogruppene og alle andre som måtte ønske vaksinen. Men Folkehelseinstituttet og de private grossistene, altså apotekene, må bestille influensavaksiner fra oss produsenter allerede i februar og mars, for å rekke å få den til influensasesongen starter. I år ble det en spesiell sesong, da bestilling av vaksinene ble gjort rett før noen kunne ane omfanget av koronapandemien. Hadde man visst det vi vet i dag, ville nok både norske myndigheter og mange andre land bestilt betydelig flere influensadoser. Nå har det enorme fokuset på koronavaksine trolig gjort folk mer oppmerksomme på – og forhåpentlig mindre skeptiske til – vaksiner, noe som gjør at etterspørselen etter influensavaksine er større enn vanlig, sier Aabakken.

Nytt i år er også at farmasøyter på apotek både kan forskrive og sette influensavaksiner, noe som også gjør vaksinen mer tilgjengelig og dermed trolig mer etterspurt. Hittil i denne sesongen (per 1. november 2020) er det satt hele 75 000 influensavaksiner i apotekene, ifølge Apotekforeningen.

Hvorfor kan ikke bare apotekene og Folkehelseinstituttet etterbestille flere?

– Årsaken er at vaksiner ikke er hyllevare. Det tar tid å produsere disse vaksinene. Bestillingen må derfor gjøres tidlig, og produksjonen til de ulike delene av verden skjer på ulike tidspunkt. For influensavaksine må man først identifisere årets influensavirus – dette er forskjellig fra år til år. Hvilke virusstammer vaksinen skal inneholde defineres hvert år av WHO og tar utgangspunkt i hva som har sirkulert på den sørlige halvkule. Vaksinene inneholder som regel fire ulike virus; to type A-virus og to type B-virus. Deretter dyrkes virusene i helt vanlige hønseegg, før de gjøres inaktive. Man kan lage to vaksiner av ett egg. Og så kommer resten av produksjonsprosessen, der resten av vaksinen settes sammen. Hele denne prosessen tar flere måneder, og hele 70 % av produksjonstiden går med til kvalitetskontroll. Influensavaksinene produseres over en tremånedersperiode – først til den sørlige halvkule, så til den nordlige. Så må man rigge fabrikken om til neste års influensavaksine, forklarer Aabakken.

Flere spørsmål og svar om influensavaksinen

Virker influensavaksinen mot koronaviruset?

Nei, det gjør den ikke, men den kan hindre at noen rammes av både influensa og covid-19 samtidig, med den risikoen det innebærer. Folkehelseinstituttet skriver:

Influensavaksinen er kun effektiv mot infeksjon forårsaket av influensavirus, og vil ikke beskytte mot covid-19. Vaksinering er likevel viktig for å unngå alvorlig influensasykdom, redusere risikoen for dobbeltinfeksjon med influensa og covid-19, unngå at helsepersonell blir syke på grunn av influensa, og for å hindre at influensaepidemien ytterligere forverrer situasjonen i en helsetjeneste som kan være overbelastet av covid-19. 

Er vaksinen 100% effektiv?

Nei. Gjennomsnittlig effekt av influensavaksine er på 60%. Det betyr at noen av de som er vaksinert likevel kan bli influensasyke, men mye tyder på at disse vil bli mindre syke enn om de ikke hadde vært vaksinert.

Kan man få influensa av influensavaksinen?

Nei. Influensavaksinen inneholder bare deler av drepte influensavirus – ikke levende virus – og kan derfor ikke gi influensasykdom.

Kan influensavaksinen gi bivirkninger?

Ja, men svært sjelden alvorlige. Influensavaksinen har vært brukt i mange år, og de vanligste bivirkninger er rødhet, ømhet, og/eller hevelse på injeksjonsstedet (5-20%), i tillegg til generell sykdomsfølelse i noen få dager. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.

Jeg tok influensavaksinen for 10 år siden, og fikk influensa dagen etter, så det gidder jeg ikke gjøre igjen.

Vaksinen virker ikke med én gang. Maksimal beskyttelse oppnås etter 1-2 uker. Dersom man blir syk få dager etter man har tatt vaksine på høsten er det som regel ikke influensa, men et av de 100 andre virusene som gir lignende symptomer. Eller man kan ha uflaks og få influensa før vaksinen rekker å virke i kroppen.

Når bør jeg ta influensavaksinen?

Vaksinen bør tas i perioden oktober til november, før influensasesongen starter, men kan også tas senere.

Kilde: Folkehelseinstituttet