Fra februar 2019 startet alle leverandører av legemidler å trykke unike koder på hver eneste legemiddelpakning med reseptbelagte legemidler. Datamatriks-koden gjør at alle pakningene kan spores tilbake til leverandøren. Dette skal bidra til å hindre at falske legemidler havner i den legale distribusjonskjeden. Hver enkelt kode inneholder svært mye sporingsinformasjon, og har potensielt også andre bruksområder.
Selskapet Kezzler er verdensledende innen serialiseringsteknologier. Simen Kjellberg, Corporate Strategist & Head of Partnerships i Kezzler, forteller om noen av mulighetene serialisering av produkter gir.
– En åpenbar mulighet er at dette kunne vært en gylden anledning til å kun ha digitale pakningsvedlegg, både med tanke på miljø, men mest av alt for å bedre etterlevelse. Dette er et nasjonalt anliggende ettersom feil bruk av medisiner påfører store økonomiske tap for Norge som helhet. Det ville også kunne tilrettelegge for blinde og svaksynte, samt andre grupper i samfunnet med spesielle behov. For å få til en endring i gjeldende regelverk ser jeg for meg en løsning der pakningsvedlegg også må kunne deles fysisk, dette som et supplement i en overgangsperiode, sier Kjellberg.
– Serialisering åpner også for flere muligheter i forsyningskjeden. Med serialisering får du kontroll på enhetsnivå og kan for eksempel stanse produkter for distribusjon, dokumentere at du er i besittelse av et produkt før du destruerer det eller organisere egne lagre ute hos kundene på en enklere måte.
Kjellberg forklarer at det hadde vært mer ideelt for forbrukerne med en QR-kode på legemiddelpakningene, istedenfor dagens datamatriks-kode.
– Europa og Forfalskningsdirektivet har imidlertid lagt hindringer i veien ettersom de har spesifisert en datamatriks-kode istedenfor en QR-kode for sporbarhet. På den måten har man mistet nær all kompatibilitet med befolkingens mobiltelefoner som ikke lenger kan lese en slik strekkode uten å måtte laste ned en spesiell app. Det ideelle hadde vært en QR-kode i henhold til GS1 Digital Link Standard. Da kan en og samme QR-kode komme til nytte i logistikk, lesing i kasse-apparat med direkte kobling mot det nasjonale sporingssystemet, samt at web-lenken vil kunne sende forbruker til riktig adresse for «digitalt pakningsvedlegg», sier Kjellberg.
Serialisering i andre bransjer
Andre bransjer har gjort en god jobb med å utnytte dataene man får ved serialisering. Forsyningssikkerhet er et av områdene hvor man kan få god nytte av slik data, mener Kjellberg.
– I andre bransjer er man flinkere til å utnytte dataen som sporingssystemer skaper for å optimalisere internere prosesser innen lagerhold og logistikk internt, men også for å kunne samarbeide på tvers av aktører i verdikjeden. At hvert enkelt produkt har en unik identitet, som for eksempel reseptbelagte legemidler, gjør at man kan skape en digital tvilling av hvert enkelt produkt og dets bevegelser gjennom verdikjeden. På aggregert nivå kan man da i prinsipp lage en digital tvilling som viser hele produktflyten i sanntid. Dette kan åpne opp for mer digitale og automatiserte prosesser. Man kan på sikt tenke seg systemer som autonomt legger inn nye bestillinger når varelagre er i ferd med å gå tom. Man kunne lett også skape «virtuelle» nasjonale depoter med tanke på forsyningssikkerhet som likevel sikrer god rotasjon på produkter med tanke på utløpsdato. Covid-19 har igjen kastet lys over nasjonal forsyningssikkerhet på mange områder deriblant legemiddelindustrien.
Trender innen serialisering – bygge tillit
Serialisering gir gode muligheter for at forbrukeren kan spore opp produktet og følge det gjennom hele reisen frem til kunden.
– En stor trend innen mat og drikke er sporing også av ingredienser helt tilbake til bonden og andre oppstrøms verdikjeder. Andre oppstrøms verdikjeder er eksempelvis bilbatterier med sporing tilbake til gruvene, der blant annet kobolt er et råmateriale med særlige utfordringer. Innen mat gjelder dette særlig sporing av «demoniserte» ingredienser som kakao, kaffe, palmeolje, nøtter og soya. De selskapene som er i ferd med å få eller har orden i sysakene med tanke på bærekraft og etikk ser på det som et konkurransefortrinn å vise frem dette ettersom dette i større og større grad er en del av konsumentenes kjøpsbeslutning. Dette gjelder særlig oppvoksende generasjoner som også bruker tilgjengelig informasjon til å gå selskapene nærmere i sømmene. Kezzler har kunder med et klart mål om å vise eksakt hvilke bønder som har vært involvert i å dyrke frem ingredienser til den eksakte kaffen eller sjokoladen du holder i hånden. Gjennom dette kan produsentene bygge tillit til sine uttalte mål på klimasiden og bruke produktene i seg selv som et utstillingsvindu for beste praksis helt ned til jordbruk. Det snakkes også om å kunne vise totalt karbonavtrykk for hvert enkelt produkt.
For å få til dette må det samarbeides om å dele data mellom aktører på tvers av verdikjeden, forklarer Kjellberg.
– En trend er at dette virkelig har begynt å skje – godt drevet av «hypen» rundt blokkjede-teknologi. Det viktigste som har skjedd er at aktører innser at deling av data er verdifullt og at dette kan gjøres på en måte der man på en sikker måte kan velge å dele eller ikke dele data, samt hvem man velger å dele den med. Etter hvert har man innsett at å kunne gjøre dette kommer i første rekke, uavhengig av teknologi, ettersom blokkjede-teknologi også har noen begrensinger og gjerne må spille sammen med andre teknologier og systemer, sier Kjellberg.
Trygger og effektiviserer forsyningskjeden
Kai Mjaanes, daglig leder i Nomvec, mener at serialisering kan bidra til økt trygghet rundt produktene.
– Det er utrolig spennende at vi har et selskap som Kezzler i Norge. Vi blir stadig bedre i stand til å følge opp og styre forsyningskjeden på lavere nivå, fra enhetlige produktkoder til batcher, og med serialisering også på individnivå. Det er fort gjort å overse de økonomiske besparelsene og den økte tryggheten dette åpner for, sier Mjaanes.
Han trekker frem sporbarhetsdirektivet for matvarer som et eksempel på hvordan denne teknologien effektiviserer forsyningskjeden.
– Sporbarhetsdirektivet for matvarer kom allerede i 2002 – snart 20 år siden – distribusjon av matvarer har mange av de samme problemstillingene som distribusjon av legemidler. Med serialisering og tjenester som for eksempel IBMs Food Trust viser matvarebransjen hvordan de gjør forsyningskjeden mer effektiv og maten tryggere ved hjelp av teknologi. Det som er interessant er at denne bransjen har funnet flere muligheter som skapes gjennom teknologien og mange fordeler med en mer transparent forsyningskjede.
Mjaanes trekker frem Kezzler som en verdifull sparringspartner for å diskutere hvilke muligheter serialisering av legemidler gir.
– Serialiseringen av legemidler har nettopp kommet i gang, og vi er veldig tidlig i forståelsen av hvilke muligheter dette gir for hele forsyningskjeden. Derfor er det så spennende å diskutere med selskap som Kezzler om mulighetene. Fordi de jobber med andre bransjer som har kommet lengre, møtt og overkommet de utfordringene vi står i i dag, og kan gi oss et bilde på potensialet vi har, ser Mjaanes.