Aktuelle legemidler mot covid-19

En rekke eksisterende legemidler, alene eller i kombinasjon, kan være aktuelle i behandling og forebygging av covid-19. Det pågår rundt 1000 legemiddelstudier, og man har noen svar.

Publisert 22. mars 2021

– Covid-19 er i all hovedsak en lungesykdom, sier Jan Kristian Damås, overlege og professor ved St. Olavs hospital/NTNU. – Viruset kan også infisere andre deler av kroppen, som nyrer, hjerte og lunger, men i all hovedsak dreier det seg om en alvorlig viruslungebetennelse. Mange av pasientene vil også få bakterielle infeksjoner etter hvert, og covid-19-sykdom gir økt risiko for blodpropp, sier han.

VIDEOFOREDRAG: Overlege og professor Jan Kristian Damås holder videoforedrag på St. Olavs hospital.

Man har to muligheter:

Vaksine: Med vaksine tar man ondet ved roten ved å gjøre kroppens immunforsvar i stand til å bekjempe viruset når det forsøker å invadere kroppen.

Behandling: Men mange er foreløpig ikke vaksinert. Noen av de som blir smittet, blir veldig syke, og da må man bruke neste strategi: behandling. Oksygentilførsel, og i noen tilfeller respirator, er avgjørende, men også en rekke ulike medisinske behandlinger testes ut. Man tester både eksisterende medisiner som er utviklet for andre sykdommer, og man prøver ut nye medisiner. Det man vet, er at tidspunktet medisinene gis på, er avgjørende.

  1. antiviral behandling; hemmer viruset før det rekker å gjøre skade
  2. immunstyrkende behandling; styrker immunforsvaret og hjelper det i å hindre viruset i å spre seg
  3. immundempende behandling; demper immunforsvaret i de tilfellene der dette overreagerer og gjør mer skade enn selve infeksjonen

Hva er status for antiviral behandling?

Tidlig i sykdomsforløpet er det viruset man må forsøke å slå ned, med antiviral behandling. Men viruset er i blodet ganske lenge før man begynner å få symptomer, så når man først får symptomer er det kanskje for sent å starte antiviral behandling.

– Det er nok derfor man ikke har lykkes med disse behandlingsstrategiene. Sent i forløpet derimot, ser man at det er overaktivitet av immunsystemet som gir sykdom. Derfor har man studert ulike strategier for å prøve å dempe immunsystemet. Men demper man immunforsvaret for tidlig, vil det være ugunstig i forsvaret mot virus, så timingen i forhold til anti-inflammatorisk versus antiviral behandling er veldig kritisk, og ganske vanskelig å finne, sier Damås.

Av antivirale behandlingsstrategier er en rekke allerede eksisterende medisiner testet ut, som malariamedisiner, hiv-medisiner, og en ebolamedisin (remdesivir, utviklet av Gilead).

– Men konklusjonen er at ingenting av disse har noe særlig effekt. Malariamedisin kan faktisk være farlig hos pasienter som har hjerteaffeksjon. Remdesivir kan kanskje forkorte sykdomsforløpet noe, men har ingen effekt på dødelighet og alvorlige komplikasjoner. Så ved dags dato står vi ikke med noen medikamenter som kan hemme viruset, sier Damås.

Remdesivir, som er utviklet av Gilead, er den eneste medisinen som er godkjent av EMA til behandling av covid-19. Studier har vist at de sykeste og de friskeste pasientene ikke har nytte av behandlingen, men at den kan være effektiv for pasienter som trenger oksygen uten respirator, skriver Norsk helseinformatikk.

Hva er status for immunstyrkende behandling?

En behandlingsstrategi som er blitt testet ut er passiv immunisering ved å tilføre antistoff, eller plasma fra pasienter som har gjennomgått covid-19-sykdom (derav navnet rekonvalesensplasma). Dette er blitt testet ut blant annet i RECOVERY-studien, men foreløpige resultater viser ifølge Damås at denne behandlingen ikke har noen effekt på dødeligheten. Om behandlingen har effekt for enkelte pasientgrupper undersøkes fortsatt.

Monoklonale antistoffer er en annen immunstyrkende behandling, og på dette området skjer det mye. Monoklonale antistoffer brukes i dag i behandling av blant annet kreftsykdommer og autoimmune sykdommer. Et monoklonalt antistoff er antistoffer (proteiner) som er designet for å gjenkjenne og binde seg for eksempel til spike-proteinet på korona-virusets overflate og på den måten reduser virusets evne til å trenge inn i kroppens celler.

Tre monoklonale antistoffer er til vurdering hos EMA. Disse er fra henholdsvis Eli Lilly (bamlanivimab og etesevimab), Celltrion (regdanvimab) og Regnereron/Roche (REGN-COV2). Amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) har godkjent legemidlene til Eli Lilly og Regeneron legemidler, men mutasjoner av koronaviruset kan stikke kjepper i hjulene for effekten av også disse behandlingene. FDA ber derfor de to selskapene om å overvåke nye varianter av viruset og gjennomføre ytterligere tester av de godkjente antistoffmedisiner mot disse nye variantene.

GlaxoSmithKline (GSK) har nå to nye monoklonale antistoffer under utvikling for ulike stadier av sykdommen. Ett av dem er utviklet i samarbeid med Vir Biotechnology, og ifølge interrimanalyser fra deres fase 3-studie en 85 % reduksjon i sykehusinnleggelse og død blant covid-19-pasienter. Medisinen ble gitt tidlig i sykdomsforløpet til pasienter som hadde høy risiko for å bli alvorlig syke av covid-19. Selskapene vil søke markedsføringstillatelse i nærmeste fremtid, skriver Bloomberg.

Også AstraZeneca utvikler et monoklonalt antistoff, et langtidsvirkende sådan, og har inngått en avtale med amerikanske myndigheter om å levere 700 000 doser i 2021.

En utfordring er imidlertid at monoklonale antistoffer foreløpig gis intravenøst, og samtidig må gis tidlig i sykdomsforløpet. Dermed kan denne behandlingen «falle mellom to stoler», siden det per i dag ikke er etablert en infrastruktur til å gi behandlingen i tidlig fase til risikopasienter som har blitt smittet.

Hva er status for immundempende behandling?

Den eneste behandlingen som foreløpig har vist seg effektiv ved covid-19, er immundempende behandling med kortikosterioder. Deksametason er et kortikosteroid som brukes mot en rekke ulike sykdommer og tilstander. EMA har konkludert med at dette kan vurderes brukt til behandling av covid-19-pasienter som trenger oksygentilførsel. Pasientene må være minst 12 år og veie minst 40 kg.

– Deksametason gis ved alvorlig og kritisk covid-19-sykdom. Man har altså foreløpig ingen behandling for mild eller moderat sykdom, sier Damås.  

Hva er godkjent i Europa?

Ett legemiddel har fått betinget godkjenning:

Remdesivir

To legemidler tilgjengelig på godkjenningsfritak (betyr at legemidlet kan forskrives selv om EMA ikke har fullført deres «rolling review» ennå). Begge er monoklonale antistoffer.

REGN-COV2 (monoklonale antistoffer i kombinasjon)

REGN-COV2 er en kombinasjon av to ulike monoklonale antistoffer (casirivimab/imdevimab) utviklet for behandling og forebygging av covid-19, skriver Legemiddelverket. EMAs komitè for humane legemidler (CHMP) konkluderte nylig med at REGN-COV2 kan bli brukt til å behandle covid-19-pasienter som ikke trenger ekstra oksygen, men som har høy risiko for å utvikle alvorlig covid-19 sykdom. Legemidlet gis som infusjon.

Bamlavimab og etesevimab (monoklonale antistoffer)

EMA har konkludert med at bamlavimab og etesevimab, som gis som infusjon, kan brukes i kombinasjon til å behandle covid-19 pasienter som ikke trenger ekstra oksygen, men som har høy risiko for å utvikle alvorlig covid-19 sykdom. Også bamlanivimab alene er en behandlingsmulighet, selv om dataene her er mer usikre. Eli Lilly skriver på sine nettsider:


«Forskningen så langt viser at inntak av dette legemidlet for enkelte kan bidra til å begrense mengden virus i kroppen. Dette kan bidra til at symptomene forsvinner raskere, og det er mindre risiko for å bli innlagt i sykehus. Men bamlanivimab er et nytt legemiddel som fortsatt studeres, så det er mye forskere ikke vet om fordelene og risikoen».

Se foredrag med Jan Kristian Damås, der han forteller mer om disse behandlingene. I foredraget forteller han også om vaksinene som er utviklet:

Covid-19: Status på behandling og vaksiner