Lover å se på prioriteringene i helsevesenet som helseminister – se webinaret her

Ingvild Kjerkhol vil se på prioriteringsmeldingen og omstillingen av helsevesenet hvis hun blir helseminister etter valget, det bekreftet hun på LMI-webinaret, norske pasienter venter lengre på nye medisiner.

Publisert 30. april 2021

I webinaret, hvor det ble presentert resultater fra en ny rapport som viser at norske pasienter får dårligere tilgang til nye behandlinger enn sammenlignbare land, ledet LMIs Karita Bekkemellem en politisk samtale hvor Kjerkhol bekreftet at hun ønsker å se på prioriteringer i helsevesenet, herunder også prioriteringsmeldingen for legemidler, hvis det norske helsevesenet skal klare omstillingene som vil komme de neste årene.

Se hele webinaret i opptak her (vi beklager tekniske problemer)

– Dette er en omstilling vi må lykkes med. Nå beveger vi oss fra store og brede pasientgrupper hvor behandlinger dokumenteres i grupper og over til enkeltindivider. Det er genetikk og behandlinger av den enkelte kreftsvulst. Her snakker vi presisjonsmedisiner. Den dyreste behandlingen er jo den som ikke har effekt. Og selv om et legemiddel er godkjent for en spesifikk gruppe, så vet vi jo at det ikke er alle i den gruppen som får nytte av det, så jo mer presise vi kan være i behandlingen, jo bedre for alle. Det blir dog ikke billigere, denne omstillingen vil koste, sa Kjerkhol.

Hun pratet også om hvordan dagens system ikke er rigget for å se samfunnsøkonomiske utfordringer eller større bilder i pasientbehandlingen, hvor oppfølging, assistanse i kommunene, transport til sykehus er bare noen av de store kostnadene man burde ta økt hensyn til.

Verdidebatt

I den politiske samtalen, som fulgte etter at både Kreftforeningen og Cystisk Fibrose-foreningen hadde lagt frem sine kommentarer til rapportresultatene, deltok også Erlend Larsen fra Høyre og Sylvi Listhaug fra Frp.

Se hele webinaret i opptak her

I en diskusjon som omhandlet verdisetting av liv i helsetjenesten, påpekte Bekkemellem at når det skjer en ulykke er det aldri spørsmål ved hvor mye penger som brukes for å redde liv, hvorfor kan vi ikke se i det større bilde for legemidler og behandling av sykdom, og dro sammenligninger til en verdikommisjon som kan vurdere tilfeller, også innenfor medisinsk behandling.

 Erlend Larsen, som sitter i helse- og omsorgskomiteen for Høyre, var enig i at det er viktig å se helheten i helsepolitikken.

– Livskvalitet og viktigheten av det må løftes. Det å kun se mot penger er for endimensjonalt. Vi kommer allikevel ikke forbi den balansen. En utfordring innenfor legemidler er hvordan ny teknologi åpner for nye muligheter og mange nye behandlinger. Men vi trenger en kombinasjon av et solidarisk helsevesen og livskvalitet skal settes så høyt som overhodet mulig sa Larsen.  

Nye betalingsløsninger

Sylvi Listhaug etterlyste behovet for å ta i bruk nye pris- og betalingsløsninger hvis Norge skal ha mulighet til å henge med i den medisinske utviklingen. Hun viste blant annet til Danmark, hvor enkelte genterapier har vært tilgjengelig i mange år før de ble det i Norge

Se hele webinaret i opptak her

– Det handler om å finne løsninger, i stede for å snakke om problemer. Alt er problemer, i stede for å snakke om hvordan vi kan løse det, sa hun etter at hun påpekte hvordan for mye makt har blitt overført til helseforetakene.

– For mye er overført til helseforetakene og at det ikke er gjort på en imponerende måte. Det er svært varierende hva som har blitt fulgt opp og de har fått lov til å for mye seile sin egen sjø, sa hun.

Pasientperspektivet

Møtet, som ble innledet av IQVIA som presenterte resultatne av rapporten, innheoldt også kommentarer til resultatene fra både Kreftforeningen og Cystisk Fibrose foreningen, som begge er med i referansegruppen til Proba som evaluerer Nye Metoder.

Ingrid S. Ross fra Kreftforeningen og Ellen Damhaug Scheel fra CF-foreningen fremhevet begge hvordan systemet for Nye Metoder har store utfordringer med nye, avanserte terapier og etterlyste endring.

– Det er liten åpenhet og stor grad av uforutsigbarhet. Vi blir brukt som et gissel, eller et alibi, men vi får ikke innsikt i hva som er bestemt. En utordring er at det er så mange systemforsvarere. Er det noe som ikke klirrer helt bra i ørene, så blir man er enten forsvarer, eller så peker man på andre nivåer, sa Scheel.

Om rapporten

Resultatene fra rapporten, og som deltakerne snakket om, viser at det norske systemet har store utfordringer allerede nå, men særlig for fremtiden da avanserte terapier vil bli vanligere og vanligere.

Rapporten viser at det i Norge tar lang tid før et nytt legemiddel når pasienter og systemet er ikke rigget for å håndtere nye, persontilpassede og avanserte terapier. Kreftlegemidler og behandlinger for sjeldne diagnoser er særskilt dårlig stilt.

Se hele webinaret i opptak her

Som et resultat av dette, viser også rapporten en skjev-fordeling hvor over halvparten av produktene den offentlige helsetjenesten enten har sagt nei til, eller ikke rukket å behandle, har blitt solgt privat eller tatt i bruk gjennom unntaksordninger.

Resultatene viser store utfordringer allerede nå, men særlig for fremtiden. Tiden det tar fra et legemiddel er godkjent av de Europeiske legemiddelmyndighetene til det kan tas i bruk i den offentlige helsetjenesten er blant de lengste av alle referanselandene. Av de som blir godkjent, er det omtrent halvparten som knapt registrerer salg og av de som ikke er tilgjengelig er det særlig behandlinger til kreft og sjeldne sykdommer som lider.

Dette er ofte genterapier, som er revolusjonerende behandlingsformer og brukes særlig innenfor behandlinger av nettopp sjeldne sykdommer og kreft. VI vet også at en av tre legemidler under utvikling er til nettopp sjeldne diagnoser og omtrent en annen tredjedel er til kreft. Dette viser at systemet må tilpasses disse behandlingene hvis norske pasienter skal kunne få nytte av den samme medisinske innovasjonskraften som de i våre naboland.