Insulinbytte i apotek? – Pasientsikkerhet bør trumfe økonomi

- Bytte av insulin må bare skje når det er medisinsk motivert. Økonomisk motivert bytte kan skape usikkerhet blant brukerne som er helt avhengig av insulin som livsnødvendig medisin, sier diabetessykepleier Tilla Landbakk.

Publisert 1. juli 2021

Statens legemiddelverk har vurdert at følgende insuliner er medisinsk likeverdige, og anbefaler at disse settes på listen over medisiner som kan byttes i apotek.

  • Lantus og Abasaglar
  • Humalog og Insulin lispro Sanofi

Målet er å spare penger. Saken er nå på høring, med høringsfrist 20. august. På listen over høringsinstanser står Diabetesforbundet, Legeforeningen, Apotekforeningen og Norsk farmasøytisk forening, samt legemiddelfirmaene som har disse insulinene – de fleste har både originalinsulin og biotilsvarende insulin i sin portefølje.

Sykepleierforbundet derimot, som representerer alle diabetessykepleierne rundt i landet, og de som møter pasientene hver dag og kjenner til all forvirringen rundt ulike penner og farger og insulintyper, står ikke på høringslisten.

– Veldig mange av pasientene har ikke navnet på insulinet inne, men de omtaler i stedet fargene på pennen. Det er «den gule pennen», «den grønne pennen» og «den lysegrønne pennen». Vi som jobber mye med dette, vi er klar over hva de egentlig mener, men for den enkelte bruker sjøl, hvis de må bytte fra en orange penn til en gul penn i ett apotek, og så til en grønn penn i et annet apotek, da er det viktig veldig at de er klar over hva som er hva i de ulike pennene. Det som også er en utfordring er at både langsomtvirkende og hurtigvirkende insulin er klare på farge, slik at det fort kan gjøres en feil om man bytter fra én produsent til en annen. Det kan få fatale konsekvenser, sier Tilla Landbakk.

Også Diabetesforbundet mener dette kan være livsfarlig, og er kritiske til økonomisk motivert bytte.

-Vi har vært på møte med Legemiddelverket om dette, men vi opplevde at de var overraskende lite forståelsesfulle for pasientsikkerheten. Vi oppfattet det som de var mer opptatt av økonomi enn noe annet. Det virket som om møtet med oss var gjort mer ut av plikt enn noe annet, sier avtroppende generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot til HealthTalk.

Lanbakk understreker at det ikke er selve byttet som er problemet, men måten det byttes på.

– Vi bytter jo insulin vi også, som helsepersonell, men det gjør vi på et medisinsk grunnlag fordi vi ser at pasienten har behovet for det. Og vi gjør det under nøye overvåking og informerer pasienten grundig om forskjellen mellom insulinene. Det må man være veldig klar på, sier Landbakk.

– Hva med de som bruker pumpe?

– De som bruker pumpe, bruker hurtigvirkende insulin i pumpa, og da er det noe mindre risiko for at det skal bli feil. Men deres backupsystem er dog likevel insuliner på penn, for det må alltid være tilgjengelig hvis det skulle skje noe med insulinpumpa. Da er det enda mer utfordrende fordi man ikke er vant til å bruke penn, mener hun.

Det er også viktig å være klar over at det kan være forskjeller mellom insulintypene – selv de som er biotilsvarende. En forskjell man ikke skal kimse av.  

– Insulin virker forskjellig fra pasient til pasient. Det skal svært små forandringer til for å gjøre stor forskjell, og en liten dråpe feildosering kan bety liv eller død, sier Bjørnar Allgot.