Denne replikken sto på trykk i VG 28. august.
Når det er en ulykke, snakkes det aldri om prisen for å redde et liv. Men hvis det er en ung pasient, med en livstruende sykdom som vi faktisk kan behandle, da setter vi en prislapp på det livet og sier nei. Hvorfor?
Det er vanskelig å snakke om prioriteringer når det gjelder helse, men det er en viktig debatt, skriver Bekkemellem.
Norge bruker kun fem prosent av helsebudsjettet på legemidler. En rapport har sammenlignet nordmenns tilgang til nye medisiner med ni andre land. Norge er tredje sist fra et nytt legemiddel blir godkjent av EU til det tas i bruk. Under halvparten av produktene som ble godkjent av EU i 2019 er i dag tilgjengelig i Norge.
De samfunnsøkonomiske besparelsene av å unngå sykehusinnleggelser, holde folk i arbeid eller kurere barn for sykdommer er enorme.
Et eksempel er migrene. Ifølge Hodepine Norge, var utgifter knyttet til sykepenger, AAP og uføretrygd for migrenepasienter 1,1 milliarder i 2018. Det er før man regner på tapt arbeidskraft og skolefravær. De totale samfunnskostnadene av migrene er nesten 10 ganger større enn direkte kostnader til medisiner.
Vi må tenke nytt, snu bildet og se på produktene som en investering, heller enn en utgift. Skal vi sikre en bærekraftig helsetjeneste, så handler det om å ta i bruk nyvinninger når de kommer.
For de kommer. I dag er omtrent halvparten av alle behandlinger under utvikling avanserte terapier mot kreft eller sjeldne sykdommer.
Ved sjeldne sykdommer er mange kroniske og medfødte. En del medfører tidligere død. Oppfølging av et barn med en sjelden diagnose vil koste titalls millioner. Det er før vi regner på de større kostnadene ved at foreldre må slutte å jobbe og en pasient som vil være avhengig av statlig støtte.
Samfunnsgevinsten hvor dette barnet blir behandlet for sykdommen, eller til og med kurere den, er enorm.
Noen av disse produktene vil utfordre hvordan vi i Norge betaler for medisiner. Men selv hvis vi ser bort fra det emosjonelle ved å kurere en alvorlig sykdom, så vil det lønne seg på sikt.
Vi må å se på de totale kostnader ved sykdom og behandling.
Vi trenger en verdikommisjon hvor leger, leverandører, pårørende og pasienter samarbeider med helsemyndighetene for å finne løsninger.
Det handler om hvilke ambisjoner vi skal ha for helsevesenet, og hvordan vi skal tenke på verdiene medisiner gir. Alle liv har en verdi.