Det sa seniorrådgiver i LMI, Erling Ulltveit, da han på vegne av LMI var på budsjetthøring i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Høringen gjaldt statsbudsjettet 2022, og LMI og Ulltveit la altså vekt på blåreseptordningen i sine tilmålte tre minutter.
Ikke «one size fits all»
– Blåreseptordningen representerer på mange måter gullstandarden i velferdsstaten vår. Ordningen skal gi kronikergruppene, enten de er store eller små, den medisinen de trenger for å mestre sin sykdom. Den skal sørge for likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler til alle – uavhengig av bosted og sosial status. For legemidler er det ikke slik at «one size fits all». Pasientene er ikke like. De responderer ikke likt på behandlingen, og leger må derfor ha ulike legemidler å velge i til behandling av de samme diagnosene. Mange kronikere vil oppleve at de må prøve flere medisiner før de finner en som passer for dem. Det er derfor det er viktig at blåreseptordningen sikrer at pasientene og legene har et mangfoldig tilbud av legemidler tilgjengelig, sa Ulltveit.
Én vinner = ett legemiddel
I forslaget til statsbudsjett foreslås det imidlertid å bevilge 11 millioner kroner til en anbudspilot. I første omgang for kolesterolsenkende legemidler, men etter hvert tenkes det innført også for andre kronikergrupper. Det vil si at det blir én vinner, og dermed ett legemiddel tilgjengelig. Det er ikke til pasientens beste, mener LMI.
– Dette er andre gang anbudsforslaget forsøkes fremmet i Stortinget. Nå er saken her altså igjen. Men Stortinget har ikke fått den konsekvensutredningen som det ba om. LMI vil derfor oppfordre Stortinget til nok en gang å avvise forslaget om en anbudspilot. For det er viktig å være klar over at dersom det innføres anbud på blåreseptlegemidler vil det i stedet for å være 3,4 eller 5 ulike medisiner tilgjengelig kun være én, nemlig anbudsvinneren. Det er viktig å være klar at vi her ikke snakker om medisiner som inneholder det samme. De som tenkes innført i anbud inneholder ulike virkestoff og kan derfor gi ulike virkninger og bivirkninger, presiserte Ulltveit.
Bård Hoksrud (FrP) stilte spørsmål om hva alternativet til anbud kan være for å få ned kostnadene. Komitéleder Tone Wilhelmsen Trøen (H) stilte spørsmål om det det er noen andre land som bruker anbud på samme måte som det er snakk om her.
Se hele innlegget og svarene fra Ulltveit her (fra 1:50)
Sjeldne sykdommer og legemidler til barn
Koalisjonen for sjeldne sykdommer, ved Kristin Mesteig deltok også på høringen. De la vekt på at systemet for innføring av nye legemidler fremover må tilpasses også for sjeldne sykdommer. De ba om at regjeringen fremover
- Sørger for at tiltakene for sjeldne diagnoser følges opp
- Sørger for at konsekvensene av overføringen av finansieringsansvaret for sjeldne sykdommer evalueres, og at muligheten for nasjonal finansiering utredes
- Sørger for at evalueringen av nye metoder leder til konkrete tiltak som sikrer at pasienter med sjeldne diagnoser gis muilghet til å få tilgang til nye og innvoative legmeidler.
Henrik Irgens i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn påpekte i sitt innlegg behovet for å sikre tilgang til legemidler til barn. Det som haster mest er penicillin.
– Det brenner nærmest. Penicillin som vi bruker ved vanlige infeksjoner. De minste tablettene er trukket fra markedet, det samme kan skje med de mellomstore tablettene og miksturene. Andre legemidler er også trukket fra markedet, eller har aldri vært på det i Norge. Vi kan si at markedet for legemidler for barn i Norge ikke fungerer, og at en løsning kan være et tettere nordisk samarbeid. Dette bør drøftes i Nordisk ministerråd, sa Irgens.