Evalueringen av Nye metoder klar: – Seks hovedutfordringer med systemet

I dag overleverte Proba samfunnanalyse sin omfattende evalueringsrapport av Systemet for Nye metoder til helseminister Ingvild Kjerkol.

Publisert 18. november 2021
OPPDRAG UTFØRT: Jens Plathe fra Proba overrekker rapporten til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

– Alle er enige om at vi trenger Systemet for Nye metoder, men vi har funnet noen smertepunkter. Blant annet overgår målene og ambisjonene kapasiteten til systemet. Det er trolig behov for en klargjøring av mål og prinsipper, sa Jens Plathe, prosjektleder i Proba.

Les hele rapporten: Evaluering av systemet for Nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Hensiktsmessig utformet, og rustet for fremtiden?

Evalueringen hadde to formål:

  1. Å se på om dagens organisering og saksbehandlings­proses­ser i sys­temet er hensiktsmessig utformet og egnet til å oppnå de fastsatte målene

2. Å se på om sys­temet er rustet til å møte fremtidens medisinsk-teknologiske utvikling, herunder utvikling av person-tilpas­set medisin.

Seks hovedutfordringer

Den 259 sider lange rapporten peker på seks hovedutfordringer med dagens system:

  • Måltrengsel – det er for mange og sprikende mål og føringer for systemet
  • Tillit – pasienter, helsepersonell og legemiddelindustri mangler tillit til systemet, blant annet fordi beslutningene er kortfattede og gir lite informasjon om hvilke hensyn som er tatt og hvordan de er avveid
  • Tilgang – Norge tar nye legemidler i bruk noe senere enn andre nordiske land
  • Implementering – Det mangler systemer for å sikre god og likeverdig implementering av beslutningene
  • Medisinsk utstyr – Nye metoder fungerer ikke etter hensikten, da svært få utstyrsbaserte metoder er blitt vurdert
  • Framtidas utfordringer – systemet er ikke rigget for innovasjonen innen persontilpasset medisin, avanserte terapier og sjeldne tilstander

Plathe pekte på at mye allerede er i ferd med å bli tatt tak i, men at mye også er ugjort.

– Vi registrerer at det er tatt i bruk flere tiltak og initiativer de siste 3 år, vi har funnet 33 kulepunkter, så det skjer veldig mye. Men mye er også ugjort. Vi opplever at særlig prosessen fra ferdig metodevurderingsrapport til beslutning i Beslutningsforum er en «svart boks». Medvirkning og åpenhet bør styrkes på dette trinnet, ikke minst med tanke på at det ikke er noen ankemulighet eller klageadgang på beslutningene. Så vi foreslår en høringsrunde i forkant av, eller etter at fagdirektørene utarbeider innstiling – men da med veldig korte tidsfrister. Vi ønsker også en sterkere synliggjøring av hvordan prioriteringskriteriene er anvendt i hver beslutning, en større systematikk i dette. Deet foreligger maler i andre land, som Sverige og Danmark. Vi ønsker også en synliggjøring av konsekvensene av beslutningene, og det er faktisk vanskeligere enn det ser ut til. Hvilke konsekvenser har det for tjenesten at man tar i bruk en ny og dyr, kostnadskrevende metode. Noen pasienter får, og da er det noen andre som ikke får. Likeledes: hva er det vi faktisk vinner, kanskje også på aggregert nivå: hva har man vunnet og hva har man ofret gjennom disse beslutningene. Det bør utarbeides prosessbeskrivelser og veiledere. Vi ser behov for en større grad av etterprøvbarhet, slik at andre kan etterprøve om en metodevurderingsrapport er i tråd med veilederen, sa Plathe.

Lyttet til innspill fra aktørene

Proba har lyttet til flere av LMIs innspill i prosessen, blant annet innspillet LMI kom med sammen med Melanor, FFO og Kreftforeningen om å tydelig definere hvem som har det overordnede og helhetlige ansvaret for systemet for Nye Metoder, og at de helse- og legemiddelpolitiske målene må ivaretas.

«En konkret løsning er at det opprettes et sterkere sekretariat for Nye metoder som gis det overordnede interne ansvaret. Det må være et tydelig mandat og sekretariatet må måles på de helse- og legemiddelpolitiske målene, og sørge for at prioriteringskriteriene operasjonaliseres», het det i innspillet.

– Det syns vi var en veldig god idé, sa Plathe.

– Vi har bare omskrevet den litt: referansegruppa bør styrkes for å få medvirkning på systemnivå. Den bør drøfte Beslutningsforums anvendelse av prioriteringskriteriene, primært på et overordnet prinsipielt nivå. Denne bør ha en pådriverrolle i løpende fornying og utvikling av systemet, og ledes av en ekstern, interesseuavhengig person. I dag ledes referansegruppa av sekretariatet for Nye metoder, men dette bør flyttes utenfor Nye metoder. Referansegruppa er i dag også veldig stor, vi ser for oss at den bør gjøres litt mindre, sa Plathe.

Les hele rapporten: Evaluering av systemet for Nye metoder i spesialisthelsetjenesten

LMI.no kommer tilbake med mer