Det skriver Lif Sveriges magasin life-time. Anders Blanck, administrerende direktør for Lif Sverige, er klar på hva som er suksessoppskriften.
– Suksessen i Sverige skyldes blant annet politisk konsensus om å satse på helseindustri og life science, konkrete strategier som peker ut at Sverige skal være et foregangsland for innføring av presisjonsmedisin i verden, gjennomføre flere industrifinansierte kliniske studier og øke bruken av helsedata for forskning og innovasjon, sier Blanck til LMI.
Samarbeid sikrer fortsatt vekst
Næringsministeren i Sverige, Karl-Petter Thorwaldsson, sier at samarbeidsmodeller som nå brukes i hele Sverige vil sikre fortsatt vekst.
– Med godt samarbeid med næringen – bedrifter, forskere og sykehusene våre – kan vi utvikle livsvitenskapsindustrien videre i årene som kommer. Mange har kanskje vært i tvil om det ville være mulig med en storsatsing på vaksineproduksjon i Sverige. Nå er vi nær en avtale om å kunne produsere vaksiner i Matfors – kanskje ikke bare for Sverige, men for hele Norden. Dette er noe vi lærte av pandemien som helt avgjørende for folks liv og helse, sa statsråden da Life Science-sektoren var samlet på en nasjonal konferanse nylig.
Vaksineinnovasjons-huben og fabrikken i Matfors utenfor Sundsvall helt øst i Sverige, skal, som life-time har omtalt tidligere, gi Sverige en infrastruktur for utvikling og produksjon av vaksiner og legemidler basert på DNA, RNA, proteiner og celler.
– Med godt samarbeid med næringen – bedrifter, forskere og sykehusene våre – kan vi utvikle livsvitenskapsindustrien videre i årene som kommer.
Næringsministeren i Sverige, Karl-Petter Thorwaldsson
Thorwaldsson mener livsvitenskaps-bransjen er en nøkkelnæring som både er viktig for folkehelsen og for Sverige som industrinasjon.
To tiltak som kan bidra til videre vekst
Livsvitenskaps-industrien hadde i 2020 en eksportverdi på 115 milliarder kroner. Til sammenligning hadde norsk helseindustri en eksportverdi på rundt 25 milliarder samme år.
Sosialministerens statssekretær Maja Fjaestad nevner to viktige tiltak som kan bidra til videre vekst.
– Vi ser på kliniske utprøvinger som utrolig viktige for å være i den internasjonale forskningsfronten. Legemiddelverket har fått økte midler for å slippe å øke avgiften for forsøk – det tror jeg er veldig viktig for svenske legemiddelselskaper. Den andre delen er at pasientmedvirkning har vært en svært viktig del av Life Science-strategien. og der synes jeg vi lærte mye om hvordan det kan skje på en god måte, sa Fjaestad.
I likhet med Norge, som planlegger å bygge Oslo Science City, planlegger også Sverige å bygge Sahlgrenska Life, der forskning og utdanning, helsetjeneste, pasienter og næringsliv skal holde hus i de samme bygningene. Byggestart for det første bygget er planlagt til 2023, med innflyttingsstart i 2027.
– Verdien av å komme sammen fysisk skal ikke undervurderes i disse digitale tider. Med Sahlgrenska Life tar vi neste steg i utviklingen, sa direktør ved Sahlgrenska universitetssykehus, Ann-Marie Wennberg.
Direktøren i Antaros medical, Johannes Hulthe, gjentok viktigheten av samarbeid.
– Et godt samarbeid er helt sentralt for vekst. I Uppsala kan vi se at vårt samarbeid med Akademiska Sjukhuset med deres verdensledende PET-teknologi har ført til at et stort, amerikansk farmasøytisk selskap har valgt Sverige til stedet de vil legge videre studier. Gøteborg har også funnet gode samarbeidsformer om metodestudier med AstraZeneca og Sahlgrenska, sa Hulthe.
Hva er egentlig life science?
Livsvitenskap/Life Science kan beskrives som en tverrfaglig vitenskap der medisin, kjemi, fysikk, farmasi, biologi, matematikk og informatikk kommer sammen og skaper helt nye muligheter. Livsvitskapen gir ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer. Det gir innsikt som bidrar til å løse globale miljøutfordringer, og det danner grunnlaget for ny næring – både i Norge og Sverige – og omstilling til en grønnere økonomi med nye produkter, tjenester og arbeidsplasser som kommer samfunnet til gode, spesielt innen helsesektoren. Kilde: Universitetet i Oslo.
For å lykkes med å omstille til et grønnere og mer bærekraftig samfunn, samtidig som vi videreutvikler bedrifter og skaper nye arbeidsplasser, må kunnskapsinstitusjoner, innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensivt næringsliv samarbeide tettere, og gjensidig forsterke hverandre. Mange steder i verden etableres innovasjonsdistrikter for å stimulere et slikt samspill. Stockholm Science City, Copenhagen Science City, White City i London og Kendall Square i Boston er gode eksempler på denne utviklingen. Kilde: Oslo Science City