HOD er ivrige på å få landet et voksenvaksinasjonsprogram

- Vi starter arbeidet med voksenvaksinasjonsprogram nå i høst, og vår ambisjon er å levere et forslag til Stortinget i løpet av sesjonen, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap).

Publisert 16. august 2022
VAKSINEPROGRAM-JA: Fra venstre: statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap), professor Geir Sverre Braut, Marian Hussein (SV) , Erlend Svardal Bøe (H), vaksineforsker Ranveig Braathen og leder i LMIs vaksineutvalg og Sanofi-sjef Per Aabakken.

Da LMIs vaksineutvalg inviterte til debatt om voksenvaksinasjonsprogram under Arendalsuka i dag, var både statssekretæren, opposisjonspolitikerne og fagpersonene skjønt enige om behovet for å innføre dette så snart som mulig. Norge har i dag et velfungerende barnevaksinasjonsprogram med høy oppslutning, som sparer samfunnet for stor sykdomsbyrde og behandlingskostnader, men altså ikke noe tilsvarende for voksne. Men selv om alle er utålmodige, og prosessen har pågått over lang tid, kan ikke statssekretæren gi noen dato for når det skjer noe mer konkret.  

– Vaksiner har vært den viktigste innovasjonen i helsevesenet noen gang, og trolig den som har reddet flest menneskeliv globalt noensinne. Jeg har jobbet et år på et bistandsprosjekt i Bolivia, et land der ett av fem barn døde før de var 5 år – nesten utelukkende av infeksjonssykdommer. Det har gjort dypt inntrykk på meg. Jeg roper derfor hurra for barnevaksinasjonsprogrammet vi har i Norge, og gleder meg til å gå i gang med å jobbe med et voksenvaksinasjonsprogramm sa Bjørkolt.

Han forklarte forsinkelsen med at pandemien har tatt all tid for departementet det siste året, men at de nå starter på arbeidet igjen.

– Håpet er at vi kan komme opp med et forslag vi kan bli tverrpolitisk enige om, og det tror jeg det er gode muligheter for å få til. Vi er også ivrige etter å få landet dette, sa Bjørkholt.

Folkehelseinstituttet har anbefalt at man innfører et program med vaksiner for voksne, og at influensavaksine og pneumokokkvaksine er de mest logiske vaksinene å starte med. Bjørkolt sier han skal sette seg ned med embetsverket i Helse- og omsorgsdepartementet i september. Da skal de blant annet starte jobben med å finne ut om også koronavaksiner og andre vaksiner bør inngå i et program, og om vaksinene skal betales av folk selv eller om de skal finansieres av staten.

– Det er jo også et kost-nytte-spørsmål, og da er spørsmålet også om vi har gode nok kunnskaper til å konkludere med dette raskt eller om det må gjøres kost-nytte-analyser, sa Bjørkholt.

Marian Hussein (SV) mener det ikke er noen tvil om at vaksiner lønner seg.

– Vaksiner kan blant annet hindre mange infeksjoner og sekundærinfeksjoner som er farlig for den eldre befolkningen, og kan sånn sett redusere belastningen på andre helsetjenester. Med stadig flere eldre, er dette er en investering vi må gjøre for å unngå belastningen på lengre sikt, sa Hussein.

I debatten deltok også Høyres Erlend Svardal Bøe, professor Geir Sverre Braut, vaksineforsker Ranveig Braathen og Per Aabakken fra LMIs vaksineutvalg og Sanofi,

– Vi distribuerer tre millioner vaksinedoser hvert år, i normalår, fortalte Aabakken. – Under koronapandemien snakker vi 10 millioner doser. Etablerte vaksineprogrammer gjør at man kan planlegge bedre, det blir mer forutsigbart for oss som produsenter, og vi kan forebygge mangelsituasjoner. Vaksiner produseres ikke på en dag, de tar måneder og til og med år. Planlegging er derfor essensielt. Det handler om å være best mulig rustet. Vi håper det snart innføres et vaksinasjonsprogram for voksne – vi i industrien er klare, sa Aabakken.

Geir Sverre Braut fortalte vaksinenes historie, og klarte ikke å finne et eneste argument mot å innføre et vaksinasjonsprogram for voksne.

– Nå – etter koronapandemien – har vi et tidsvindu der folk kanskje er ekstra positive til vaksinasjon. Det må vi benytte, så det haster, sa Braut.

Se hele møtet her: