Administrerende direktør i LMI, Leif Rune Skymoen innledet frokostmøtet, som fant sted på Deichmanske bibliotek i Bjørvika.
– Vi er glade for at Biogen har tatt initiativ til å samarbeide om denne møtet. Den digitale utviklingen er en stor del av helsetjenesten vår, og tempoet er raskt. Når vi snakker om digitale terapier snakker vi om evidensbaserte terapeutiske behandlinger av pasienter som kan behandle og lindre sykdom, og disse terapiene kan brukes enten alene eller i kombinasjon med andre behandlinger eller utstyr. Digitale terapier er nødvendige verktøy, både for at vi i LMI skal nå vår strategi, og for at samfunnet skal kunne opprettholde den helsetjenesten som innbyggerne er vant med, sa Skymoen.
Han tok også opp viktigheten av den nye stortingsmeldingen for prioritering som kommer i januar 2024.
– I den nye meldingen er det viktig at tilgang til digitale innovasjoner, som kan avlaste helsetjenesten, adresseres. Det er mye å ta tak i på feltet, det er umodent, men det betyr også at det finnes store muligheter, sa Skymoen.
Morten Tangnes, administrerende direktør i Biogen Norge, som er et 45 år gammelt biotekselskap, snakket om viktigheten av digital helse.
– Det er et stort behov for digitale hjelpemidler, og bruk av dette kan føre til større treffsikkerhet. I dag har vi gleden av å presentere en ny rapport om digitale terapier, hvor det kartlegges hvilke muligheter og i hvilken grad Norge er klar for å innføre denne typen behandlinger, sa Tangnes.
Norge er bakpå
Det er Menon Economics som har utarbeidet rapporten, «Innføring av digitale terapier – hva skal til» på vegne av Biogen. Med for å lede resten av møtet og presentere hovedfunn fra rapporten, var partner i Menon, Erland Skogli.
– Vi må gå fra digitale terapier 1.0 til 2.0, og koble dette sammen i store økosystemer. Det er en glidende overgang mellom digital helse, medisin og terapier.
Skogli trakk opp tre sentrale utfordringer.
– Hva er det som klassifiseres som medisinsk utstyr, i dag er det uklart. Det er en liten andel av medisinsk utstyr som vurderes på nasjonalt nivå, da blir det store forskjeller. Og den tredje, digitale metoder faller mellom de ulike nivåene, det kan ikke vurderes på samme måte som legemidler, sa Skogli.
I rapporten har Menon sett på hvordan dette fungerer i andre land.
– Tyskland ligger langt fremme, mens Norge er litt bakpå. Tyskland har et spennende system, hvor de innførte et fast track-system i 2019. Nå har de mer enn 40 apper godkjent, så de har kommet langt.
For å få flere digitale terapier godkjent for refusjon i Norge trekker Skogli frem et eget vurderingsløp.
– Vi må få på plass retningslinjer, ha et fleksibelt metodevurderingssystem, og sikre fornuftig kostnads- og tidseffektiv saksbehandling. For å bevise verdi må vi gå mer i retning av utfallsbaserte kontrakter, slik at vi over tid kan vise helseøkonomisk nytte. Oppsummert kan mye samkjøres og skreddersys av det nye direktoratet, sa Skogli.
Se Skogli sin presentasjon her.
Les rapporten om digitale terapier her.
– Ikke tilgang på hjemmemarked
Videre ledet Skogli en samtale om potensialet for digitale terapier i Norge mellom Lena Nymo Helli i Norway Health Tech og Cathrine Ro Heuch i Nordic Brain Tech, som har en digital terapi som skal forebygge migrene.
– Vi har ikke tilgang på et hjemmemarked her i Norge, og vi mangler investorer som kjenner det regulatoriske løpet og markedet. Uten hjemmemarked og refusjonsordning pushes vi til å se til utlandet, sa Ro Heuch.
Norge må ha en klar forretningsmodell, svarer Ro Heuch på spørsmål om hva som skal til for å lykkes.
– Hvem er kunden, hvem skal betale, og på hvilken måte. Vi må ha en klar forretnings- og betalingsmodell. Å ha et rammeverk å vise til ville hjulpet i kapitalinnhentingen. Den store massen når di gjennom refusjon, det trengs refusjonssystemer for denne typen behandlinger, sa Ro Heuch.
Nymo Helli menter dette gir et stor mulighetsrom for Norge.
– Her har vi et kjempemulighetsrom for vekst og et uforløst potensial. Utfordringene er fragmenterte, men vi må tenke et helhetlig pasientforløp, sa Nymo Helli.
Jan Frich i Folkehelseinstituttet (FHI) snakket om muligheter og utfordringer ved dagens system.
Se Frich sin presentasjon her.
Veien videre
Mandagens frokostmøte ble avsluttet med en panelsamtale om løsninger og veien videre, ledet av Skogli. Med seg hadde han Jan Frich, Lena Nymo Helli, Leif Rune Skymoen, Tone Wilhelmsen Trøen i Høyre og Alfred Bjørlo i Venstre.
– Digitale terapier er spennende, både for å løse de store utfordringene, men også for pasientene. Det vil innebære mestring selv, jeg tenker særlig på den enkelte, det å kunne ta i bruk digitale terapier, da får vi noe mer enn vi får i dag. Det er masse som må løses og som vi må ta fatt på, sa Trøen.
Bjørlo tok opp noen av utfordringene har ser på feltet.
– Dette er et ganske ferskt og ukjent felt. En utfordring er at det gir nye muligheter som kommer på toppen av det man allerede har, med fantastiske effekter for den enkelte. Nå skjer utviklingen i full fart, og jeg ser to utfordringer. Den ene er at mye av utviklingen skjer på europeisk EU-nivå, og vi er litt på siden av det, og det andre er at det mangler en tydelig strategisk retning i den nasjonale politikken på digitalisering. Detter er også gjenkjennelig for andre samfunnsområder akkurat nå, sa Bjørlo.
Skymoen mener vi må se på systemet som godkjenner disse terapiene.
– Det er mye til felles her ved nye legemidler, vi prøver å tvinge ny teknologi inn i et eksisterende rammeverk. Persontilpasset medisin er et godt eksempel på det. Jeg tror vi må lage et system på det digitale som vi hele tiden må endre, når en løsning først er godkjent så kan det gå kort tid før den ser annerledes ut, sa Skymoen.
Se bilder fra møtet her:
