På LMIs tredje frokostseminar om helsedata var nettopp nordisk og europeisk samarbeid tema. Marianne Bårtvedt van Os, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, og Markus Kalliola, Programme Director i Det finske innovasjonsfondet SITRA, fortalte hvordan de jobber med å forberede både Norge og Finland – men også Norden som region – på den omfattende EU forordningen.
Europa skal bli mer samlet
– De siste årene har vi sett veldig høye ambisjoner for digitalisering i EU, og en omfattende regelverksutvikling. Det har vi sett både innen personvern og GDPR. En sentral driver for dette er geopolitikk, fortalte Bårtvedt van Os.
– Europa skal bli mer samlet og ta en sterkere og mer ledende rolle i dataøkonomien globalt. Og helse er den første av totalt 14 planlagte dataområder. Man kan si at man med det starter med det vanskeligste først, men det blir løftet fram som et prioritert område på grunn av pandemi og krisesituasjonen. Man kunne se under pandemien hvor viktig det var å ha tilgang til robuste helsedata som grunnlag for helseberedskapstiltak, og at det er viktig å ha gode data i fredstid som kan skaleres opp i kriser. EHDS er en viktig byggestein i den europeiske helseunionen, fortalte hun.
Det europeiske helsedataområdet fastsetter regler, felles standarder, infrastrukturer og styringsrammeverk for effektiv tilgang til – og utveksling av – elektroniske helsedata. Målsetningen er tredelt: primærbruk, sekundærbruk og å fremme et indre marked for digitale helsetjenester og produkter.
Slik forbereder Norge seg
– Hver av disse har sin digitale infrastruktur: på primærbruk er det Myhealth@EU som vi holder på å implementere i Norge. Vi går i produksjon på det på slutten av året, med tjenester for e-resept og pasientoppsummeringer. På sikt skal vi kunne sende våre data ut av Norge. Men allerede i 2025 vil det være mulig å motta data om e-resept og pasientoppsummeringer om utenlandske borgere i Norge – og neste skritt vil være å gi norske borgere muligheten for å kunne dele samme informasjon med europeiske land.
På sekundærbruk jobber man tilsvarende med en infrastruktur for deling av helsedata til sekundære formål, med piloten Healtdata@EU. Det blir ikke én stor database i EU, men mer en infrastruktur for å dele resultater av analyser, fortalte Bårtvedt van Os.
Status for EHDS-forordningen er at det er politisk enighet om innholdet, men den er ikke formelt vedtatt enda. Det forventes den å bli i februar i år, altså om veldig kort tid.
– Deretter vil det foregå en implementeringsprosess over mange år. Flere land begynner nå å gjøre «impact assessments» for å bli så forberedt som mulig til forordningen blir gjeldende.
Helsedirektoratet gjør en konsekvensutredning nå, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som blant annet består av en gap-analyse mellom kravene i EU og situasjonen i Norge.
I tillegg foregår det mange samarbeidsprosjekter for å sikre en harmonisert implementering på tvers av Europa. Det fortalte Markus Kalliola om i sitt innlegg.
Slik forbereder Norden seg
Kalliola er programdirektør i Det finske innovasjonsfondet SITRA, en offentlig etat som blant annet finansierer en rekke piloter i Finland, og deltar i internasjonalt arbeid – som EHDS.
I sitt innlegg fokuserte Kalliola på kapittel 4 i EHDS, om sekundærbruk av helsedata.
– I løpet de to årene mellom 2025 og 2027, når EHDS trer i kraft, skal EU-kommisjonen publisere implementing act og spesifisere hva de ulike medlemslandene må gjøre. I TEHDAS 2 prosjektet jobber vi med å hjelpe medlemslandene og kommisjonen om å bli enige om betingelsene og hjelpe til med implementeringsfasen, sa han.
I 2025 vil det være mange muligheter for å spille inn på arbeidet med gjennomføringsforskriftene gjennom TEHDAS– der alle aktører inviteres til å svare på høringer og delta på stakeholder-møter.
Kalliola fortalte også om Value from Nordic Health data-prosjektet (VALO).
VALO-prosjektet er finansiert av Nordisk Ministerråd og har som mål å styrke samarbeid rundt sekundærbruk av helsedata i Norden, etablere felles prinsipper i de nordiske landene for implementering av European Health Data Space-regelverket, og teste bruken av data på tvers av landegrenser i pilotprosjekter. I 2024 var dette et samarbeidsprosjekt mellom Finland, Island og Sverige, mens Norge og Danmark var observatører. Kalliola kunne fortelle at det nå er bekreftet at både Norge og Danmark blir fullverdige prosjektdeltagere i 2025.
Kalliola mener EHDS vil bidra til et enda tettere nordisk samarbeid fremover, og mener Norden er godt forberedt.
“The Nordic Region will become the most sustainable and integrated region in the world by 2030.”
Nordisk råd, visjon 2019
Relaterte saker:
Helsedatasøknader: – Det enkle er ofte det beste