NLS25: Velferdsteknologi, ingeniører og åpne dører kan løse mye

Oslo kommune går foran i løypa og tester ut velferdsteknologi i tett samarbeid med næringslivet. Målet er tryggere pasienter og redusert mangel på helsepersonell.

Publisert 12. februar 2025
NLS25: På scenen fra venstre er Monica Larsen, LMI, Malene Fisher, forskningsdirektør ved Rigshospitalet i Danmark, Saliba Andreas Korkunc, byråd for helse i Oslo kommune, Trygve Ottersen, direktør i DMP, Peter Speyer i Novartis Foundation og Cathrine Lofthus, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi prioriterer tiltak som vil gi bedre kvalitet i eldreomsorgen, og som på sikt bidrar både til å løse helsepersonellmangelen, sier byråd for helse i Oslo kommune, Saliba Andreas Korkunc.

– I Oslo har vi massiv utrulling av velferdsteknologi. Sykehjemsbeboerne skal være trygge om natten, til tross for færre ansatte på jobb. Vi investerer 200 millioner kroner i dette, og fra 2026 og fremover sørger investeringen for en innsparing på 30 millioner kroner hvert år, sa Korkunc på scenen under Norway Life Science-konferansens dag 2.

Man får til mer sammen enn hver for seg

Under LMIs arrangement Norway, the Nordics and Europe: How to deliver tomorrow’s healthcare?, under ledelse av LMIs Monica Larsen, var Korkunc invitert til panelsamtale sammen med departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet Cathrine Lofthus, direktør i Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Trygve Ottersen, Head of Data, Analytics & AI i Novartis Foundation, Peter Speyer, og forskningsdirektør ved Rigshospitalet i Danmark, Malene Fisher.

Korkunc presiserte at det ikke bør være opp til hver enkelt av de 357 kommune å finne løsningene alene og hver for seg, men at myndighetene må ta på ledertrøya og ikke være så redde for å samarbeide med legemiddelindustrien og helsenæringen for øvrig.

– Det er ofte sagt at industrien bare er ute etter å tjene penger, men vi har faktisk et felles mål om å løse utfordringer for pasienter, sa Korkunc.

Det var stor enighet i panelet om at det bare er sammen man kan utrette noe stort.

– Hvis vi skal ha en bærekraftig helsetjeneste i morgen, må vi bruke mulighetene som finnes innen teknologi og innovasjon, og ikke være redd for å invitere industrien inn, sa Cathrine Lofthus.

– Løsningene ligger i samarbeid. På tvers av Norden, på tvers av disipliner og på tvers av sektorer. Vi trenger også en bredere arbeidsstyrke i helsetjenesten, blant annet trenger vi flere ingeniører, sa Malene Fisher.

– Vi må bygge videre på suksessen fra pandemien, og jobbe med nordisk samarbeid om helseregistrene. Jeg ser ikke behovet for noen stor revolusjon for å gjøre de rette forandringene, og er optimistisk, sa DMPs Trygve Ottersen.

– Jeg er imponert over det jeg ser på denne konferansen: dere er utrolig åpne og samarbeidsvillige her i Norge, og det er veldig betryggende å se hvor stor enighet det er i diskusjonene, sa Peter Speyer i Novartis Foundation.

Et dystert og optimistisk bakteppe

Bakteppet for diskusjonen er at helsesektoren i Europa og Norden står overfor betydelige utfordringer, men også spennende muligheter for innovasjon og fremgang.

Helsesystemene i Europa opplever et betydelig press som følge av flere faktorer:

  • Aldrende befolkning
  • Økt forekomst av kroniske sykdommer
  • Strammere budsjetter
  • Mangel på helsepersonell

Dette skaper et stort behov for å skifte fokus; fra først og fremst å behandle, til å investere mer tid og ressurser i å forebygge. Forskning viser at tidlig intervensjon og forebygging gir bedre pasientutfall og reduserer langsiktige kostnader.

Norge og Norden er unikt posisjonert

Midt i disse utfordringene ligger det også store muligheter. Norge og Norden er unikt posisjonert til å lede an i utviklingen av fremtidens helsetjeneste, takket være:

  1. En sterk folkehelsetradisjon som har skapt en kultur for tillit og samarbeid
  2. Helsedatainfrastruktur i verdensklasse med omfattende nasjonale registre og biobanker
  3. Et samarbeidende økosystem på tvers av sektorer og landegrenser

Helsedata og kunstig intelligens som nøkkel

En av de mest spennende mulighetene ligger i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens (KI) og helsedata. Dette har potensial til å revolusjonere diagnostikk, prediksjon av pasientutfall og tilpasning av behandlinger. Norge og Norden har systematisk samlet helsedata i helseregistre over mange år. Denne informasjonsrikdommen er en gullgruve for innovasjon, og posisjonerer regionen som en potensiell global leder innen bruk av helsedata og helseinnovasjon.

For å realisere potensialet kreves det kollektiv handling og strategiske endringer. Legemiddelindustrien har følgende ønsker til politikere og helseledere:

  • Fremme en kultur for partnerskap mellom offentlig og privat sektor
  • Forplikte seg til langsiktige investeringer i felles innovasjonsprosjekter
  • Tiltrekke globale investeringer ved å utnytte Norges helsedata

Ved å omfavne samarbeidsånden og innovasjonen som kreves, kan Norge og Norden bygge et helsesystem som er robust, effektivt og pasientsentrert, med tjenester som opprettholder høy kvalitet i møte med fremtidens utfordringer.

Konferansen Norway Life Science 2025 samler i disse dager rundt 500 aktører fra miljøer som må samarbeide om løsningene: universitetene, kommunehelsetjenesten, sykehusene, og nasjonal og internasjonal legemiddelindustri.