– De aller fleste av oss kjenner noen som er rammet av Alzheimers eller Parkinsons sykdom, og vet hvordan det påvirker både den syke og deres pårørende. Jeg er glad for at dere ville komme hit til ambassaderesidensen og utveksle erfaringer innen forskningen, og forhåpentlig tiltrekke studier til Norge, sa Susan Eckey, Norges ambassadør til Østerrike, i sin velkomsttale.
Det har skjedd mye innen hjernehelse-forskningen de siste årene, og det er stor kamp om å tiltrekke seg studiene på feltet.
Betydelige fremskritt
Nye innovasjoner representerer betydelige fremskritt i kampen mot nevrodegenerative sykdommer, og gir håp for bedre symptombehandling og potensiell sykdomsmodifisering både ved Alzheimers sykdom (AD) og Parkinsons sykdom (PD). Mange av dem ble presentert og diskutert på konferansen AD/PD 2025, som finner sted i Wien denne uken.
Her er noen eksempler:
- FDAs fulle godkjenning av lecanemab i 2023 markerte en betydelig milepæl i AD-behandling.
- Etter dette fikk donanemab også full FDA-godkjenning, og utvidet arsenalet mot AD ytterligere.
- En celleterapi som nå er i en fase III-studie (exPDite-2) markerer et betydelig skritt i allogene cellebaserte terapier for PD.
- SPN-830 ble også nylig godkjent av FDA, en subkutan infusjonsenhet som gir kontinuerlig tilførsel av apomorfinhydroklorid, noe som reduserer «av»-episoder hos PD-pasienter betydelig.
Onsdag kveld inviterte Norges ambassadør til Østerrike, NorTrials hjernehelse, NorTrials koordinerende enhet, LMI og Innovasjon Norge til norsk minglemøte på den norske ambassaderesidensen i Wien.
I en panelsamtale ledet av Innovasjon Norges Jannik Grodt Schmidt, diskuterte representanter for klinikere og industri hvor Norge står når det gjelder kliniske studier innen nevrologiske sykdommer. Espen Burum-Auensen, lege og medisinsk direktør for Norden og Baltikum i Biogen representerte industrien, mens Ragnhild Eide Skogseth og Gard Aasmund Skulstad Johanson representerte klinikerne. Eide Skogseth er førsteamanuensis ved UiB og lege ved Haraldsplass diakonale sykehus, der hun er lokal PI for tre ulike kliniske studier på nevrodegenerativ demens. Skulstad Johanson er lege og ph.d.-stipendiat ved UiB og Helse Bergen, og sub-Investigator i NADAPT-studien om atypisk parkinsonisme, representerte klinikerne.
Godt pasientgrunnlag
De var alle klare på at Norge har mange fordeler når det gjelder kliniske studier på disse områdene.
– Fra et Parkinsons-perspektiv er potensialet i Norge enormt, sier Skulstad Johanson. – I våre akademisk initierte utprøvinger ser vi at evnen til å rekruttere pasienter er veldig stor, og mange av våre internasjonale samarbeidspartnere er imponert over vår rekrutteringsrate. Per nå er det 1 000 Parkinson-pasienter som deltar i våre kliniske studier, det er 8 % av alle Parkinson-pasienter i Norge. Det er banebrytende internasjonalt. Så dette er virkelig en styrke vi har i Norge; pasienter er interessert i kliniske studier. Våre studier SLEIPNIR og HYDRA vil være nye muligheter for akademia og industrien til å samarbeide ved å bygge en adaptiv og effektiv infrastruktur for testing av nye legemidler, sier Skulstad Johanson.
Biomarkører gir optimisme
Et annet fortrinn i Norge er at man bruker biomarkører for å bekrefte eller avkrefte diagnosen, sier Eide Skogseth.
– Den raske utviklingen innen biomarkørfeltet gjør meg optimistisk for fremtiden for kliniske studier. For å få virkelige fremskritt trenger vi presise biologiske diagnoser, ikke symptombaserte. Vi kan nå med stor sikkerhet si at noen har Alzheimers sykdom mens de er i live – ikke bare etter døden – som er et stort gjennombrudd. Når vi også kan gjøre dette med demens med Lewy-legemer (DLL), vil det også være et stort skritt fremover. Vi har også et norsk demensregister og kliniske kohorter av symptomatiske og presymptomatiske pasienter som kan fungere som studieklare populasjoner, sier hun.
Sterke akademiske miljøer
Espen Burum-Auensen mener I likhet med sine legekolleger at Norge har flere fortrinn når det gjelder nevrologi-studier.
– For det førstes: Legemiddelindustrien har stor tillit til dataene vi skal generere i industristudier i Norge. For det andre: Innenfor nevrologifeltet er det sterke akademiske miljøer ved de fleste universitetssykehusene. For det tredje: vi har god oversikt over våre offentlige helsetjenester, inkludert pasientene, hvor de bor, hvor stor studiepopulasjonen er og så videre. Det er elementer som vi i industrien finner attraktive. For det fjerde: Rent teknologisk og infrastrukturmessig er det velutviklede laboratorier på mer eller mindre alle sykehus i Norge som kan gjøre avanserte analyser. Også på radiologisiden med PET-skanning. Så Norge ligger godt an, sier Burum-Auensen.
Denne artikkelen er også publisert på nortrials.no, både på norsk og engelsk:
Alzheimer’s and Parkinson’s Disease: Biomarkers and Innovations Bring Hope