– Eksport er et verdensmesterskap

Norsk eksport av oppdrettsfisk, spesielt laks og regnbueørret, er svært viktig for norsk økonomi og sysselsetting. - Norge skylder fiskehelseselskapene en stor takk.

Publisert 24. juni 2025

– Uten dem hadde ikke landet vårt hatt fiskeeksport som en av våre største inntektskilder, sier Christian Chramer, direktør i Norges Sjømatråd.

Alle elsker sushi

Han forteller at 2024 ble et rekordår for eksport av norsk sjømat – med en verdi på 175,4 milliarder kroner. Drøyt 70 % av dette var fra havbruksnæringen (altså oppdrettsfisk), mens de resterende 30 % var fra havfiske.

Rundt 30 % av den norske oppdrettslaksen brukes til sushi og nigiri, og siden 1990-tallet har norsk laks vært en global sushifavoritt.

..og dette bidrar til velferden i Norge

– Sjømatnæringen – og havbruksnæringen spesielt – har hatt en formidabel vekst siden 1960-tallet, men har særlig de siste 20 årene blitt ekstremt verdifull for Norge. Den er svært viktig for den nasjonale eksportøkonomien, og har potensiale til å bli enda større og viktigere. Det avhenger imidlertid av løsninger som ivaretar fiskehelse og løser utfordringer som kommer med klimaendringer, biologiske endringer og produksjonsendringer. Norge er allerede verdens største produsent av atlantisk laks, og det skyldes både naturgitte forutsetninger og at vi er ledende på innovasjoner innen både fiskehelse og teknologi, sier Chramer.

Havbruksnæringen har hatt en tilnærmet firedobling i eksportverdien fra 2007 til 2018, og har vokst flere ganger raskere enn andre eksportnæringer i denne perioden, ifølge BI-rapporten En konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring. Rapporten slår fast at havbruksnæringen – med de rette rammebetingelsene – har Norges beste framtidsutsikter til å skape arbeidsplasser langs hele kysten, den har høy verdiskapingsevne og kraft til å bidra til velferden i Norge.

Olivenolje og vin inn – olje og laks ut

Norge er et lite land. Vi er avhengige av å importere en rekke vare og tjenester vi trenger, og som vi ikke produserer selv, og å eksportere for å skape inntekter for blant annet å kunne importere.

– Ta energi som et eksempel: hvis vi bare kunne bruke olje og gass i Norge, hadde olje og gass bare vært så verdifull som det nordmenn kunne bruke den til. Mens når vi eksporterer har vi et mye større marked og dermed også mye større etterspørsel, og dermed høyere pris. Det samme gjelder for laksen. Vi har altfor mye sjømat til at vi bare kan spise det selv. Vi produserer nesten 40 millioner måltider om dagen, hvis du ser på fiskeri og havbruk til sammen. Så mye mat klarer ikke vi nordmenn å spise. Da er det verdifullt å kunne eksportere det vi ikke rekker å konsumere selv. Norge har ekstremt gode forhold for fiskeri og havbruk, andre land har ekstremt gode forhold for å produsere for eksempel korn, olivenolje eller vin, forklarer Chramer.

– Derfor trenger vi eksportnæringen

– At det er et marked der vi gjennom moderne bruk av teknologi, leverandørindustri og kapitalflyt kan levere noe som verden trenger, og kjøpe det vi selv ikke kan produsere eller som andre kan produsere bedre – det er den enkle beskrivelsen for hvorfor vi skal ha en eksportnæring, sier Chramer.  

LMI har også spurt Nærings- og fiskeridepartementet om et intervju med fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) om betydningen av god fiskehelse og norsk eksport av laks, men de ønsket ikke å la seg intervjue.

Et verdensmesterskap der fiskens helse er avgjørende

– Eksport er konkurranse. Norsk laks konkurrerer mot reker fra Vietnam og kjøtt fra Argentina. Det gjør at vi må være gode. Vi er ikke i et norgesmesterskap, vi er i et verdensmesterskap. Det gjør noe med kravene som stilles og kvaliteten som må leveres.

– Hvor avgjørende er fiskens helse for denne næringen? 

– Helt avgjørende. Uten god fiskehelse har man verken et produkt man kan selge eller en produksjonslinje som vil være bærekraftig. Uten god fiskehelse får man verken formell aksept for å drive oppdrett, eller et omdømme i befolkningen til å få operere. Folk må stole på at de spiser trygg mat. Uten god fiskehelse har man ikke et godt produkt som har de egenskapene førsteklasses menneskeføde skal ha. Laksen er jo et premiumprodukt som skal kunne serveres rått. Det er en viktig del av det. Den skal kunne sendes av gårde med lastebil til Europa eller med fly til Asia eller USA – fersk! Da stilles det store krav til kvaliteten.

Har norsk laks egentlig god helse, da?

– Hvorvidt oppdrettslaks har god helse avhenger av hvem man spør?

– Det er litt avhengig av hvor man setter parameterne, ja, og det er ingen tvil om at det finnes fiskehelseutfordringer som må løses. Utfordringene med fiskehelsen skyldes flere faktorer, alt fra forholdene i merdene til klima og endringer i havtemperatur. Og enten det er lakselus, algeoppblomstring, maneter eller andre predatorer som påvirker laksen – det må løses både gjennom innsats fra hvert enkelt oppdrettsselskap, men også som en kollektiv innsats fra hele havbruksnæringen, sier Chramer.

– Norge skylder fiskehelseselskapene en stor takk

Han er takknemlig for de norske bedriftene som utvikler og produserer vaksiner og legemidler som bidrar til å holde fisken friskest mulig.

– Når vi ser tilbake i tid så skylder vi veldig mange av disse selskapene en stor takk for innsatsen som er gjort. Vi hadde aldri vært der vi er i dag hvis vi ikke hadde løst mange store og komplekse utfordringer innen fiskehelse helt fra 70-tallet og fram til i dag. Enten det er vaksine mot Hitra-syken eller andre ting, så har legemiddelindustrien og leverandørindustrien vært helt avgjørende. Og er det fremdeles. Det å tenke på løsningene man skal finne framover krever betydelige investeringer og tett samarbeid med hele verdikjeden. Vi har det samme målet: sørge for at vi fortsatt har verdens beste produkt som egner seg like godt som hverdagsmiddag til en familie i Sverige til et mer eksklusivt måltid på en førsteklasses restaurant i New York. Det krever kvalitet i alle ledd, og en bevissthet om at dette er mat mennesker spiser fordi de har tillit til at norsk laks er ren og trygg. Der er også legemiddelindustrien helt avgjørende i fortsettelsen.

Hva er forskjellen på havbruk, akvakultur og fiskeri?
Begrepene havbruk og akvakultur brukes gjerne om oppdrett av fisk, mens fiskeri brukes om tradisjonelt fiske, skriver Store norske leksikon. Akvakultur er et begrep som omfavner både fiskeoppdrett og dyrking av andre organismer i vann. Akvakultur som foregår i sjøen kalles havbruk. Fangst av vill fisk kalles derimot fiskeri. LMIs medlemmer innen fiskehelse leverer produkter og tjenester til havbruksnæringen, også kalt oppdrettsnæringen.

Hva er eksport?
Eksport kommer fra latin og betyr ‘bære ut, utføre’. Forskjellen mellom eksport og import angir handelsbalansen. Hvis et land eksporterer mer enn det importerer fra utlandet, har landet overskudd på handelsbalansen. 

Store norske leksikon