Det sier Petter Iversen, leder i Forsvarets sanitet (FSAN) og sanitetskomiteen i NATO (COMEDS). Han har mer enn de fleste av oss sett krig på nært hold, og vet hva som teller i slike unntakstilstander.
Infeksjonssykdommer i Ukraina
– I Ukraina gjelder 60 % av henvendelsene til oss sykdommer som infeksjoner og forverring av kroniske sykdommer. Altså ikke først og fremst krigsskader. Infeksjoner og sykdom forårsaket av bakterier og virus har vært en utfordring i krigssituasjoner i flere tusen år. Å holde infeksjonene på avstand er utrolig viktig, og her er vaksiner helt avgjørende, sier Iversen.
Under møtet «Vaksiner hører med i totalberedskapen» under Arendalsuka, i regi av LMIs vaksinegruppe, ga han flere eksempler på hvorfor vaksiner er påkrevd i Forsvaret. Ved å vaksinere mot infeksjonssykdommer holder man ikke bare soldatene friske og stridsdyktige, men bidrar også til at helsepersonell kan bruke tiden sin på sykdommer og skader som ikke kan forebygges.
Påbudt med vaksiner i Forsvaret
– I Forvaret har vi en egen lov som gir oss tiltak og virkemidler for å behandle smittsomme sykdommer. De som kalles inn til tjeneste plikter å la seg vaksinere mot smittsomme sykdommer, for i militære avdelinger lever man tett, gjerne under vanskelige forhold og ikke med optimal hygiene. Vår operative evne er utrolig viktig, så de som nekter å vaksinere seg må finne seg noe annet å gjøre, sier Iversen.
Også for befolkningen for øvrig er det viktig med høy vaksinasjonsdekning – både i krig og fred.
Vaksiner mot biologiske våpen
– Det står ikke mye om det i avisene, men vi vet at biologiske våpen er en viktig del av krigføring. Vaksinasjon er et mottiltak mot dette, sier Iversen.
Biologiske våpen baserer seg på smittsomme mikroorganismer (virus, bakterier, sopp) brukt for å forårsake sykdom og skade. Vaksiner gir spesifikk beskyttelse mot sykdommer forårsaket av mikrober, også de som kan brukes som biologiske våpen.
– Moderne bioteknologi gjør biologisk krigføring lettere enn tidligere, og vi vet ikke helt hva som kommer om 10-15 år. Russerne har vekket liv i et gammelt senter nord for Moskva hvor de ser på ulike agens som kan tenkes å bruke i krigføring. Dette går under betegnelsen masseødeleggelsesvåpen. Vi må være forberedt på det meste, sier Iversen.
Han legger til at friske mennesker og dyr også er viktig for å kunne opprettholde matproduksjonen i krig og krise, minimere risikoen for zoonoser, og for å kunne komme oss raskest mulig tilbake til normalsituasjon.
Bruke av forsvarsbudsjettet?
– Så vi trenger tilgang på vaksiner. Vi trenger å være en del av forskningssamarbeid som gjør at vi kan produsere mottiltak hvis nye ting oppstår, at vi har evne til å sette i gang produksjon i vårt område og sørge for at vår befolkning er beskytta. Så jeg kan sette to streker under svaret: Vaksiner er viktig for totalforsvaret.
Regjeringen vil bruke 5 prosent av Norges BNP for å styrke forsvarsevnen og trygge folk i Norge, der 3,5 % brukes på forsvarsutgifter direkte, mens 1,5 % brukes på utgifter fra sivil sektor som bidrar til å understøtte militær evne og styrke motstandsevnen. Spørsmålet fra ordstyrer Anne Margrethe Hausken Nordberg om det kan være aktuelt at deler av denne 1,5-prosenten brukes på vaksiner og vaksinering, syns han er en spennende tanke.
– Det er et relevant spørsmål, for vi har diskutert hvordan disse pengene bør brukes. Signalene vi har fått så langt har ikke guida oss i retning av hvor myndighetene vil bruke pengene. Det kommer nok til å bli mange om beinet for de prosentene, men at vaksiner og legemidler hører inn under den bolken, er det ikke tvil om, syns jeg.
På møtet fikk Iversen støtte både fra FHI-direktør Guri Rørtveit og DMP-direktør Trygve Ottersen.
– Når Iversen setter to streker under svaret, kan jeg legge til et par streker til: Vaksiner er en kjempeviktig del av hverdag og krise, sier Ottersen.
– Nå får vi et voksenvaksinasjonsprogram med påminnelsesfunksjon, slik at flere får informasjon om hvilke vaksiner de bør ta. Og så trenger vi at helsepersonell er med og minner om vaksiner, sier Rørtveit.
På møtet i Arendal fikk vi også sterke historier fra meslingutbrudd på Stillehavsøya Samoa, og innsikt i CEPIs arbeid for å være forberedt på de neste krisene og sykdomsutbruddene.
Lenke til opptak av møtet blir tilgjengelig her så snart den er klar.
Hele møtet kan du se i opptak her: https://vimeo.com/event/5307400
Foto: Adrian Nielsen / LMI