For mange pasienter handler helsetjenesten fortsatt om å vente. Vente på behandling. Vente på beslutninger. Vente på at gode intensjoner skal bli til handling.
-Tiden går feil vei hvert eneste år – og ikke bare litt, men med over 30 dager. Det er et symptom på at det er noe vi gjør riv ruskende galt, sa leder av helsekomiteen Tone Wilhelmsen Trøen (H).
Også statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) erkjenner at vi fortsatt har en vei å gå.
-Norge ligger midt på treet og jeg skal være helt ærlig og si at vi burde vært bedre, sa Bekeng.
Og nettopp forbedringspotensialet og jakten på nye løsninger var temaet da Kreftforeningen, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og LMI inviterte til «Handlingsrommet – fra venting til handling» under LMI-dagen på Arendalsuka.
Må tørre å investere mer i helse
-Vi har en demografisk utvikling og velstandsutvikling som trekker i den retning at vi må bruke enda mer penger på helse. Det går både tapt liv for den enkelte og nytteverdi for samfunnet, sa tidligere sentralbanksjef og samfunnsøkonom for Civita Øystein Olsen.
Og mer investeringer i helse – det kan virke positivt inn på andre budsjettposter. I møtet fortalte pasient Amalie om livet med den autoimmune sykdommen myastheina gravis. I en alder av 27 år har hun vært innlagt over 30 ganger – og selv om hun fortsatt er syk, er hun på grunn av god behandling i full jobb som psykolog.
-Jeg har vært litt frekk og etterspurt litt dyrere behandling. Også har jeg fått ja. Og det gjør at jeg har muligheten til å leve mer normalt enn andre pasienter, sa Amalie.
Og i et samfunnsperspektiv, kan den gevinsten være svært nyttig.
-Når vi har gjort noen grove beregninger i NAV, så ser vi at verdien av at en ung voksen er i arbeidslivet versus at de faller utenfor arbeidslivet, det tilsvarer omtrent 7,8 millioner kroner, sa kunnskapsdirektør i NAV Yngvar Åsholt.
Men hvorvidt den enkelte klarer å delta i arbeidslivet eller ikke – det måles ikke helsesektoren på. Åsholt peker på at det dermed blir et stort gap og at sektorene ikke henger sammen.
Enighet om å øke betalingsviljen
-Vi må tørre å bruke mer penger på helse. Det er en god investering slo Bård Hoksrud (Frp) fast under møtet.
Hoksrud uttrykker frustrasjon over at et samlet storting ikke har ønsket å øke terskelverdien umiddelbart og mener det ikke er tid til å vente på en utredning.
For mens internasjonale aktører investerer tungt i innovasjon, betaler Norge lite sammenlignet med andre europeiske land.
-Nå fikk vi med stortinget på en hurtig utredning – og det er en stor seier. Jeg er opptatt av at vi skal øke terskelverdien, men jeg mener det er viktig at vi ser helheten når vi gjør det, sa Tone Trøen.
Det er også Bekeng enig i.
-Jeg deler også intensjonen om at vi skal øke terskelverdien, sa Bekeng.
Aktørenes innspill til politikerne
-Livet skal leves. Og livet venter ikke. På samme måte som ungdommen mistet både videregående og russetid under Koronaen, mister pasienter ungdomstid, skolegang, utdanning og arbeidsmuligheter i påventa av ny effektiv behandling. For våre grupper handler tid om mye mer enn timer, dager eller år. Det handler om tapte muligheter. Vi må evne å investere godt og se muligheter utover neste budsjett og egen sektor. Og vi må evne å løfte sammen, sa generalsekretær i FFO Lilly Ann Elvestad.
-Vi har et helsevesen her i Norge som er i verdensklasse! Bekymringen til Kreftforeningen er at vi ser at dette kan endre seg fort. Med mindre det tas skikkelig tak nå, risikerer vi å stå i en helsekrise bare om noen få år. I Kreftforeningen er vi faktisk så bekymret for situasjonen i helsevesenet, at vi tidligere i år så oss nødt til å sende et varsel til UKOM om akkurat dette. Vi opplevde at det ikke var flere knapper å trykke på for få å frem alvoret. I varselet skriver vi blant annet at vi mener det er behov for en langtidsplan for helse, sa generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Ross.
-Det er en politisk målsetting at folk holder seg friske – og at flest mulig kan gå på jobb. Det trenger landet vårt. Da må vi se det som en investering i velferd å ta verktøykassa vår i bruk – ikke som en kostnad som skal holdes lavest mulig. Vi må se på verdien legemidler og vaksiner gir. Hver enkelt av oss kan få et bedre liv. Helsetjenesten kan avlastes. Og flere kan delta i arbeidslivet. Samfunnsgevinstene av legemidler og vaksiner er store, og må verdsettes også utenfor helsebudsjettet, sa administrerende direktør i Legemiddelindustrien Leif Rune Skymoen.
