Dette til tross for at Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler innføring av flere vaksiner, og til tross for at Stortinget har bedt om intensivering av innsatsen på forebyggende tiltak, inkludert vaksinasjonsprogrammer.
Det ble klart i statsbudsjettet, som ble lagt frem i dag.
Regjeringen følger med det ikke opp fjorårets lovende signaler fra helseminister Vestre om å gradvis utvide programmet de da etablerte en forsiktig start på. Helse- og omsorgskomiteen uttalte for få måneder siden at vaksiner er et av våre mest kostnadseffektive og virkningsfulle forebyggende helsetiltak. Det er dokumentert at gevinsten ved vaksinasjonsprogram for voksne er opptil 19 ganger høyere enn kostnaden.
-Det er svært urovekkende at regjeringen i dagens budsjett hevder å ha fulgt opp Stortingets bønn om intensivering av innsatsen på forebyggende tiltak, inkludert vaksinasjonsprogrammer sier Anne Margrethe Hausken Nordberg, seniorrådgiver folkehelse i LMI.
-Regjeringen fremhever etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram som et sentralt grep, men programmet var allerede etablert da Stortinget i mai 2025 ba om intensivering av forebyggende tiltak. Programmet må faktisk utvides dersom regjeringen skal ha belegg for å si at den forebyggende innsatsen er intensivert, sier Hausken Nordberg.
Dagens program ble lansert i forbindelse med fjorårets statsbudsjett, og inkluderer vaksinasjon mot:
- Sesonginfluensa til alle som er 65 år og eldre, samt barn og voksne med definerte risikotilstander og sykdommer
- Covid-19 til personer som er 65 år og eldre, samt barn og voksne med definerte risikotilstander og sykdommer
- Pneumokokksykdom til 65-åringer, fra og med de som er født i 1960. Dersom du er født i 1960 og ikke benytter deg av tilbudet i år, beholder du retten til å få vaksinen senere.
De to sistnevnte vaksinene har en egenandel på inntil 25 % av den samlede kostnaden for vaksine og vaksinasjon, mens influensavaksinen må betales i sin helhet av den enkelte.
Disse tiltakene er bare en brøkdel i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet, som foreslo en rekke endringer i dagens program i sitt høringssvar.
LMI mener at dagens program er en viktig start, men programmet må utvides betraktelig for å nå regjeringens mål om å forebygge sykdom, sykefravær og dødsfall samt styrke vår beredskap.
– Alle vaksinene FHI anbefaler bør inkluderes i voksenvaksinasjonsprogrammet. Helst med offentlig finansiering, for å sikre høyest mulig vaksinasjonsdekning og for å unngå sosiale helseforskjeller, sier Hausken Nordberg.
Høyere prioritering av vaksiner vil avlaste helsetjenesten.
– Vi må unngå at sykehussenger som trengs til kritisk syke, opptas av personer som kunne vært friske dersom de hadde vært vaksinert. Dette er viktig i hverdagen, men ekstremt viktig i krise eller krig, sier hun.
Pneumokokksykdom (blant annet lungebetennelse) fører til 25 000 liggedøgn på norske sykehus årlig. FHI anbefaler vaksine mot pneumokokksykdom til alle som er 65 år og eldre, men bare 65-åringene er med i voksenvaksinasjonsprogrammet fra start høsten 2025. Statsbudsjettet viser dessverre at denne praksisen fortsetter i 2026. I følge FHI tar bare 1 av 3 over 65 år pneumokokkvaksinen.
LMI ber om samsvar mellom innholdet i voksenvaksinasjonsprogrammet og FHIs anbefalinger, både når det gjelder utvalg av vaksiner og hvilke alders- og risikogrupper som får tilbud om disse. LMI ser også for seg at vaksiner som FHI per i dag omtaler som aktuelle, på sikt kan få plass i voksenvaksinasjonsprogrammet. Helvetesild-vaksine er anbefalt og helt eller delvis offentlig finansiert i flere land. RS-virus medfører flere tusen sykehusinnleggelser blant eldre og personer med underliggende sykdommer – og dødeligheten er høyere enn for influensa i de eldste aldersgruppene.
Hausken Nordberg mener vi har mye å lære av tilnærmingen til vaksinering av fisk.
– Absolutt all oppdrettsfisk i Norge blir vaksinert. Det har bidratt til en friskere fisk, og bruken av antibiotika til oppdrettsfisk i Norge er redusert med 99,9 % siden 1987 – selv om produksjonen av laks og ørret har økt enormt i samme periode, sier hun. Vi får nå et statsbudsjett som bevilger enda mer penger til reparasjon. Når skal vi endre kurs, og prioritere kostnadseffektiv forebygging høyere?