Det sa Anne Margrethe Hausken Nordberg da hun holdt innlegg på Dagens Medisins Helsedagen 2025. Tema i år var Aldring og helse, og LMI-rådgiveren holdt innlegg under parallellsesjonen om sunn aldring. En gjenganger fra scenen under konferansen var hvorvidt man skal kalle det en eldrebølge eller noe mer positivt ladet. Helseminister Vestre mener det bør kalles eldrekraften. Uansett er bakteppet at vi blir flere og flere eldre, vi har ganske snart ikke nok hender til å ta vare på alle sammen. Da må vi tenke nytt om eldreomsorg og ikke minst forebygging. I dag brukes bare 3 % av helsebudsjettet på forebygging.
– De siste ti årene har legemiddelbruken i Norge totalt økt med 29 %, delvis fordi vi i samme periode er blitt 185 000 flere over 70 år, sa Hausken Nordberg.
Enkel forebygging, finnes det?
– Det billigste er å få folk opp fra sofaen. Men jeg vil i tillegg slå et slag for vaksinasjon, som er superenkelt. Bare et lite stikk. Og dette er vi enige om de aller fleste av oss. I fjor slo flere av oss seg sammen – 19 profesjonsforeninger, pasientforeninger, bransjeforeninger og fagmiljøer – og skrev et opprop om at vi trenger et voksenvaksinasjonsprogram. For vaksiner er et av de mest effektive tiltakene vi har innen forebygging. Vaksiner holder eldre friskere, reduserer presset på helsetjenesten, reduserer sykefraværet, bremser utviklingen av antibiotikaresistens og bidrar til bedre helseberedskap. Færre infeksjoner betyr at færre blir utsatt for følgefeil av infeksjoner – som er mange flere enn folk tror: Infeksjoner kan både forverre og øke risikoen for astma, kols, hjerte-kar-sykdommer og potensielt nevrologiske lidelser som demens. Eldre som får lungebetennelse, kommer gjerne aldri tilbake til samme funksjonsnivå som før, minnet Hausken Norberg om.
Et godt voksenvaksinasjonsprogram vil videre redusere sosial ulikhet i helse, fordi flere vil følge vaksineanbefalingene uavhengig av kunnskap, sosioøkonomisk status eller bosted. Hva med samfunnsøkonomien? For hver krone vi investerer i voksenvaksinasjonsprogram får vi opptil 19 kroner tilbake, viser en rapport fra Office of Health Economics.
– Vi har hatt et barnevaksinasjonsprogram siden 1952 – det har skyhøy dekning på 96 % for de yngste – og nå skulle vi få et voksenvaksinasjonsprogram. Men for de voksne er det ikke blitt bevilget mer penger til vaksiner, og alle grupper som FHI anbefaler vaksiner til er ikke inkludert. Influensavaksinen må alle betale hele prisen for selv, akkurat som før. Vaksinen mot covid-19 går fra å være gratis til at man må betale inntil 25 % egenandel – hva skjer da med dekningen? Vaksinen mot pneumkokksykdom går fra at alle må betale hele prisen selv til å ha inntil 25 % egenandel, men den positive endringen gjelder kun for 65-åringer! FHI anbefaler pneumokokkvaksinen til alle som er 65 år og eldre, så dette er en merkelig prioritering og forvirrende for befolkningen, sier Hausken Nordberg.
Hun viste tilhørerne hvilke vaksiner Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler, kontra hvilke regjeringen har inkludert i program. Per 1. juni 2025 inngår vaksiner mot følgende sykdommer i voksenvaksinasjonsprogrammet:
a) Influensa: til personer 65 år og eldre samt yngre risikogrupper.
b) Covid-19: til personer 65 år og eldre samt yngre risikogrupper.
c) Pneumokokksykdom: til personer født i 1960 eller senere fra det kalenderåret de fyller 65 år. Det vil i praksis si at man får tilbud om vaksine det året man fyller 65 år, men kan ta den senere hvis man ikke tar vaksinen akkurat det året.
– Vi kommer til å fortsette å jobbe med dette til alle boblene er over streken, og alle er mørkegrønne. Altså både anbefalt, med i program og offentlig finansiert som i barnevaksinasjonsprogrammet, sier hun.
Sunnere vekt og lavere blodtrykk – same shit?
Å leve bedre liv lengre, hjemme, vil være ressursbesparende for samfunnet og godt for den enkelte. Legemiddelindustriens bidrag der er blant annet blodtrykks- og kolesterolmedisiner, som sammen med røykelov, trening, kosthold og bedre behandling ved oppstått infarkt har bidratt til at dødeligheten av hjerteinfarkt har sunket med 90 % blant menn og 85 % blant kvinner siden 70-tallet.
– Og så blir det spennende å se om sunnere vekt med bidrag fra legemidler – kan påvirke folkehelsen i lignende omfang. Tenk om sunnere vekt med bidrag fra legemidler bidrar til økt aktivitetsnivå – og videre færre følgesykommer. Her er vi i tidlig fase enda, og dette er kontroversielt med til dels sterke meninger om dette er noe vi trenger. «Kan de ikke bare slanke seg ved å spise sunt og trene?» Men disse argumentene har mye til felles med de vi hørte om blodtrykks- og kolesterolmedisiner for 30 år siden: «Dette kan jo folk fikse sjøl hvis de spiser sunnere og begynner å trene». Så det blir interessant å følge med på hvordan dette ser ut om 30 år. Hvordan omtaler vi slankemedisinene da, sier Hausken Nordberg.
Den som lever får se.