På oppdrag fra Bristol Myers Squibb (BMS) har Oslo Economics kartlagt og sammenstilt tilgjengelig statistikk om offentlige legemiddelutgifter i Norge fra 2013 til 2024. Rapporten gir en transparent og presis fremstilling av samlede offentlige utgifter til legemidler i Norge fra 2013 til 2024. Formålet med rapporten er å bidra til en mer faktabasert og åpen diskusjon om utviklingen, og å styrke forståelsen av hvilke faktorer som driver utgiftene.
– Hvor mye penger det offentlige bruker på legemidler, og hvordan utgiftene har utviklet seg over tid er et viktig faktagrunnlag når beslutninger om helse og prioritering skal tas. Derfor har LMI en ambisjon om at denne rapporten skal videreføres og være et viktig utgangspunkt for framtidige diskusjoner, sier Barbara Suter, leder for Pasienttilgang i LMI.
Kort oppsummert viser rapporten at det er :
- Stabile utgifter til legemidler som andel av helseutgifter siden 2017
- Befolkningsendringer er en viktig driver for utviklingen
- Flere legemidler er tilgjengelig og hver enkelt bruker mer enn før
Variasjon i tallgrunnlag og kilder, har tidligere gjort det vanskelig å se hva som har vært utviklingen, og at misforståelser kan oppstå. BMS og Oslo Economics ønsker med rapporten å gi en korrekt og transparent gjengivelse av den faktiske utviklingen i de samlede offentlige utgiftene til legemidler basert på offentlige tilgjengelige data.
– Det er et behov for denne grundige gjennomgangen av data og kilder. I det samfunnet skal møte store utfordringer i helsetjenesten, er faktagrunnlaget for hvor mye det offentlige bruker på legemidler viktig. Det skal tas framtidige avgjørelser om tilgang til legemidler, både for små og store pasientgrupper. Da er det viktig å vite at kostnadene de siste årene har vært stabile, og at det i samme periode er det tatt i bruk store medisinske gjennombrudd til beste for pasienter og samfunn, sier Suter.
Rapporten viser at befolkningsendringer er en viktig driver for utviklingen. I tillegg er flere legemidler tilgjengelig, og hver enkelt bruker mer enn før.
– Flere eldre og flere tilgjengelige legemidler er de to viktigste driverne for at utgiftene til legemidler hoder tritt med veksten i utgifter til helse generelt. Det er viktig å ta med seg at det ikke er høy pris på nye legemidler ved innføring som driver kostnadene, sier Suter.
– Jeg vil også løfte frem at den økningen vi ser i behandling til sjeldne sykdommer er gledelig. Det er en ønsket utvikling, også fra norske myndigheter. Norge har støttet EUs orphan drugs-program som ble opprettet i 2000 for å stimulere til utviklingen av legemidler for å sikre at pasienter med sjeldne og alvorlige sykdommer skulle få bedre tilgang til effektive og godkjente legemidler.
I Norge er det et tredelt offentlig finansieringsansvar for legemidler, fordelt på folketrygden, kommunene og spesialisthelsetjenesten (de regionale helseforetakene)
- Legemidler utgjør 2,5 prosent av folketrygdens utgifter og har holdt seg stabil de siste årene.
- Legemidler utgjør 5,9 prosent av helseforetakenes samlede driftskostnader – og har gått ned siden 2013.
- Rapporten tar ikke for seg kommunes utgifter til legemidler, men viser til SSBs tall som viser at det var under én milliard kroner i 2024