Tilgang til legemidler i en mer usikker geopolitisk verden var tema i LMI-sjef Leif Rune Skymoens innlegg på Helselederforum 2026. Temaet for årets konferanse var I utrygge tider, er vi forberedt?
I et tredelt innlegg pekte Skymoen på sammenhengen mellom forebygging, beredskap og tilgang til legemidler – både i krise og dagens «normale» situasjon. Skymoen la vekt på at dagens geopolitiske situasjon øker behovet for beredskap, men også på at den utfordrer tilgangen til medisiner.
– En frisk befolkning er god beredskap. Legemidler, vaksiner og fungerende antibiotika er grunnleggende for både god folkehelse og samfunnets evne til å håndtere kriser, sa Skymoen.
Forebygging er god beredskap
I den første delen av innlegget løftet Skymoen frem vaksiner som et av de mest effektive og kostnadseffektive forebyggende tiltakene vi har. LMI har lenge arbeidet for å få på plass et nasjonalt voksenvaksinasjonsprogram, og nå for at programmet skal utvides til å omfatte alle vaksiner anbefalt av Folkehelseinstituttet.
Antibiotikaresistens, omtalt som «den stille pandemien», er en alvorlig trussel, som vokser ytterligere med skader i krig. Verdens helseorganisasjon har advart om at opptil 10 millioner mennesker kan dø årlig innen 2050 dersom utviklingen ikke snus.
– Norge er flinke til å bruke antibiotika restriktivt, men derfor er det også viktig at myndighetene sikrer tilgang til smalspektret antibiotika som vi er en av få land som benytter, og bidrar til utvikling av nye antibiotika. Her er det en klar markedssvikt, som myndighetene i Norge og andre land må bidra til å rette opp skal nye antibiotika komme på markedet, understreket Skymoen.
Den andre delen av Skymoen innlegg handlet om legemiddeltilgang i krise, krig og konflikt. Norge importerer det meste av legemidlene vi bruker, noe som gjør oss sårbare for brudd i globale forsyningskjeder.
– Legemiddelberedskap er en del av totalberedskapen. Norge må bli fullt ut en del av det europeiske samarbeidet og sikre tettere samarbeid mellom myndigheter og industri, sa Skymoen, og pekte på at Norge fortsatt står utenfor HERA og mangler avtaler mellom myndigheter og industrien om beredskapsproduksjon.
Helseberedskap en sentral del av totalforsvaret
Beredskap og sårbarhet ble også utdypet i den påfølgende panelsamtalen på scenen, der Skymoen møtte helsedirektør Cathrine Lofthus, sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen og spesialrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste, Siv Sørensen. Selv om forsvaret har egne helseressurser, er det det sivile helsevesenet som utgjør hoveddelen av helseberedskapen.
Iversen understreket at det er avgjørende at sivil sektor og forsvar «forstår situasjonen og alvoret likt», og at beredskapsplanlegging må omfatte også det usannsynlige med henvisning til Ukraina, der helseinstitusjoner og kritisk infrastruktur er rammet gang på gang. Helsetjenesten kan bli et mål i konflikt.
Skymoen pekte på at nettopp erfaringer fra Ukraina har vist betydningen av samarbeid mellom myndigheter og næringsliv, og at industrien blir en del av løsningen når samfunnets kapasitet settes under press.
Tillit er avgjørende
Samtalen ble ledet av redaktør Health Talk, Hans Anderssen, som spurte hva som er den største sårbarheten i en krisesituasjon. Panelet var samstemt: Tillit. Helsedirektør Lofthus pekte på at befolkningens tap av tillit til myndighetene raskt kan svekke evnen til å håndtere kriser.
– Å miste tillit er det mest alvorlige, sa helsedirektør Lofthus.
Skymoen fulgte opp med å understreke betydningen av tilliten vi har til myndighetene, til hverandre og også til vaksiner.
– Tillit til myndighetenes anbefalinger er avgjørende for høy vaksinasjonsdekning og en frisk befolkning. Det er også en forutsetning for god beredskap.