Det finnes et uutnyttet potensial i norsk helseindustri. Med bedre beredskapsavtaler og tettere nordisk og europeisk samarbeid kan vi sikre bedre tilgang til livsviktige legemidler, vaksiner og antibiotika. En slik kapasitet og egenproduksjon må bygges i fredstid dersom den skal virke i krise og mulig krig. Dette er ikke proteksjonisme – det er sikkerhetspolitikk, skriver kronikkforfatterne Henriette Jevnaker (LO), Leif Rune Skymoen (LMI), Frode Alfheim (Styrke), Harald Solberg (Norsk Industri) og Syvlia Brustad (Norsk senter for beredskap og helseindustri).
Vi trenger også en kommunal helsetjeneste som er bedre forberedt på store utfordringer ved en krise. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen minnet oss om betydningen av samspillet mellom militære og sivile krefter innen helse i vår Beredskaps- og helseindustrikonferanse i fjor. Han minnet oss om at vi bare har en helsetjeneste i Norge, og det er der saniteten også må hente ressurser i en krise eller krig, skriver de.
De foreslår noen prioriterte tiltak, som også vil være viktige temaer på Beredskaps- og helseindustrikonferansen 10. mars:
- Se sammenhengene mellom sivil og militær opprustning. Totalforsvaret står ikke støtt nok uten et sterkere sivilsamfunn og en motstandsdyktig helseindustri og annen industri.
- Gjør helseindustrien sterkere. Staten må sikre mer og bedre leveringssikkerhet gjennom bedre kontroll med tilstrekkelige lagre, beredskapsavtaler og en industripolitikk som gjør produksjon i Norge mer forutsigbar og lønnsom. Skal dette virke i krise og krig, må det være rigget i fredstid. En strategisk industri krever nye aktive valg i et offentlig-privat samarbeid. Vi må bygge mer helseindustri gjennom bedrifter vi allerede har, og vi må skape nye.