Resultatene fra årets Helsepolitisk barometer viser at mange nordmenn er urolige for hvordan presset sykehusøkonomi påvirker pasienttilgangen til behandling. Hele 62 prosent oppgir at de er bekymret for at dårlig sykehusøkonomi kan føre til strengere prioriteringer som kan gi utsatt innføring av nye medisiner og behandlinger
Av disse er 10 prosent bekymret på egne vegne, 14 prosent på vegne av pårørende, og 38 prosent for både seg selv og sine nærmeste. Kun 18 prosent sier at de ikke er bekymret, mens 20 prosent ikke ønsker å ta stilling.
Lav kunnskap om tilgjengelig behandling
Bekymringen om tilgang må også ses i sammenheng med at kun 15 prosent oppgir at de har tilstrekkelig kunnskap om hvilke medisinske behandlinger som er tilgjengelige for kreftsykdom. Dette tyder på at mange pasienter ikke er klar over hvilke behandlingsmuligheter de faktisk mangler tilgang til.
Økende press på helsetjenesten
Endringer i demografi, samt medisinsk og teknologisk utvikling, bidrar til et helsevesen i omstilling og med økende behov for kapasitet. Lange ventetider på behandling og diagnostikk, blant annet for skjelett- og muskelplager, er en betydelig utfordring.
Bekymringen for kapasitet går igjen i hele undersøkelsen. Mange peker på behovet for flere ansatte i helsetjenesten. Dette understreker behovet for å ta i bruk teknologi og legemidler som kan avlaste helsepersonell.
Svak tillit til legemiddelberedskap
Undersøkelsen avdekker også en delt tillit til myndighetenes evne til å sikre tilgang på medisiner i en krisesituasjon. 49 prosent har ganske eller svært stor tillit, mens hele 44 prosent har ganske eller svært liten tillit. At under halvparten uttrykker tydelig tillit, peker på et behov for å styrke beredskapen, og tilliten til systemet.
Sterk støtte til enklere vaksinering
På vaksineområdet er det bred enighet i befolkningen: 78 prosent mener politikerne må sørge for at vaksinering blir mer tilgjengelig.
Samtidig svarer 38 prosent at de ganske eller helt sikkert vil ta nye vaksiner som er medisinsk anbefalt, men ikke finansiert av det offentlige. 34 prosent sier de kanskje vil gjøre det, mens 19 prosent oppgir at de trolig eller helt sikkert ikke vil.
Vilje til eget ansvar og forventninger til myndighetene
Ifølge Kantar er befolkningen villig til å ta større personlig ansvar for egen helse, men forventer samtidig at myndighetene styrker innsatsen for å sikre et bærekraftig og likeverdig helsetilbud.
Undersøkelsen viser også at 28 prosent har opplevd redusert livskvalitet i nær familie som følge av sykdommer som kan forebygges, og at 15 prosent har opplevd tidlig død i nær familie grunnet sykdommer som kan forebygges.
Helse ses på som den største samfunnsutfordringen
Undersøkelsen viser tydelig at helse er det befolkningen oppfatter som den største samfunnsutfordringen. Samlet tegner undersøkelsen et bilde av økende bekymring for kapasitet, tilgang og prioriteringer. Det bekrefter igjen behovet for tiltak som kan sikre pasientene raskere tilgang til moderne behandling.