
Fremskrittspartiets Julia Brännström Nordtug, Kristian Eilertsen, Stig A. Abrahamsen og Anne Grethe Hauan fremmer torsdag et representantforslag i Stortinget om å justere terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten. Frp en justering fra dagens nivå på 275.000 kroner per kvalitetsjusterte leveår til 385.000 kroner per kvalitetsjusterte leveår. De viser til at det kan tilsi en økning i legemiddelbudsjettet i spesialisthelsetjenesten på rundt fire prosent.
– Det er positivt at Norge har vært en dyktig forhandler overfor legemiddelindustrien og har sikret norske pasienter nye, innovative medisiner til lavest mulig pris. Men dette må ikke skje på bekostning av pasienter som lider unødig eller dør tidligere fordi vi bruker for lang tid på å godkjenne nye medisiner, sier Brännström Nordtug til Dagens Medisin.
Hun mener Norge ikke kan risikere å prise seg ut av markedet og frykter at konsekvensen kan bli at legemidler ikke lanseres i Norge, og at kliniske studier ikke gjennomføres.
– Det er bra at Frp tar ansvar når oppfølgingen av Stortingets vedtak har uteblitt. En justering av terskelverdien er nødvendig for å sikre pasienter tilgang til innovasjon, sier administrerende direktør Leif Rune Skymoen.
LMI peker særlig på at dagens nivå kan hindre tilgang til nye behandlinger, spesielt innen områder med stort udekket medisinsk behov, og advarer om at Norge risikerer å falle bak sammenlignbare land dersom det ikke gjøres endringer.
Forslaget fra Frp-politikerne Julia Brännström Nordtug, Kristian Eilertsen, Stig A. Abrahamsen og Anne Grethe Hauan inneholder tre konkrete krav til regjeringen:
- Stortinget ber regjeringen snarlig justere terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten i tråd med prisutviklingen fra 2016-2025.
- Stortinget ber regjeringen årlig inflasjonsjustere terskelverdien basert på pris- og produktivitetsutviklingen i helsetjenesten frem til ny justert alternativkostnad basert på norske forhold er bestemt.
- Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan terskelverdien praktiseres i prioriteringsbeslutninger, og vurdere tiltak som sikrer bedre ressursbruk og raskere pasienttilgang til effektive behandlinger.