Det var den store hovedlinjen da Danmarks Ambassade i Oslo, Oslo Science City og Healthcare Denmark inviterte til symposium om nordiske helsedata, og hvordan vi sammen kan sikre gullet vårt. Eller oljen. Kjært barn har mange metaforer.
Enten det er gull eller olje: det har ingen verdi når det ligger nedgravd. Det må opp, foredles og skape verdi – for helsetjeneste, industri og pasienter.
EHDS setter press på Norden
European Health Data Space (EHDS) trer i kraft i 2029 og skal gjøre helsedata lettere tilgjengelig på tvers av Europa. Spørsmålet er hva dette betyr for Norden, som sitter på store, godt strukturerte helsedata.
Idar Kreutzer i NHO pekte på at andre land kan få tilgang til og bruke nordiske data til egne tjenester dersom vi ikke finner gode løsninger raskt. Håvard Kolle Riis i Folkehelseinstituttet understreket at EHDS i praksis åpner helsedataene for resten av Europa, og at det blir viktig å håndtere pågangen klokt.
Tilgangen går for sakte
God og rask tilgang til helsedata er et mål både i norske og danske strategier, men forskere må fortsatt ofte vente lenge på tilgang, eller får avslag fordi personvernregler tolkes ulikt. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland understreket at dette haster å løse, både for forskning, innovasjon og beredskap.
Hun pekte på at helsedata er viktig for samfunnets motstandskraft, og at Norden har et stort potensial til å styrke sin konkurranseevne dersom dataene brukes bedre.
Norden står sterkt
Nina Therese Hovland i Novo Nordisk Norge beskrev hvor digitalt avanserte de nordiske landene er sammenlignet med mange andre land. Hun minnet samtidig om at helsedata bare skaper verdi når de brukes aktivt, og at Norden er langt fremme sammenliknet med mange europeiske land.
Thomas Fredenslund i Danmarks Sundhetsstyrelse fortalte at Danmark jobber målrettet med ny organisering og styring av data, og at de er i gang med å implementere EHDS. Han kalte helsedata i Danmark «Fort Knox», men understreket samtidig behovet for å gjøre dataene mer tilgjengelige for forskning og life science.
Samarbeid gir resultater
Bjørn Atle Bjørnebeth ved Oslo universitetssykehus mente Danmark går foran på en måte som gjør det lettere for andre nordiske aktører å følge etter. Han advarte mot at industrien ellers kan velge andre land dersom Norden blir for vanskelig å samarbeide med.
I en egen panelsamtale ble det vist til konkrete eksempler på hvordan offentlig-privat samarbeid kan komme pasientene til gode. Ole Andreassen ved Universitetet i Oslo fortalte om forskning som kan bidra til tidligere demensdiagnose, mens Søren Brunak ved Københavns Universitet beskrev hvordan diagnosekoder og kunstig intelligens kan brukes til å støtte legene i å stille riktigere diagnoser.
Ikke bare råvareeksportører
Forskningsminister Aasland oppsummerte at Norden må gjøre sensitive data lettere tilgjengelig for forskning og innovasjon, men på en trygg måte som ivaretar personvern og følger europeiske regler. Hun understreket at målet må være at Norden blir en ledende helsedata-hub, ikke bare en råvareleverandør til Europa.