DMP på beredskapsbesøk hos Halden Pharma

En delgasjon fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) tok nylig turen til Halden for å høre mer om hvordan fabrikken ønsker å bidra til norsk beredskap.

Publisert 22. juni 2026
DMP, LMI og Halden Pharma på trappa foran fabrikken i Halden.

– Vi ønsker å vise dere hva vi gjør i dag, og hva vi kan gjøre i morgen, sa administrerende direktør Ian Cooper, da han og kollegene tok imot LMI og DMP.

DMP tok over det overordnede ansvaret for forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler og medisinsk utstyr i 2024, og har dette som ett av sine viktigste områder.

Et stort og viktig ansvar

– Dette er et ansvarsområde som kan holde en våken om natta, sa direktør i DMP, Trygve Ottersen.

Han var med på besøket sammen med områdedirektør for legemiddelforsyning og medisinsk utstyr, Kristine Romøren, områdedirektør for legemiddelvurdering, Sayeh Ahrabi, områdedirektør for regulatorisk og legemiddelbruk, Dag Jordbru, og seniorrådgiver for forsyningssikkerhet og beredskap, Ole Aars.

– Hvor passer produksjonen hos dere i Halden Pharma inn i det best mulige systemet vi kan ha for beredskap i Norge, lurte Ottersen på.

DMP fortalte litt om hvordan de jobber med beredskap, og at forsyningssikkerhet er deres hovedprioritet. De jobber med å konkretisere strategien i disse dager.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har det overordnede ansvaret for beredskapen som helhet, mens DMP altså har fått delegert ansvaret for legemidler og medisinsk utstyr. De rapporterer til Helse- og omsorgsdepartementet.

Mye kompetanse og arbeidskraft

Halden Pharma (tidligere Fresenius Kabi) har 680 ansatte og mer enn 50 års erfaring med sterilproduksjon. De er kontraktsprodusent (CDMO) og produserer dermed legemidler på oppdrag fra andre selskaper. Spesialiteten deres er IV-poser med infusjonsvæsker, plastampuller, plastflasker og plastkassetter med blant annet antibiotika, smertestillende, antikoagulerende og legemidler i geleform.

Rundt 90 % av det de produserer eksporteres ut av Norge, men ved krig eller krise finnes det muligheter for å omprioritere produksjonen.

– Vi har 3 – snart 4 – produksjonslinjer for IV-poser, der vi kan produsere 35-45 millioner IV-poser i året. I tillegg har vi 3 produksjonslinjer for blow-fill-seal-ampuller og én linje for desinfeksjonsmidler, i tillegg til isolatorer for aseptisk tilberedning på oppdrag fra Sykehusapotekene, fortalte Cooper.

I tillegg har fabrikken Norges største kommersielle lab, med 90 ansatte som jobber blant annet med validering av analytiske metoder, produksjon og testing av stabilitetsbatcher, samt optimalisering av eksisterende formuleringer.

Ønsker avtale med myndighetene

De ønsker å bidra til beredskapsproduksjon, men er da avhengig av en avtale med myndighetene. Det tar nærmere ett år å omstille legemiddelproduksjon fra å produsere til vanlig og til å produsere andre produkter.

På møtet fikk man avklart at Halden Pharma vil bidra til produksjon av f.eks produkter på NATOs liste over kritiske legemidler. Cooper presiserte også at det de snakker om er produksjon i krig eller krise, ikke for å forebygge generell forsyningssikkerhet per se.

– Hvis det er en kortvarig krise, er beredskapslager løsningen. Da kjøper man seg litt tid til man er tilbake til normalen. Men et lager varer bare i 3-6 måneder, så ved krig eller lengre kriser trengs begge deler: både lager og produksjon, sa Cooper.

DMP på sin side ønsket seg produkter med lengre holdbarhet, med tanke på lager, og at produsenter som Halden Pharma tar en mer aktiv deltakelse i Critical Medicines Act-debatten og hva konkret de kan bidra med.