Hvordan kan helsetjenesten organiseres og styres slik at pasientene får bedre og mer helhetlige forløp – samtidig som samfunnet får bedre utnyttelse av ressursene?
Det var hovedspørsmålet da flere av LMIs medlemmer samlet aktører fra helsetjenesten, pasientorganisasjoner og myndigheter til debatt under Arendalsuka.
Et gjennomgående budskap var at dagens system i for liten grad fanger opp gevinstene av nye behandlinger og innovasjoner. Kostnadene kan komme i ett budsjett, mens gevinstene oppstår et annet sted – for eksempel gjennom færre sykehusinnleggelser, bedre livskvalitet eller at flere kan stå lenger i arbeid.
Erfaringene med TNF-hemmere mot revmatisme ble trukket frem som et eksempel på at nye behandlinger kan endre hele pasientforløp. Bedre behandling har blant annet bidratt til kraftig redusert behov for revmakirurgi. Samtidig ble det understreket at gode resultater krever tett samarbeid mellom klinikere, myndigheter og andre aktører.
Bedre bruk av data, sterkere insentiver og raskere innføring av innovasjoner var andre sentrale temaer. Flere pekte på behovet for å se helseutgifter i et bredere samfunnsperspektiv. Gevinsten av god behandling kan blant annet være at mennesker holder seg friske, unngår uførhet og kan stå lenger i arbeid. Et eksempel fra astmafeltet viste hvordan bedre behandling og rehabilitering kunne gi en pasient flere tiår i arbeidslivet.
Flere pekte på at forebygging må få en større plass. Målet bør være å gå fra et «sykevesen» til et «helsevesen», sa Guro Birkeland, generalsekretær i Astma- og allergiforbundet. Hun trakk blant annet frem RS-vaksinasjon som et eksempel på tiltak som kan gi både bedre helse og samfunnsøkonomiske gevinster.
– Hvert år blir 1000-2000 spedbarn innlagt på intensivavdelinger i Norge – noe som kan unngås med en enkel vaksine. En kostnad som er relativt begrenset i forhold til prisen det koster å ha så mange barn – og deres foreldre – innlagt i flere dager. I tillegg får 30-40 % av disse barna langvarige luftveisplager, og mange av dem får astma. Det er en livslang sykdom som altså enkelt kan forebygges med RS-vaksine. Der er AS Norge for dårlig. Så vi må gjøre de gode vurderingene på hva vi kan forebygge, og bruke penger på det. Det er den pukkelkostnaden som ble nevnt i den politiske debatten: når man først kommer over den, er man et helt annet sted. Man vil se det på helsebudsjettet og på NAV-budsjettet. Vi mangler ikke tiltak, vi mangler ikke kunnskap. Vi mangler bare at det tas i bruk og settes i system, sa Birkeland.
Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI, stilte spørsmålet om vi kan ta oss råd til å ikke ta hensyn til langtidseffektene av å ta nye innovasjoner i bruk.
– Som samfunn blir det vanskeligere og vanskeligere å se bort effekten på andre budsjettområder. Samtidig er det viktig å minne om at legemidler utgjør 6 % av kostnadene i helsetjenesten, mens over halvparten av tiltakene etter Prioriteringsmeldingen kom på legemiddelområdet, der man allerede har full kontroll på kostnaden. Hvis det var min butikk ville jeg lagt mer krefter i de 94 andre prosentene av helsebudsjettet for å komme noen steg nærmere den samme kontrollen som man har på legemiddelutgiftene, sa Skymoen.
Møtet ble arrangert av AstraZeneca, Pfizer, GSK, Abbvie, Roche, ALK, Boehringer Ingelheim og Eli Lilly Norge.
Se hele møtet i opptak her: Klarer helsetjenesten å ta ut de reelle gevinstene ved nye innovasjoner?